Finanspolitikk

Tiden for liksom-kutt er snart over. Om noen år kan det bli snakk om ordentlige kutt. Kristin Clemet i Dagsavisen.

Ifølge Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er det mer effektivt å bruke budsjettpenger på kjøp av varer og tjenester enn skattekutt i kampen mot arbeidsledigheten. Dette gir ikke et riktig bilde, skriver Steinar Juel og Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.

De siste statsbudsjettene er for ekspansive og viser at regjeringen ikke prioriterer godt nok, i kontrast til hva de borgerlige partiene bar bud om før valget i 2013. Lars Gauden-Kolbeinstveit på Minervanett.no.

Den neste stortingsperioden blir antagelig den siste, før man må begynne å stramme inn på offentlige utgifter. Nettopp derfor burde partiene allerede før valget i 2017 begynne å diskutere reformer som kan forberede det norske samfunnet på hardere økonomiske tider. Eirik Løkke i Finansavisen.

Det er for lettvint når opposisjonen på Stortinget sier at de store pengene sløses bort på skattelettelser. Steinar Juel og Haakon Riekeles i Bergens Tidene.

Vi bør være forsiktig med enda større pengebruk over statsbudsjettet. Omstillingene er i gang og må ikke bremses. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Se foredrag av Kristin Clemet på perspektivmeldingens oppstartseminar 22.1.2016.

Nedgangstidene vestlige økonomier gjennomlever, er de mest alvorlige på 80 år. For å bekjempe krisen og hindre gjentakelser, må vi hente frem perspektiver formulert i kjølvannet av 1930-tallets depresjon, og supplere med senere innsikter. Andreas Hardhaug Olsen i Klassekampen:

"Regjeringen har lagt frem et forslag til statsbudsjett hvor oljepengebruken er på rekordhøye 195 milliarder kroner. Haakon Riekeles i E24 om hvorfor det ikke kan forsvares:

"De siste ti årene har norske politikere brukt enormt mye penger. Det er ikke bærekraftig." Kristin Clemet i Vårt Land:

"Regjeringen har nylig lekket det som antagelig er en av statsbudsjettets største utgiftsøkninger, nemlig at gifte og samboende pensjonister i snitt får 8000 kroner mer, til en totalkostnad på nesten tre milliarder kroner i 2017. Dette fremstår som en svært merkelig prioritering, både i lys av den økonomiske situasjonen og Regjeringens mål om å føre en mer vekstfremmende politikk." Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv:

"Oljeinntektene faller, arbeidsledigheten stiger og opposisjonen krever. Regjeringen bør gjøre så lite som mulig", skriver Mats Kirkebirkeland i Minerva.

"En beslutning om å trekke oljefondet ut av kullselskaper kan skape en ny og farlig presedens for en økt politisering av fondet", skriver Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.

"Tiden er inne for det tunge omstillingsarbeidet – med mindre det hele får smuldre bort i særinteresser og hjertesaker", skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

"Den største politiske utfordringen er sannsynligvis prioritering. Knapt noen nordmenn husker en politisk situasjon der man virkelig har måttet prioritere på offentlige budsjetter. Men det kan bli realiteten om noen år," skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

"Redusert skattenivå gir avkastning i en mer robust og nyskapende norsk økonomi og høyere velstandsnivå. Det igjen bygger opp under skatteinntektene over tid," skriver Villeman Vinje hos E24.no.

"Som jeg har skrevet om i Har vi råd til fremtiden, er det produktiviteten som vil avgjøre hvor velstående vi blir, hva vi kan klare å finansiere, og hvordan vi best mulig kan omstille økonomien til å bli mer klimavennlig. Statsbudsjettet bør følges opp med en produktivitsforbedringsplan. Neste års budsjett bør vise oss hva som er gjort," skriver Mathilde Fasting.

"En synliggjøring av produktivitetsveksten i offentlig sektor er fornuftig av flere grunner. Det vil kunne hjelpe til med å prioritere og tydeliggjøre overfor velgerne hvilke valg fellesskapet egentlig har. I tillegg vil det synliggjøre det gode arbeidet som gjøres i offentlig sektor, som ofte helt urettmessig blir beskyldt for å være ineffektiv og unødig byråkratisk," skriver Kristin Clemet i DN.

"Finansavisens Ole Asbjørn Ness omtaler ofte Civita og meg negativt. En av omtalene sto å lese 10.5. Bakgrunnen er beregninger SSB har foretatt. Ness’ påstand er at vi ikke har forstått disse og derfor gjengir SSB feil, og at sannheten er helt motsatt. Men det er den ikke," skriver Kristin Clemet i Finansavisen. Clemet svarer også om debatten om Regjeringens handlingsrom.

"Arbeiderpartiets Hilde Singsaas mener (Dagsavisen 23/4) at jeg tar feil når jeg skriver at statsbudsjettet har økt med 400 milliarder kroner siden 2005. Dette er ikke feil. Selv Singsaas skriver at det «i og for seg er riktig»," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen, i debatten om statsbudsjettet.

"Veksten i de offentlige utgiftene kan ikke fortsette", skriver samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, på Aftenposten.no. "Perspektivmeldingen viser at de valg den rødgrønne regjeringen har gjort i de siste to stortingsperiodene har bidratt til å svekke velferdsstatens langsiktige bærekraft".

I sin nye rapport om norsk økonomi peker OECD på at de økende boligprisene og nordmenns voksende gjeld burde gi grunn til bekymring. For å bedre økonomien foreslår organisasjonen å fjerne rentefradraget. Civita-rapporten "Skattereform for arbeid og økt velstand" viser hvordan man kan fjerne rentefradraget på en måte som både vil være sosialt akseptabel og best mulig for boligeiere og næringsliv.

Dette innlegget, skrevet av samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civita, gir noen refleksjoner over Stoltenberg II-regjeringens budsjettforslag for 2012, og over noen argumenter som har vært fremmet i debatten etter at det ble presentert. "Budsjettet er nøytralt, ikke stramt," skriver Vinje. "I tillegg følger det i liten grad opp handlingsregelens intensjoner."