Rettsstat

"Tilliten til beslutningstakerens upartiskhet er så avgjørende at vi ikke kan leve med en mistanke – til og med en klart ubegrunnet sådan – om at det er bånd mellom beslutningstakeren og partene som ikke burde ha vært der. Staten og forvaltningen blir stadig mer kompleks og den blir også stadig større. Da skjerpes også de prosessuelle kravene til forvaltningen," skriver Morten Kinander i Stat&Styring.

"Mitt utgangspunkt er at færrest mulige forbud er å foretrekke, især forbud knyttet til egen livsførsel, som ikke kan sies å skade andre. Diskusjonen rundt kandidaturet til Thor Erik Forsberg i Østfold Arbeiderparti har aktualisert debatten på nytt. Forbudet mot cannabis er ett eksempel og her er fem gode grunner til at forbudet mot cannabis burde oppheves," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

I dette notatet argumenterer Morten Kinander for at prevensjonstanken ikke klarer å redegjøre for grunnleggende strafferettslige begreper eller praksis. Særlig har prevensjonsteoriene problemer med å gjøre rede for den rollen ansvaret spiller i strafferetten. De alvorligste forbrytelsene kan nemlig ikke håndteres i et prevensjonsperspektiv. Dermed må vi søke andre begrunnelser.

Det er ikke første gang en taper på kjønnsmarkedet går amok med nye kommunikasjonsmidler. Selv om Eivind Berge burde straffes, er det ikke dommeres ansvar å rette på utdatert lovgivning, skriver Morten Kinander på Minervanett.

"Passasjerskip av Titanics type hadde mange flere livbåter før myndighetene påbød skipene et visst antall, og at Titanic fulgte kravene til punkt og prikke. Den samme effekten gjelder størrelsen på kjernekapitalen til banker før kapitalkravsreglene. Banker var altså mer solide før myndighetene påbød dem et visst soliditetsnivå. Å påby og forby er ikke alltid det mest hensiktsmessige virkemidlet mot uønsket atferd her i verden," skriver Morten Kinander i DN.

Kristin Clemet blogger: "Legaliseringsdebatten i Dagens Næringsliv har sin utløper også i mitt liberale ferieland, Danmark. Her dreier det seg for tiden om et forslag fra Radikale Venstre, Venstres søsterparti, som vil gjøre det straffbart for personer under 15 år å sykle uten hjelm. Det har fått Peter Kurrild-Klitgaard til å reagere. I dag skriver han et debattinnlegg i Berlingske Tidende om "trygheds-mullaherne" i Radikale Venstre, og det er ikke småtteri han serverer."

"Å straffebelegge selvskading eller umoralske handlinger representerer statlig formynderi. Det holder ikke å vise at man ”tar avstand fra” noe; man må bevise at det fører til skade på noe eller noen. Vår straffelov er full av formynderi, der man forsøker å beskytte borgeren mot seg selv, og av moralistisk symbollovgivning, der konsekvenser av lovgivningen ser ut til å ha liten interesse," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv.

"I løpet av 1800-tallet endres synet på straff og straffelovgivning betydelig. Hva disse endringene består i, hvilken betydning de har for fremveksten av kriminalantropologien som vitensfelt på 1800-tallet og hvordan strafferetten fungerer i dag, kan være verdt å reflektere over i lys av etterkrigstidens mest alvorlige rettssak som snart får sin avgjørelse," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Ved ikke å fortelle om grunnlaget for inndelingen, leder tingretten oss inn i mistanken. Dette er mistanken om at man ikke vil slippe til islamkritikere i denne saken, og at det derigjennom bedrives meningspoliti. Kommentariatet hører bare ikke hjemme i en rettssak, og det kan heller ikke fullt ut sammenlignes med den rollen partsoppnevnte sakkyndige vanligvis spiller i rettssalen," skriver Morten Kinander i VG.

"Det finnes områder hvor straff ikke har noen preventiv effekt. Narkotika og drap er ypperlige grunner til å gi opp allmennprevensjonen, og for å justere straffene deretter," skriver Morten Kinander, jurist og filosof i Civita, hos Minerva.

"Selve grunntanken i en strafferett er i sin natur liberal. Den skal sikre individets autonomi og dets verdighet i kampen mot staten og fellesskapet. Det er bare gjengjeldelsesteorien som tar individets autonomi på alvor. Det er feil å tro at prevensjonstanken er mer sivilisert enn gjengjeldelsen. Det er omvendt," skriver Morten Kinander hos Minerva.

Er næringslivet offer for en økende vilkårlig maktutøvelse? Har næringslivet gode nok muligheter til å klage på feilaktige og urimelige vedtak og inngrep? Bør staten underlegges strengere kontroll, eller er slike inngrep nødvendige for å holde næringslivet i sjakk? Se film fra frokostmøtet med Berit Reiss-Andersen, Morten Eriksen og Michael Tetzschner her.

Morten Kinander skriver i Aftenposten om ytringsfrihet og Krekar-dommen: "Oslo tingrett har felt en moralsk dom over kurderne som brente deler av Koranen og dermed ble utsatt for mullah Krekars fatwa og likvidasjonsoppfordringer. Det er verdt å merke seg den korte begrunnelsen, for den er uvanlig sterk kost til norsk rett å være: Kurderne utførte en, etter rettens mening, "totalt uakseptabel handling" ved å brenne noen sider av Koranen."

"Både Langemyhr-saken og Arbeidstilsynets anmeldelse av Ole Martin Siem viser oss en mektig forvaltning som innimellom strekker sine hjemler for langt og utøver et dårlig skjønn. Norsk forvaltning får stadig flere tvangshjemler og sanksjonsmuligheter, uten at det utvikles tilsvarende rettssikkerhetsgarantier for dem som blir rammet. Er det på tide at også Norge får etablert forvaltningsdomstoler?" Morten Kinader skriver i Advokatbladet.

"Ungarn har gått fra å være en rettsstatlig foregangsfigur med en sterk konstitusjon, til igjen å få sin liberale forfatning truet. Det viser hvor mye som avhenger av en sunn rettskultur," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i VG.

"Jeg ser ingen grunner til at den statens makt skal øke enda mer på bekostning av grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, selv om hensynet til effektivitet er viktig. Men effektivitet er vel ikke viktigere på dette området enn på den rene kriminalitetens områder? Så hvorfor skal det da være en slik forskjell på forvaltningssanksjonene og straffesanksjonene?," skriver Morten Kinander til Fornyingsdepartementet.

De siste tiårene har det skjedd en økende rettighetsfesting av individers og gruppers interesser i Norge. Samtidig har vi få klare analyser av de politiske og velferdsmessige konsekvensene av rettighetsfestingen. Hvilke virkninger har slike rettigheter – for borgerne, for lokaldemokratiet og for politikernes handlingsrom? Og hva mener partiene? Er alle like opptatt av rettighetsfesting, eller er det ulike syn? Se Civita-TV fra frokostmøtet her.

"Dersom vi bruker for mye penger på rettighetsordninger, som blir et pressmiddel for å få større overføringer fra politikerne, uten at tilbudet bedres, er dette sløsing som i neste omgang kan undergrave velferdsordningenes legitimitet. Dette tjener verken politikere, skattebetalere eller velferdsbrukere på," skriver Ove Vanebo i Dagbladet om "Rettighetseksplosjonen".

"Når staten opptrer som forvaltningsmyndighet overfor næringslivet kan den gjennomføre handlinger som ellers ville vært klare menneskerettsbrudd, og som ville ført til store erstatningskrav. Forvaltningens maktutøvelse må være underlagt de samme kravene som politiets maktutøvelse," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i Dagens Næringsliv.

Jurist og filosof Morten Kinander svarer om utilregnelighet hos Minerva: "Jeg sier selvfølgelig ikke at rettspsykiatrien er unndratt kritikk på noen måte, men man kan ikke tildele dem større roller og samtidig hevde at de ikke har et adekvat vitenskapsteoretisk grunnlag. Det blir et ”damned if you do, and damned if you don’t”. Deres konklusjoner må tas på alvor, og de skal diskuteres i retten. Akkurat som nå."

""To av Minervas mest bramfrie skribenter, Jan Arild Snoen og Nils August Andresen, har uttalt seg om at sakkyndige psykiatere har kommet til at ABB er psykotisk, og er for en gangs skyld rørende enige med folket: Det kan ikke være riktig at så fæle folk skal slippe straff." Men for å oppnå ønsket sitt, "setter de grunnleggende prinsipper i strafferetten ut av spill, i hvert fall for en liten stund," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, hos Minerva.

"Det er en stund siden jeg hørte om et forsøksprosjekt i en by i Nederland. Der hadde man fjernet alle trafikklys og skilt, innført flere rundkjøringer og ellers overlatt trafikantene til seg selv. Den oppsiktsvekkende nyheten var at trafikkulykkene ble færre enn de var før," skriver Kristin Clemet i en bloggartikkel om lover, regler og ansvarsfølelse.

Eirik Løkke, rådgiver i Civita, skriver hos Minerva: "Det er selvfølgelig trist for politikere å anerkjenne politikkens begrensninger. Men uansett tiltak er det lite trolig at man kommer overfallsvoldtekter til livs. Det er dessverre prisen vi må betale for et fritt samfunn."

"Iverksettelsen av datalagringsdirektivet i Norge ble nylig utsatt med tre måneder. Det er bra, for da blir det mer tid til arbeidet med norsk forskrift for datalagring, som pågår nå. Forskriften må diskuteres politisk, ikke bare byråkratisk, fordi den vil ha politiske følger," skriver Anne Siri Koksrud, stipendiat i Civita, i VG.