Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Skattelettelser og arbeidsplasser

Ifølge Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er det mer effektivt å bruke budsjettpenger på kjøp av varer og tjenester enn skattekutt i kampen mot arbeidsledigheten. Dette gir ikke et riktig bilde, skriver Steinar Juel og Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.

Haakon Riekeles
Steinar Juel

Publisert: 3. juni 2016

20. mai var det store oppslag media om en beregning Arbeiderpartiets stortingsgruppe hadde fått utført av Statistisk sentralbyrå (SSB). Ifølge Aps leder Jonas Gahr Støre viste beregningene at det å bruke budsjettpenger på kjøp av varer og tjenester (offentlig konsum), er 70 ganger mer effektivt mot arbeidsledighet enn skattekutt. Dette gir imidlertid ikke et riktig bilde av det SSB rapporterte tilbake til Arbeiderpartiet på deres bestilling.

Det er heller ikke et godt grunnlag for å foreslå enda høyere vekst i offentlige utgifter enn det Regjeringen har lagt opp til.

Det SSB gjorde på oppdrag fra Arbeiderpartiet, var å se på sysselsettingseffektene og effekter på ledigheten av tre alternative måter å bruke ti milliarder kroner på i 2016.

• Økt offentlig forbruk, det vil si i hovedsak å ansette flere i offentlig sektor

• Økte offentlige investeringer

• Skattelette for brede grupper av befolkningen

Når man i modellberegningene forutsetter at tiltakene iverksettes med en gang i 2016, så viser de at offentlig forbruk har 70 ganger sterkere sysselsettingseffekt enn skattelettelser – men kun det første året.

Forskjellene i sysselsettingseffekt avtar kraftig etter det første året, og i det fjerde året (2019) blir sysselsettingseffekten av økt offentlig forbruk i 2016 snaut fire ganger høyere enn av skattelette. Men som SSB skriver i brevet til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, er det lite realistisk å tenke seg at man allerede fra januar det første året greier å heve antall ansatte i offentlig sektor og offentlig innkjøp til et nivå som tilsvarer et ekstraforbruk på ti milliarder kroner i år.

Beregningene overdriver derfor trolig førsteårseffekten av å øke offentlig forbruk, mens det ikke er noen tilsvarende forsinkelse på effektene for skattelette.

Det er elementær lærebok­teori for samfunnsøkonomer at økt offentlig forbruk gir relativt rask og sterk kortsiktig effekt på sysselsettingen. Det skyldes at økt offentlig forbruk i all hovedsak betyr flere offentlige ansatte. Skattelettelser virker mer indirekte på sysselsettingen.

Forbrukerne øker forbruket gradvis, noe som gir flere ansatte i mange næringer. Men fordi noe av forbruket importeres, og noe av det forbrukerne betaler for forbruket, kommer inn til staten igjen i form av moms og andre avgifter, blir den samlede sysselsettingseffekten mindre. Noe av skattelettelsene spares også, noe som på sikt kan gi høyere investeringer.

Når et land opplever en kortsiktig konjunktursvikt, kan offentlig forbruk brukes som motkonjunkturtiltak, men det må være tidsavgrenset og målrettet. I praksis er dette ofte vanskelig å få til, hvilket er en av årsakene til at renten er definert som et førstelinjeforsvar.

Arbeiderpartiet har rett i at skattelette heller ikke egner seg som et midlertidig tiltak mot ledighet, i den grad noen har påstått det. Hvis det derimot brukes som et tiltak for å gjøre det mer lønnsomt å eie og investere i næringsvirksomhet i Norge, og til å stimulere til arbeidsinnsats, så kan det bidra til omstilling og økt velstand på sikt.

Norge står i dag overfor en blanding av konjunktursvikt og strukturelle endringer. Det betyr at myndighetene både må tenke kort- og langsiktig. Hvis en bare er opptatt av å redusere ledigheten på kort sikt, hindrer man de strukturendringene alle er enige om må til.

Noe av dette illustreres faktisk i SSBs beregninger. SSB skriver i brevet til Arbeiderpartiet at økt offentlig forbruk «svekker den kostnadsmessige konkurranseevnen», og at sysselsetting utenfor offentlig forvaltning går noe ned. Det gjør at den samlede sysselsettingen faktisk også svekkes etter oppgangen det første året eller to.

Å føre en politikk som gir forverret konkurranseevne vil være uheldig for de omstillingene norsk økonomi nå er inne i. Det er overraskende at Arbeiderpartiet, som har pleid å legge vekt på å bevare konkurranseevnen til norske private arbeidsplasser, ser bort fra dette i jakten på kortsiktige politiske gevinster.

Problemet i dag er ikke for lav vekst i offentlig forbruk, snarere tvert imot. Årets vekst kan ikke fortsette dersom vi skal lykkes med omstillingene i økonomien.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv tirsdag 1. juni 2016.

Publisert: 26. august 2022
Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre Offentlige utgifter Omstilling SSB
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

skatt penger
Mathilde Fasting

Formuesskatten er et problem

Formuesskatt svekker risikotaking og påvirker norsk økonomi negativt.
FormuesskattSkatt og avgifter
bøker skole
Oda Oline Omdal

Den norske skolen har sviktet

Kunnskapsdepartementet bær undersøke om den lange sommerferien bidrar til læringstap.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Millitære, forsvaret, støvler, uniform
Per Christiansen

Det europeiske forsvarsfellesskap, 1952

Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
skole lærer
Kristin Clemet

Fortjener en bedre debatt

Kristin Clemet svarer Axel Fjeldavli.
Private i velferdenSkolepolitikk
sykehus, sykepleiere
Aslak Versto Storsletten

Private bør involveres mer i den offentlig finansierte helsetjenesten

Sykepleiere er opptatt av valgfrihet, og helsetjenestene kan bli mer produktive. Derfor bør private involveres mer i den offentlig finansierte helsetjenesten.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Mathilde Fasting

Gode relasjoner med EU må bygges på mer enn gass

Forholdet mellom Norge og EU er godt og bygger på tre pilarer; for det første energi og det grønne skiftet. For det andre sikkerhet og Norges posisjon i Arktis, og for det tredje felles verdigrunnlag. Dette mente EUs kommissær for økonomi da han besøkte Norge nylig.
Økonomi og velferdEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo