Skatt og avgifter

Små og mellomstore bedrifter står bak flertallet av nye jobber i Norge. Dette notatet viser hvem som faktisk skaper jobbene og hvorfor rammevilkårene for norsk privat eierskap er avgjørende.

Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.

Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.

Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.

Regjeringens forslag til statsbudsjett vil føre til at all realavkastning vil gå til å betale skatt. Det vil ikke gi rom for verken levekostnader eller investeringer i norskeide bedrifter.

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.

Dette notatet foreslår en alternativ innretning av skatteregimet for vindkraft der kommunene kompenseres med en naturressursskatt og en arealbasert naturavgift, som kan bidra til å øke den lokale oppslutningen rundt nye vindkraftprosjekter.

Dette notatet presenterer hva skatteparadis er, og hvordan de også kan brukes til legitim aktivitet i den internasjonale økonomien.