Valg

Publisert: 3. juli 2017

Hva er valg?

Et politisk valg er en beslutningsmåte for å avgjøre hvem som skal representere borgerne i folkevalgte organer. Politiske valg forbindes først og fremst med representative demokratier, men også i udemokratiske regimer kan man ha valg.

Politiske valg i et demokrati er frie, hemmelige og oftest direkte. Noen få land, som USA, har indirekte valg, der man i presidentvalget stemmer på en valgperson. I Norge er det valg til Stortinget hvert fjerde år. Mellom hvert stortingsvalg er det kommunestyre- og fylkestingsvalg, også dette med fire års mellomrom.

Valgordninger

Valgordningen definerer hvem som kan delta, hvordan valget foregår, og hvordan stemmer omregnes til representanter. I Norge praktiseres forholdstallsvalg, en vanlig form i europeiske land. Det vil si at kandidater stiller til valg for politiske partier, og at mandatene i Stortinget, fylkestinget eller kommunestyret de velges til, fordeles mellom de deltakende valglister i forhold til hvor stor andel av stemmene listene får. Ved valg til Stortinget brukes det en fordelingsnøkkel som tar hensyn til blant annet geografi. Stemmerettsalderen er 18 år.

I 1814 fikk Norge sin egen Grunnlov, og valg til Stortinget ble avholdt hvert tredje år frem til 1938. Fra 1814 hadde menn over 25 år stemmerett dersom de hadde eiendom, innehadde embeter, var handels- eller håndverksborgere eller var selveiende bønder. Dermed kunne rundt 50 prosent av landets mannlige innbyggere avgi stemme, en høy prosentandel sett i forhold til andre land i samme periode. Senere er stemmeretten utvidet i flere omganger. Viktigst var kvinners stemmerett i 1913.

Artikkelen er sist oppdatert 8.2.18.

videre lesning

Eirik Løkke

Nr. 30 2015: Offentlig sektor og stemmegivning

Siden 1970 har offentlig sektor vokst med 200 prosent. Hvordan ville Stortinget vært satt sammen hvis ansatte i offentlig sektor fikk bestemme? Last ned og les notatet her:

Institusjoner og forvaltningDemokrati

Eirik Løkke

Nr.12 2014: Et blikk på valgordningen, nominasjonen og deltakelsen i norske partier

Det norske samfunnet preges av høy tillit, relativt høy valgdeltakelse og gode muligheter for å påvirke politiske prosesser. Likevel er det noen tegn som er foruroligende, og som potensielt kan svekke den demokratiske legitimiteten.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Martine Aamås SmørdalEirik Løkke

STORTINGET 2021–2025: Hvem skal styre landet?

Spiller det noen rolle hvilken bakgrunn stortingsrepresentantene har og kan det påvirke holdningene deres? I dette notatet har vi sett på de kandidatene som, ifølge gjennomsnittet på meningsmålingene i juni 2021, kommer til å utgjøre det nye Stortinget etter valget i september.

DemokratiNorsk politikkInstitusjoner og forvaltning

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising

Relatert

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.

IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om

MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

DemokratiDemokrati og rettigheter