Stemmerett

Publisert: 27. februar 2018

Hva er stemmerett?

Stemmerett har alle de personer som har rett til å stemme ved valg, og er ved valg til nasjonale eller regionale besluttende myndigheter med noen få unntak utelukkende knyttet til alder. I Norge får man stemmerett det året man fyller 18 år, som også er myndighetsalderen.

Ulike land opererer med ulike unntaksbestemmelser. I Norge er unntakene fra aldersbestemmelsene i hovedsak knyttet til innvandrere, hvor stemmerett knyttes til botid i landet. Ved lokalvalg har innvandrere som har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen, eller er statsborger i et annet nordisk land og som er blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret, stemmerett. Ved stortingsvalg må man, i tillegg til å være 18 år, være norsk statsborger for å kunne avgi stemme.

I henhold til § 53 i Grunnloven kan stemmerett tapes ”ved domfellelse for straffbare handlinger, i overensstemmelse med hva som bestemmes i lov om dette og ved å gå i fremmed makts tjeneste uten regjeringens samtykke”.

Grunnloven av 1814 ga stemmerett kun til menn over 25 år som oppfylte visse kriterier, blant annet knyttet til eierskap. I 1884 ble retten utvidet til menn som hadde inntekt over en viss grense, og som betalte skatt. I 1898 ble det så alminnelig stemmerett for menn, med kun få unntak.

Fra 1907 ble også kvinner gitt stemmerett, men med begrensninger. Først i 1913 ble det alminnelig stemmerett også for kvinner. Stemmerettsalderen ble gradvis senket, og satt til 18 år fra 1978.

Artikkelen er sist oppdatert 11.3.2026.