Integrering

Jeg er blant dem som har forandret mening i deler av innvandrings- og integreringspolitikken.

Velferdsordninger er til for mer enn integrering. Shazia Majid er for enøyd i synet på kontantstøtten.

Hvem definerer hva det vil si å være norsk? Og når er man norsk nok? Er god integrering ensbetydende med at alle skal bli mest mulig norske? Hvor vellykket er norsk integreringspolitikk, og hvem har ansvaret for integreringen? Se video fra Civitafrokost 24. september:

Forslagene fra FrPs innvandrings- og integreringsutvalg om skjerpede straffesoner fremstår som lettvint populisme. Det er ikke FrP alene i norsk politikk om å drive med, skriver Torstein Ulserød i VG.

Kompleksiteten i det norske samfunnet må vi ta høyde for når vi diskuterer innvandring, integrering og tillit. Lars Kolbeinstveit i Dagbladet.

I debatten om det flerkulturelle samfunn forveksles ofte toleranse med relativisme, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Fremdeles gjelder det jeg trakk frem i min rapport om arbeidsinnvandring: Arbeidsinnvandrere kommer til Norge fordi de ser muligheter til arbeid med bedre lønn og arbeidsforhold enn det de har i sitt hjemland.

«Det er grunn til å være bekymret for noen elementer i befolkningsutviklingen. Men det er uholdbart å dele befolkningen inn i én ønsket og én uønsket del», skriver Haakon Riekeles.

«Hvorvidt minoriteter opplever sosial mobilitet, vil fremover være den viktigste indikasjonen på om vi lykkes med integrering. Da er utdannelse nøkkelen», skriver Mathilde Fasting.

«Venstre, KrF og Fremskrittspartiet bør gå fra retorikk til politikk i innvandrings- og integreringsspørsmålet», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

Sammenhengen mellom stram innvandringspolitikk og god integrering har hatt bred politisk oppslutning, og det bør den på mange måter fortsette å ha, uavhengig av hva man mener om Listhaug.

"Felles for alle jeg har snakket med, er at de har en sterk vilje til å lykkes, og at de har jobbet hardt for å få det til," skriver Mathilde Fasting.

1. februar la Brochmann 2-utvalget frem sin utredning om innvandringens konsekvenser. I den anledning inviterte Civita til et frokostmøte med nordiske perspektiver på innvandringen. Se video fra møtet her!

"Civitas notat om islamsk finans trekker frem både det positive og det negative, men slik balanse er åpenbart ikke i tidens ånd," svarer Torkel Brekke.

Det er grunn til å tro at kultur spiller en større rolle enn fremtidsoptimistene har forestilt seg – både for de som kommer til Europa og de som allerede bor i Europa. Bård Larsen på Minervanett.no.

"Vi trenger mange veier til bedre integrering av flyktninger i arbeidslivet. Derfor blir det feil å ensidig fokusere på ett spor, som Ola Rydje fra Agenda tar til orde for", skriver Haakon Riekeles i Dagbladet.

"En av grunnene til at de religiøse skolene vi har i dag, fungerer så bra som de gjør, er at vi allerede har gode kriterier." Kristin Clemet i Vårt Land.

"Vi trenger en mer offensiv integreringspolitikk som anerkjenner flyktningers potensial og som bygger på prinsippet om arbeidslinjen. Kvalifiseringstiltakene bør starte tidligst mulig og være mer arbeidsrettede," skriver Mathilde Fasting og Haakon Riekeles i Aftenposten.

"Det finnes mye forskning som viser positive effekter av å eie egen bolig. Man skal ikke utelukke at boligpolitikken har hatt noen uintenderte positive virkninger på integreringspolitikken" Kristin Clemet i Vårt Land:

"Migrasjon gjør altså religion både sterkere og svakere. Men hindrer religion integrering? Eller kan religion tvert imot være noe som gjør integrering enklere?" Torkel Brekke skriver i Dagens Næringsliv.

"Fosli lyfter fram røyster som er heilt naudsynte å få fram om me skal forstå korleis det fleirkulturelle samfunnet verkar, og kva som konkret skaper integreringsproblem, og kva som kan gjerast for å løysa problema," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dag og tid.

"På tross av proklamasjoner om det motsatte: Det er ikke lett å se hva Aftenposten er uenig med oss i når det gjelder å beskrive levekårsforskjellene i Oslo." Erik Nordbø og Kristin Clemet i Aftenposten.

"Hvis etterkommerne av innvandrere, i gjennomsnitt, gjør det mye dårligere enn befolkningen generelt, kan det være et signal om at vi er i ferd med å få en ny, permanent underklasse. Skal man bekjempe en slik utvikling, er skolen viktig," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Norge sløser med ressurser og går glipp av verdifull kompetanseheving fordi altfor mange høyt utdannede innvandrere ikke får relevant jobb," skriver Mathilde Fasting hos Minerva. "God integreringspolitikk og god utnyttelse av innvandreres kompetanse betyr sosial jumping for dem som kommer til Norge. Men det avhenger av at vi benytter oss av det innvandreren har i bagasjen."

"Det som blir spennende fremover er å følge fødselsmønstrene til døtre av innvandrere. Så langt viser det lille, men voksende, grunnlaget man har, at de nærmer seg norske kvinners fruktbarhetsnivå etter bare en generasjon. Utviklingen for østeuropeiske kvinner blir også viktig," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Gjennom å legge til rette for innvandring og god integrering, og sørge for at innvandringen bidrar til nye arbeidsplasser, kan kommunene gjennom innvandring oppnå bedre resultater også for resten av befolkningen," skriver Mari Mamre i VG: "Mange kommuner klarer å kombinere høy innvandring eller høy innvandrerandel med svært gode resultater. Dette kan ha betydning for politiske prioriteringer i kommunene."

Hva har innvandringen betydd for norske kommuner? Har de lyktes eller mislyktes i å integrere innvandrere og med å utnytte befolkningsveksten til å skape nye arbeidsplasser og ny optimisme? Denne rapporten ser på disse spørsmålene. Vi finner at innvandring i seg selv ikke er særlig utslagsgivende for suksess i den ene eller andre retningen. Om noe gir innvandring litt høyere sjanse for suksess.

"Hvordan innvandrere til Norge kan integreres bedre, er et viktig spørsmål i denne valgkampen, slik det har vært i de fleste valgkamper de siste tiårene. Innvandrere (og andre) kan vanskelig ”integreres” på alle områder. For å oppnå god integrering, må politikerne konsentrere seg om det de kan og bør påvirke, først og fremst arbeidsdeltakelsen," skriver Marius Doksheim.

"Tallene kan kanskje heller ses på uttrykk for en «trade off», hvor muslimene aksepterer at det er norske skikker og tradisjoner som skal være utgangspunktet for lovene, men at de til gjengjeld ber om at disse lovene som har et annet utgangspunkt enn det de strengt tatt kunne ønske seg, ikke håndheves så strengt overfor dem som overfor andre," skriver Morten Kinander hos NRK.

"En av de viktigste forutsetningene for at innvandrere skal oppleve sosial jumping, er å lære norsk. Ikke overraskende er språkkunnskaper vesentlig for å bli integrert på det norske arbeidsmarkedet," skriver prosjektleder Mathilde Fasting i Språknytt.

"I Morgenbladet 16. november hevdet Sten Inge Jørgensen at multikulturalismen står relativt svakt i Norge. Det tror jeg han har rett i, men det avhenger av hvordan man definerer begrepet multikulturalisme", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Morgenbladet.

Hvordan går det med integreringen av innvandrere i Norge? Går integreringen i hovedsak bra eller er integreringspolitikken mislykket? Se film fra frokostmøtet med barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga-Marte Thorkildsen (SV), byråd for kultur og næring i Oslo, Hallstein Bjercke (V), varaordfører i Oslo Libe Rieber-Mohn (Ap) og og styreleder i LIM Tina Shagufta Kornmo.

Alghasi, Eide og Hylland Eriksens nye bok om Groruddalen er tørr, og den gir ingen svar eller nye tanker om integrering eller byutvikling, skriver Marius Doksheim i Minerva.

I integreringsdebatten både hylles og kritiseres det multikulturelle samfunn. Finnes det en motsetning mellom det multikulturelle samfunn og et samfunn med liberalt demokrati? Dette notatet trekker opp noen liberale linjer og ideer med tanke på utviklingen av et mer flerkulturelt samfunn. I tillegg er notatet ment som en liberal kritikk av multikulturalismen som ideologi.