Ytringsfrihet
AKTUELT INNEN YTRINGSFRIHET
Yascha Mounk on tolerance, liberty and identity
IdeerIdentitetspolitikkYtringsfrihet
Kjersti Løken Stavrum: Uhørt! – angsten for det frie ord
Kjersti Løken Stavrums friskmelding av det norske ordskiftet er godt ment, og tidvis vel utført, men mangler analytisk beredskap. Eller for å si det på en annen måte: Alt kan se bra og fint ut, helt til det plutselig ikke er det lenger.
(Anti)Antiwoke?
Hvordan har begrepet woke fått så stor oppmerksomhet? Er debatter om woke avsporinger fra det som virkelig burde bekymre oss? Les essay fra Bård Larsen om antiwoke og den amerikanskdominerte kulturkrigen.
Identitetspolitikk
7
feb
onsdag 7 februar 2024 kl. 18:00
Bør vi tolerere de intolerante?
Bør ytringsfriheten være ubegrenset? Eller er det riktig å kansellere noen? Velkommen til nytt møte i Ytringsfrihetsforum onsdag 7. februar kl.18.00.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Ytringsfrihetens infrastruktur er under press
Betalingsmurer kan bidra til et digital klasseskille, skriver Arnfinn Pettersen i Human-Etisk Forbund, Morten Guldberg i Dømmekraft og Eirik Løkke i Civita.
YtringsfrihetMedia
Det er for sent å forby koranbrenning
Et forbud mot bokbrenning uten at det forelå en situasjon ville hatt liten betydning for demokrati, ytringsfrihet, verdikamp og sikkerhet. Men vi har nå en situasjon som gjør at en lovendring vil få farlig betydning.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Ytringsfrihet, koranbrenning og svensk medlemskap i NATO
Hvor langt bør vestlige demokratier strekke seg for å forsvare liberale prinsipper?
InternasjonaltInternasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk
Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.
SkolepolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Ytringsansvar er vanskelig
I diskusjonen om ytringsansvar må vi skille mellom å oppfordre til vold, og å uttrykke uenighet ved bruk av vold.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
En samtale om den norske ytringskulturen
Hva kjennetegner den offentlige debatten i Norge? I hvilken grad bør de store mediene publisere alternative og ytterliggående stemmer? Og hvordan har sosiale medier påvirket offentligheten?
Ytringsfrihet
12
mai
torsdag 12 mai 2022 kl. 18:00
Bør vi forby koranbrenning?
Nytt møte i Ytringsfrihetsforum – et samarbeid mellom Human-Etisk Forbund og tankesmiene Civita og Agenda.
Ytringsfrihet
Ytringsfriheten og verdien av krenkelser
PST-sjefens advarsler om at ekstreme islamister kan begå terror hvis de blir provosert bør ikke få oss til å innskrenke retten til frimodige ytringer. Snarere tvert imot.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
6
apr
onsdag 6 april 2022 kl. 20:00
Skal Facebook definere ytringsfriheten i det 21. århundre?
Nytt møte i Ytringsfrihetsforum – et samarbeid mellom Human-Etisk Forbund, tankesmiene Civita og Agenda og denne gangen også Amnesty International Norge.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Identitetspolitikk
I denne pamfletten drøfter Bård Larsen identitetspolitikkens utfordringer.
IdentitetspolitikkPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Civita-foredraget: Lars Fr. H. Svendsen om ytringsfrihet og toleranse
Hva er ytringsfrihet? Hva skal til for at ytringsfriheten skal være reell? Hvor går grensene for hva vi bør tolerere? Hør ny episode av vår podcast Civita-foredraget med filosof Lars Fr. H. Svendsen om ytringsfrihet og toleranse.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
kontakt
Lars Fr. H. Svendsen
Professor i filosofi (deltid) LiberalismePolitisk filosofiDemokrati og rettigheter
[email protected]
Bård Larsen
Historiker IdeerDemokratiPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
95 30 85 30
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
PUBLIKASJONER OM YTRINGSFRIHET
Nr. 5 2009: Ytringsfrihetens grenser og begrunnelse
Enhver diskusjon av ytringsfrihet forutsetter at friheten har visse grenser. Dette notatet tar for seg hvilke grenser ytringsfriheten skal ha.
IdeerDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Ytringsfrihet
Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i vårt liberale demokrati. Samtidig er ytringsfriheten omstridt, og med jevne mellomrom oppstår det debatter om dens begrunnelse og dens grenser. Debatten om ytringsfrihet er sammensatt, og uklarheter omkring dens begrunnelse og mål bidrar noen ganger til en debatt hvor en snakker forbi hverandre. Samtidig tvinger uklarhetene frem tydeligere definisjoner av hva man mener når man snakker om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne.
DemokratiDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Truer medieutviklingen ytringsfriheten?
Vil bruken av sosiale medier sørge for at tilliten til norske medier reduseres fremover? Og vil dette påvirke medienes rolle som en fjerde statsmakt, og endre presse- og ytringsfrihetens betydning for forholdet mellom velgerne og deres politiske representanter?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihetMedia
Underkategorier
Mer innen Ytringsfrihet
Når stemningen snur
"Politisk lederskap er ikke å komme diltende etter når man ser at stemningen i samfunnet har snudd, og si det (nesten) alle skjønner at man må si for ikke å dumme seg ut. Politisk lederskap handler om å være i forkant av utviklingen, og det handler ikke minst om å greie å stå opp for prinsipper når det ikke bare er populært og nærmest risikofritt å gjøre det," skriver Torstein Ulserød hos Minerva.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Vi må ikke fire én tomme
"Krav om frihet - som ytringsfrihet og personvern - vil alltid møtes med argumenter om sikkerhet. Norske myndigheters håndtering av forrige karikaturstrid var uttrykk for at prinsipielle argumenter for liberale rettigheter kom til kort overfor en serie pragmatiske tiltak," skriver Lars Fr. H. Svendsen i Bergens Tidende.
TerrorismeYtringsfrihet
Krenkelsestyranniet er byttet ut
"Erik Poppe må gjerne insistere på å lage filmer som hverken krenker eller utfordrer offentligheten. Mye kan sies om en slik tilnærming, men noe stort forsvar for ytringsfriheten er det ikke," skriver Eirik Løkke på Aftenposten.no.
TerrorismeDemokrati og rettigheterYtringsfrihetKultur
Vi er i samme båt
"Charlie ble angrepet fordi de stod ganske alene, mens resten snakket om andre ting. Svært få valgte å publisere karikaturene eller faksimiler av dem. Det er for så vidt ikke vanskelig å forstå at det ble sånn, men å snakke høystemt om at selvsensur er forkastelig og at man nå skal være modige, er etterpåklokt," skriver Morten Kinander og Bård Larsen på VG Nett.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Ytringsfrihet – 10 essays
Debatten om ytringsfrihet er sammensatt, og uklarheter omkring dens begrunnelse og mål bidrar noen ganger til en debatt hvor en snakker forbi hverandre. Samtidig tvinger uklarhetene frem tydeligere definisjoner av hva man mener når man snakker om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien skriver om ytringsfrihetens begrunnelser og dens dilemmaer. Boken kan bestilles eller lastes ned gratis her.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Ytringsfrihet handler også om juss
"I sitt svar til min kritikk av ytringsfrihetsundersøkelsen, gjør Bernard Enjolras og Kari Steen-Johnsen et poeng av at ytringsfrihet handler om mer en juss. Det er selvsagt riktig, men mitt poeng har aldri vært at ytringsfrihet bare handler om juss, men at ytringsfrihet primært handler om juss," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Ytringsfrihet handler om jus
"I Ytringsfrihet i Norge: holdinger og erfaringer i befolkningen, en spørreundersøkelse om ytringsfrihet nylig utført av Fritt Ord, er spørsmålene så uklare at resultatene blir veldig utydelige," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.
IdeerYtringsfrihet
Ærekrenkelser: Gi alle samme vern!
"Det er prinsipielt betenkelig at vi får et krenkelsesvern som er basert på en minoritetsgruppetankegang. Den mest utsatte minoriteten i samfunnet er ingen gruppe, men individer som ikke tilhører noen gruppe, og ikke har noen interesseorganisasjon til å skrive kronikker for seg. Vi bør definitivt ha et vern mot ærekrenkelser, men det bør være likt for alle," skriver Torstein Ulserød hos Minerva.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Med rett til å krenke
"Religiøse mennesker har et særlig vern mot verbale krenkelser etter straffeloven. Samtidig sørger religionsfriheten for at religiøse kan krenke andre så mye de vil, bare de kan vise til en religiøs tekst," skriver Torstein Ulserød i Aftenposten om dommen mot Ubaydullah Hussein.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Kultur: Upassende innblanding
"Kulturministeren bør i kraft av sin posisjon være ytterst varsom med slik «innblanding», særlig fordi den norske stat finansierer mye av norsk kulturliv. Dette er ikke bare uheldig rent prinsipielt, det er også taktisk klønete. Ved å blande seg inn i saken har kulturministeren skadet Regjeringens troverdighet hva gjelder programerklæringen om større frihet for kulturlivet," skriver Eirik Løkke hos Minerva.
YtringsfrihetKultur
Nistads egenartede analyse
"I Vårt Land (5. februar) kritiserer Bjørn Nistad Civita, fordi han ikke fikk sitte i et panel i et frokostmøte om Russland, menneskerettigheter og OL. Nistad mener derfor at ytringsfriheten er atskillig større i Putins Russland enn i dagens Norge. Jeg tror de fleste av Vårt Lands lesere forstår at Nistads analyse av ytringsfrihetens vilkår i Russland respektive Norge er temmelig egenartet," skriver Bård Larsen i Vårt Land.
Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
En sovende trussel
"Twitter-meldingene til «Negerjeger» og de antisemittiske bloggene, som var utgangspunktet for denne, etter hvert brede, debatten om ytringsfrihet er, tross sitt hatefulle innhold, nettopp meninger. Og meninger burde møtes, løftes opp eller forkastes på ideenes markedsplass, ikke i rettssalen. Hvis ikke kan vi risikere å våkne opp en dag og oppdage at markedsplassen er ganske tom," skriver Kristian Tonning Riise i Aftenposten.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Ytringsfrihet à la carte
"Frihet fra krenkelser og liberalt demokrati er gjensidig utelukkende systemer. Om det skulle bli en rettighet ikke å bli krenket har vi ikke lenger ytringsfrihet," skriver Kristian Tonning Riise hos Aftenposten. "Ytringsfrihet får først avgjørende verdi når den forsvarer de ytringene vi liker aller minst."
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Kompromissløs ytringsfrihet og vilkårlige begrensninger
"Loven bør, etter mitt syn, kunne ta stilling til hvorvidt en ytring truer personlighetsvernet, eller representerer en farlig oppfordring til vold. Det jeg derimot ikke mener at loven bør ta stilling til, er graden av krenkelse eller hat," skriver Kristian Tonning Riise hos Aftenposten.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Ytringsfrihet: Grensen ingen kan definere
Kristian Tonning Riise svarer Anne Holt om ytringsfrihet: "«Ett eller annet sted» må det gå en grense for hvor krenkende en ytring har lov til å være før den er straffbar, mener Anne Holt. Men hvor skal denne grensen gå, og hvem skal bestemme?" Innlegget er på trykk i Dagsavisen.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
«Negerjeger» burde ikke straffes
"Rådgiver i Antirasistisk senter, Shoaib Sultan, oppfordrer til anmeldelser. Vi burde heller gjøre det stikk motsatte, og gi slike ytringer et sterkere juridisk vern. For selv om de er eksempler på kvalmende rasisme, har ønsket om å forby slike ytringer en del problematiske sider," skriver Kristian Tonning Riise hos Aftenposten.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Et etisk og juridisk totalhavari
"Når Aschehoug, til tross for at de ikke hadde samtykke fra hovedpersonen, velger å gå videre med prosjektet, skulle man forvente at de var på soleklar juridisk grunn. Da kunne man diskutert ytringsfrihet, ytringsansvar og samfunnsoppdrag. Når dette juridiske grunnlaget er så tynt som det synes slik saken står nå, er imidlertid skandalen komplett," skriver Morten Kinander og Geir Woxholth i Aftenposten.
Ytringsfrihet
Jagland og ytringsfriheten
"At mediene slipper til ”vanlige kriminelle” som Nokas-ranerne, Veronica Orderud eller Arne Treholt for å ”snakke ut” om livene sine skyldes neppe (misforstått) liberalisme. Det handler vel om noe så enkelt som at det selger", skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.
IdeerYtringsfrihet
Forvirret lovgivning om politisk tv-reklame
"Regjeringen ser ut til å leve i den villfarelse at du som velger påvirkes forskjellig av hvorvidt du ser en politisk tv-reklame på nett heller enn tv", skriver Eirik Løkke på NRK Ytring.
Politikk og samfunnYtringsfrihetMedia
Krenkelser siviliserer
"Det er en underlig logikk i de stadig tilbakevendende debattene om religion og ytringsfrihet. Frykten for reaksjoner og/eller hensynet til religiøse følelser, kan få fremtredende personer til å uttrykke forståelse for de mest avskyelige handlinger," skriver Kristian Tonning Riise i Dagbladet. "Hvis mine følelser legitimerer sensur av dine ytringer er vi inne på et forferdelig galt spor."
Ytringsfrihet
Ytringsfriheten og kvalitetsjournalistikk
"Ytringsfriheten kan nok settes under kommersielt press, og derfor trenger vi et sterkt medietilsyn og en god mediepolitikk. Men først og fremst er det publikum og journalistene som må forsvare ytringsfriheten. Som i så mange andre sammenhenger er det litt for lettvint å skylde på «markedet»," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.
IdeerYtringsfrihetMedia
Ytringsfrihet: En norsk J.S. Mill
Lars Gauden-Kolbeinstveit skriver om Bjørn Stærks bok Ytringsfrihet: "Pamflettens objekt er ytringsfrihet i praksis. Særlig godt viser den hvordan en vid definisjon av ytringsfrihet og en sterk ytringsfrihetskultur kan skape en bedre politisk debatt. Men det er ikke bare den politiske debatten som tjener på ytringsfriheten."
IdeerPolitisk filosofiYtringsfrihet
Hele sitt voksne liv har Linstad forfektet diktaturet
"Trond Ali Linstad får ingen fortjenestemedalje i sølv av Kongen. I debatten har det likevel kommet opp enkelte spørsmål av mer prinsipiell interesse, som fortjener å bli nærmere belyst", skriver Bård Larsen på aftenposten.no
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
En provokasjon?
I Dagsavisen (27. september) beskylder skribent Attiq Sohail filmen «The innocence of muslims» for å være en provokasjon og skriver at ytringsfriheten ikke kan brukes til å latterliggjøre andres tro. Men Sohail tar grunnleggende feil, en av ytringsfrihetens viktigste elementer er nettopp retten til å fortelle folk det de ikke vil høre, skriver Eirik Løkke i Dagsavisen.
IdeerYtringsfrihet
Et liberalt statskupp
"Struensee var en helt, og han var så effektiv at det måtte gå galt. En ny film setter ham tilbake på den liberale opplysningstronen," skriver idéhistoriker i Civita, Mathilde Fasting, på Minervanett.no. "Det måtte en film til for å se hvilke utrolige hendelser som utspant seg i Danmark rundt 1770. Vi kan være glade for at det samfunnet Struensee så for seg, i dag har blitt mer enn virkelighet."
IdeerYtringsfrihet
Nye fortellinger om muslimer
"Norske muslimer trenger å reflektere kritisk over de elementene de velger ut for å fortelle historien om seg selv. Jeg synes det var fantasiløst av Islamsk Råd Norge å organisere demonstrasjon mot filmen. Det er ingen ting galt ved å erkjenne at man blir lei seg av en film. Men man kan faktisk gjøre mer konstruktive ting, enn å ta i mot rollen man blir tildelt," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.
IdeerYtringsfrihet
Ytringsfrihet og sensur anno 2012
Hvordan skal vi begrunne ytringsfrihet i Norge anno 2012? Det skal blant annet Civitas Morten Kinander og Michael Tetzschner, som skrev i Civita-antologien Ytringsfrihet: 10 essays, diskutere på Nasjonalbiblioteket 10. september. Meld deg på her.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Gamle lover for nye medier
Det er ikke første gang en taper på kjønnsmarkedet går amok med nye kommunikasjonsmidler. Selv om Eivind Berge burde straffes, er det ikke dommeres ansvar å rette på utdatert lovgivning, skriver Morten Kinander på Minervanett.
RettsstatYtringsfrihet
Opphev forbudet mot politisk tv-reklame
Forbudet mot politisk tv-reklame bør oppheves av både praktiske og prinsipielle grunner, skriver rådgiver i Civita Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Retten bedriver politisk sensur
"Ved ikke å fortelle om grunnlaget for inndelingen, leder tingretten oss inn i mistanken. Dette er mistanken om at man ikke vil slippe til islamkritikere i denne saken, og at det derigjennom bedrives meningspoliti. Kommentariatet hører bare ikke hjemme i en rettssak, og det kan heller ikke fullt ut sammenlignes med den rollen partsoppnevnte sakkyndige vanligvis spiller i rettssalen," skriver Morten Kinander i VG.
Demokrati og rettigheterRettsstatYtringsfrihet
Ytringsfrihet for rasister?
Bør rasistiske ytringer utelukkende møtes med argumenter, eller trenger vi en mer aktiv strafferettslig forfølgelse for å stadfeste hvor grensene går? Gjelder ytringsfriheten også for rasister? Se film fra Civitas frokostmøte med leder ved Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, journalist i Dag og Tid, Jon Hustad og advokat i Wiersholm, Kyrre Eggen.
MenneskerettigheterYtringsfrihet
Ytringsfrihet for rasister?
Eirik Løkke svarer på Documents Hans Rustads kritikk av neste frokostmøte: "Det er ikke innvandringsmotstandere, kulturkonservative eller (moderate) kritikere av det flerkulturelle per se vi skal diskutere, men hvor langt ut i ytterligheten slike standpunkter kan tas uten å bli straffeforfulgt.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Dømt for islamkritikk
Morten Kinander skriver i Aftenposten om ytringsfrihet og Krekar-dommen: "Oslo tingrett har felt en moralsk dom over kurderne som brente deler av Koranen og dermed ble utsatt for mullah Krekars fatwa og likvidasjonsoppfordringer. Det er verdt å merke seg den korte begrunnelsen, for den er uvanlig sterk kost til norsk rett å være: Kurderne utførte en, etter rettens mening, "totalt uakseptabel handling" ved å brenne noen sider av Koranen."
Demokrati og rettigheterRettsstatYtringsfrihet
Ytringsfriheten er truet
"Vi fikk en ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfrihet i 2004. Den gir et sterkt vern for den dannede offentlige samtale, som om denne skulle trenge et vern. For andre typer ytringer, for eksempel de ubehagelige, forringes vernet. Grunnlovskommisjonen hadde en gylden mulighet til å styrke ytringsfriheten, men har dessverre valgt å la det ligge," skriver Morten Kinander i Dagsavisen.
MenneskerettigheterYtringsfrihet