Skuffende, Agenda!
Mitt råd til gode sosialdemokrater er at det ikke bare er forbrødring mellom by og land som er viktig for å bevare tilliten til et liberalt demokrati (og til Ap). Det samme gjelder tilliten mellom næringslivseiere og arbeidstagere, mellom kapital og fagbevegelse.
Publisert: 5. september 2021
Leder i tankesmien Agenda, Trygve Svensson, driver spinn og uanstendiggjøring av politiske motstandere.
Tankesmien Agendas leder, Trygve Svensson, har gjort seg noen tanker i VG om Dagens Næringslivs avsløring av et hemmelig riking-nettverk. Svenssons tanker er titulert «Vis meg dine venner». Prikk, prikk, prikk. For selv om ordtaket ikke er fullstendig gjengitt, er jo budskapet der: Det hemmelige riking-nettverket antyder hva de borgerlige partiene egentlig mener og er.
Som borgerlig er det et annet ordtak som kommer meg i hu, den om å befris fra sine venner og så videre. Etter saken til DN å dømme, handler dette hovedsakelig om personer i en gruppe som, så lenge jeg kan huske, har vært langt ute politisk. Sånn sett er det ingen egentlige overraskelser i DNs sak. Moderate, fornuftige folk ser det.
Men hvor representative er egentlig de som har skrevet dumme ting i en lukket gruppe? Legg til at de fleste som er med der ganske sikkert er der av mer eller mindre tilfeldige grunner og aldri er aktive. Hvor mye kan man i det hele tatt vektlegge kuriose grupper i sosiale medier?
Det er skuffende, men ikke helt overraskende, at Agenda presser sitronen ut av en sak som dette. En del må nok tilskrives valgtaktikk, noe til god gammeldags skadefryd, men det er til å mistenke at man, selv et stykke inn i sosialdemokratiet, nå er fanget av en vedvarende retorikk som har preget valgkampen.
Til å være en sentrum/venstre-tenketank er det forbløffende å se at de maler fra en slags palett snytt ut av bøkene til Stieg Larsson (trigger warning: her karikeres det!): Næringsliv styrt av rike fascistoide menn som hatet kvinner, elsket militærkupp, badet i penger og som spratt champagne-korkene da Palme ble skutt.
«Den kommer på verst tenkelige tidspunkt i valgkampen for Høyre, en uke igjen før valget», skriver Svensson på Facebook, og siterer deretter DN: «Flere av gruppens deltagere er også blant dem som gjerne blir kalt «Høyres rike onkler», altså de som bidrar til å finansiere valgkampene til Høyre. Analyser av deltagerregisteret viser at flere av deltagerne har bidratt med til dels store beløp også til både Fremskrittspartiet og Venstre.»
Nå skal ikke jeg legge meg opp i hva partiene tenker om slike bidragsytere eller om de virkelig bidrar til Høyres valgkamp. De fleste partier er vel glade for bidrag og bruker neppe tid på å filtrere giveres politiske og moralske standard. Det er uansett ikke der problemet med Svenssons vinkling ligger. Det urene travet ligger i den temmelig utilslørte måten å fordele skyld ved besmittelse.
For Svensson driver spinn og uanstendiggjøring av politiske motstandere. Hadia Tajik er omtrent på samme sporet og skriver på Facebook om finanseliter i panikk for Arbeiderpartiet. I Oslo forteller Raymond Johansen oss om Gordon Gekko fra filmen Wall Street. Nevnt blir ikke at en del av det samme miljøet i gruppa er omtrent like nådeløse og sjikanøse mot Erna som mot Jonas. Og det er visst Senterpartiet, altså partiet som sosialdemokratiet vil gå i regjering med, som er det foretrukne partiet der inne. Selv har jeg blitt omtalt som noe av en venstrerabiat på sosiale medier av folk i den omtalte gruppa. Poenget er at slikt som dette er outrert og langt unna det virkelige politiske livet. Langt unna det sentrum (i vid forstand) Agenda hevder å tilhøre. Langt unna vanlige folk. Til og med langt unna de aller fleste med penger på bok.
Hvorfor kan det ikke heller sies at dette var riktig ille, men heldigvis ikke representativt for norske bedriftseiere og næringslivsledere? Er det noe som sitter veldig langt inne?
En del av Svenssons skriverier avslører dessuten en nesten konspiratorisk forestillingsverden. Sånn sett dukker Stieg Larsson opp igjen. Svensson leser DNs sak inn et større bilde, der rike maktfolk påvirker politikken gjennom hemmelige nettverk. Dette altså om en klønete, løst sammenrasket gruppe på sosiale medier med innslag av politisk idioti, også Arbeiderparti-hat, men som nesten hvem som helst kan melde seg inn i og dermed få innsyn i. Svensson mer enn antyder at gruppa til og med kan være avgjørende for valget, hvis valgvinden skulle snu. «De med mest penger har ergo mest makt til å påvirke valgresultatet gjennom donasjoner», skriver Svensson, og hadde han sett litt mer prinsipielt klarsynt på dette, ville han kanskje tatt med de flere titalls millionene Ap mottar i støtte fra blant annet LO.
Det moderne sosialdemokratiet er kjent for å være en brobygger mellom offentlig og privat sektor, mellom finansnæring og industri. Det er lenge siden sosialdemokratiet fremsto som doktrinære antikapitalister (de rike er slemme og griske og bidrar ikke til noe som helst).
Ikke at de har beveget seg tilbake dit, men det er noe i retorikken, hausset frem av Rødt og til dels SVs ekstremt nedsettende snakk om helt vanlige borgere som driver næringsvirksomhet, som Agenda, muligens Ap, ser ut til å spinne videre på i valgkampmodus.
Mitt råd til gode sosialdemokrater er at det ikke bare er forbrødring mellom by og land som er viktig for å bevare tilliten til et liberalt demokrati (og til Ap). Det samme gjelder tilliten mellom næringslivseiere og arbeidstagere, mellom kapital og fagbevegelse. Selve fundamentet i trepartssamarbeidet og den nordiske modellen, så å si. Agenda selv har jo en hyggelig storkapitalist som viktigste bidragsyter.
Vi er mange i båten, og båten gynger. Da bør vi være varsomme med å la oss praie av ytterkantene.
Innlegget er publisert i VG 3.9.2021.
Relatert
Oslo Freedom Forum 13. – 15. juni 2023
J.K. Rowling legitimerer ikke høyreekstremisme
Hvem bygget det norske demokratiet, sa du?
Russisk propaganda: Når historien biter
Industri og forsvar er det Europa trenger
