Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Ytringsfrihet: Grensen ingen kan definere

Kristian Tonning Riise svarer Anne Holt om ytringsfrihet: «Ett eller annet sted» må det gå en grense for hvor krenkende en ytring har lov til å være før den er straffbar, mener Anne Holt. Men hvor skal denne grensen gå, og hvem skal bestemme? Innlegget er på trykk i Dagsavisen.

Kristian Tonning Riise

Publisert: 20. desember 2013

Av Kristian Tonning Riise, rådgiver i Civita.

«Ett eller annet sted» må det gå en grense for hvor krenkende en ytring har lov til å være før den er straffbar, mener Anne Holt. Men hvor skal denne grensen gå, og hvem skal bestemme?

I en kronikk i Dagsavisen i går kritiserer Holt mine betraktninger om ytringsfriheten i en artikkel i Aftenposten 16. desember. I kronikken min argumenterer jeg for at også de mest ekstreme ytringene må ha et juridisk vern, og at §135a i straffeloven («rasismeparagrafen») derfor bør fjernes.

Ytringsfriheten har grenser. Loven bør, etter mitt syn, kunne ta stilling til hvorvidt en ytring truer noens personlighetsvern, eller representerer en farlig oppfordring til vold. Det jeg derimot ikke mener at loven bør ta stilling til er krenkningsgraden på en ytring. Det er ganske enkelt ingen rettighet ikke å bli krenket i et liberalt samfunn. Det må gjelde både milde krenkelser og grove krenkelser, samme hvor ubehagelig vi synes de siste er.

Holt forsøker også å definere alt annet enn offentlig forhåndskontroll ut av sensurbegrepet. Det var altså ikke sensur, ifølge Holt, da Salman Rushdies «Sataniske vers» ble forbudt i India syv dager etter den var publisert? Hun har rett i at §135a ikke legitimerer forhåndssensur, men poenget med loven er like fullt å fjerne en viss type ytringer fra det offentlige rom, samt skremme andre fra å ytre lignende. Da kan hun ikke hevde at retten til å lytte og imøtegå er uberørt.

Holt mener det er en avgjørende prinsipiell forskjell på offentlig forhåndskontroll og etterfølgende straffeforfølgelse, men gjør helomvending på dette prinsippet når hun senere i kronikken ikke har noe problem med forbud mot Holocaust-fornekting. Ser hun virkelig ikke hvor dypt problematisk det er å forby historisk revisjonisme? Konsekvensene av slik prinsippløs tenkning ser vi i tilfellet med folkemordet på armenerne. I Tyrkia er det forbudt å mene at det daværende tyrkiske/osmanske keiserriket bedrev systematisk utrydning av armenerne under første verdenskrig. I Frankrike er det forbudt å fornekte folkemordet på armenerne. Begge land har dermed lover som umuliggjør noen diskusjon om en hendelse snart 100 år tilbake i tid.

Holts kronikk kan i grunnen oppsummeres med at det er mange ytringer hun ikke liker, og som hun derfor mener kan straffeforfølges. En slik holdning er ikke spesielt liberal eller tolerant. Jeg vil legge til at den også er ganske farlig.

Innlegget er på trykk i Dagsavisen 20.12.13.

Publisert: 20. desember 2013
Rasisme Ytringsfrihet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

norsk flagg
Mathilde Fasting

Hvem bygget det norske demokratiet, sa du?

Mathilde Fasting svarer Magnus Marsdal.
DemokratiDemokrati og rettigheter
rowling harry potter
Eirik Løkke

Et forsvar for J.K. Rowling

Det er ikke spesielt vanskelig å forstå norske mediers beundring av Megan Phelps-Ropers podkast om forfatteren.
BioteknologiYtringsfrihet
Skjalg Stokke Hougen

Kina er en dårlig handelspartner

Kinas bruk av sanksjoner mot vestlige selskaper og stater gir grunn til årvåkenhet. Likevel er det vanskelig, om ikke umulig, å koble seg av den kinesiske økonomien.
Totalitære og autoritære regimerHandelØkonomiGlobalisering
forsvar helikopter
Eirik Løkke

Når skal vi begynne å prioritere det viktigste først?

Om det blir en reell styrking av Forsvaret vil koke ned til et spørsmål om hvorvidt det er mulig å bevilge mindre penger til andre sektorer. 
ForsvarspolitikkOffentlige utgifterØkonomiForsvar og sikkerhet
demonstrasjon, politikk, parti
Bård Larsen

Ap, Sp og MDG i tog med revolusjonære

Forsamlingskulturen på 1. mai fremstår som imponerende useriøs.
DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn
Millitære, forsvaret, støvler, uniform
Rebekka Verdal Haakonsen

Ledere i Forsvaret hemmer kulturendringen

I etterkant av flere avsløringer om seksuell trakassering har Forsvarets ledelse varslet ny handlingsplan. Dessverre er det liten grunn til å tro at tiltakene i seg selv er gode nok.
Demokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo