Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Representativt demokrati

Publisert: 19. mai 2022

Representativt demokrati

Hva er representativt demokrati?

Representativt demokrati betyr at folkets styre utøves gjennom valg av representanter som fatter politiske beslutninger på vegne av dem som velger dem. 

Representativt demokrati er den vanligste formen for demokrati, og er også en del av styreformen vi har i Norge. I Norge velger folket sine representanter til Stortinget nasjonalt, fylkestinget regionalt og by- eller kommunestyret lokalt.

Representativitet

Spørsmålet om grad av representativitet er stadig aktuelt. Gjennom historien har særlig underrepresentasjon av kvinner vært problematisk. I det norske politiske system er geografisk representativitet viet såpass stor prioritet at selve valgsystemet til dels sikrer dette.

I nyere tid er representativitet blant ulike grupper ut fra alder og religiøs, etnisk, kulturell eller seksuell bakgrunn mer aktuelt. Også meningsrepresentativitet kan vektlegges i representative demokratier gjennom valgsystemer som har proporsjonale forholdstallsvalg, altså hvor det søkes at flest mulig politiske meninger representeres.

I essens vil en lovgivende forsamling som det norske stortinget være representativt uavhengig av hvem som sitter der, gitt at de velges med stor oppslutning og valgdeltakelse. Derfor er ideen om at selve representantene skal speile velgerne som velger dem en annen, og mer identitær, form for representativitet. Dersom man kun vektla identitær representativitet ville det kunne gå på bekostning av demokratisk representativitet. 

Direkte demokrati

En annen, men mindre vanlig form for demokrati, hvor representativitet ikke er tema, er direkte demokrati.

Direkte demokrati er når folket selv fatter politiske vedtak gjennom avstemning, i stedet for å velge representanter til å gjøre det for seg som ved representativt demokrati. 

Det første demokratiet vi kjenner til, i antikkens Athen, var direkte, hvor mannlige borgere møttes jevnlig for å ta stilling til bystatens saker. 

Direkte demokrati i vår tid er først og fremst et fenomen som sammenfaller med representativt demokrati, i form av folkeavstemninger. 

Teksten er sist oppdatert 19.05.2022.

videre lesning

Linn-Aurora Wengen

Bør en stortingsrepresentant kunne få sparken eller trekke seg fra vervet?

Dette notatet diskuterer ombudspliktens innhold og konsekvenser for vervet som folkevalgt.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Mats Kirkebirkeland

«Full representativitet» ville uansett gitt seier til den «blå» siden i KrF

«At flere nå hevder at KrFs landsmøte ikke var «representativt» på grunn av Rogaland KrFs valg av delegater, er en påstand som ikke synes å holde mål,» skriver Mats Kirkebirkeland.
Demokrati og rettigheter
Stortingssalen
Eirik Løkke

Gjenspeiler Stortinget befolkningen på en representativ måte?

«Dersom denne utviklingen fortsetter kan vi risikere å få et enda mer elitepreget parlament enn tidligere. Det vil neppe være heldig for det norske demokratiet,» skriver Eirik Løkke.
Demokrati og rettigheter

Kontakt

Theodor Barndon Helland TIDLIGERE MEDARBEIDER
Publisert: 24. mai 2022
Demokrati
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.
IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
generalistkommuneprinsippet, solkraft

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter
Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo