Valg

Publisert: 3. juli 2017

Hva er valg?

Et politisk valg er en beslutningsmåte for å avgjøre hvem som skal representere borgerne i folkevalgte organer. Politiske valg forbindes først og fremst med representative demokratier, men også i udemokratiske regimer kan man ha valg.

Politiske valg i et demokrati er frie, hemmelige og oftest direkte. Noen få land, som USA, har indirekte valg, der man i presidentvalget stemmer på en valgperson. I Norge er det valg til Stortinget hvert fjerde år. Mellom hvert stortingsvalg er det kommunestyre- og fylkestingsvalg, også dette med fire års mellomrom.

Valgordninger

Valgordningen definerer hvem som kan delta, hvordan valget foregår, og hvordan stemmer omregnes til representanter. I Norge praktiseres forholdstallsvalg, en vanlig form i europeiske land. Det vil si at kandidater stiller til valg for politiske partier, og at mandatene i Stortinget, fylkestinget eller kommunestyret de velges til, fordeles mellom de deltakende valglister i forhold til hvor stor andel av stemmene listene får. Ved valg til Stortinget brukes det en fordelingsnøkkel som tar hensyn til blant annet geografi. Stemmerettsalderen er 18 år.

I 1814 fikk Norge sin egen Grunnlov, og valg til Stortinget ble avholdt hvert tredje år frem til 1938. Fra 1814 hadde menn over 25 år stemmerett dersom de hadde eiendom, innehadde embeter, var handels- eller håndverksborgere eller var selveiende bønder. Dermed kunne rundt 50 prosent av landets mannlige innbyggere avgi stemme, en høy prosentandel sett i forhold til andre land i samme periode. Senere er stemmeretten utvidet i flere omganger. Viktigst var kvinners stemmerett i 1913.

Artikkelen er sist oppdatert 8.2.18.