Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Valg

Publisert: 3. juli 2017

valg, stemmerett

Hva er valg?

Et politisk valg er en beslutningsmåte for å avgjøre hvem som skal representere borgerne i folkevalgte organer. Politiske valg forbindes først og fremst med representative demokratier, men også i udemokratiske regimer kan man ha valg.

Politiske valg i et demokrati er frie, hemmelige og oftest direkte. Noen få land, som USA, har indirekte valg, der man i presidentvalget stemmer på en valgperson. I Norge er det valg til Stortinget hvert fjerde år. Mellom hvert stortingsvalg er det kommunestyre- og fylkestingsvalg, også dette med fire års mellomrom.

Valgordninger

Valgordningen definerer hvem som kan delta, hvordan valget foregår, og hvordan stemmer omregnes til representanter. I Norge praktiseres forholdstallsvalg, en vanlig form i europeiske land. Det vil si at kandidater stiller til valg for politiske partier, og at mandatene i Stortinget, fylkestinget eller kommunestyret de velges til, fordeles mellom de deltakende valglister i forhold til hvor stor andel av stemmene listene får. Ved valg til Stortinget brukes det en fordelingsnøkkel som tar hensyn til blant annet geografi. Stemmerettsalderen er 18 år.

I 1814 fikk Norge sin egen Grunnlov, og valg til Stortinget ble avholdt hvert tredje år frem til 1938. Fra 1814 hadde menn over 25 år stemmerett dersom de hadde eiendom, innehadde embeter, var handels- eller håndverksborgere eller var selveiende bønder. Dermed kunne rundt 50 prosent av landets mannlige innbyggere avgi stemme, en høy prosentandel sett i forhold til andre land i samme periode. Senere er stemmeretten utvidet i flere omganger. Viktigst var kvinners stemmerett i 1913.

 

Artikkelen er sist oppdatert 8.2.18.

 

videre lesning

Eirik Løkke

Nr. 30 2015: Offentlig sektor og stemmegivning

Siden 1970 har offentlig sektor vokst med 200 prosent. Hvordan ville Stortinget vært satt sammen hvis ansatte i offentlig sektor fikk bestemme? Last ned og les notatet her:
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Eirik Løkke

Nr.12 2014: Et blikk på valgordningen, nominasjonen og deltakelsen i norske partier

Det norske samfunnet preges av høy tillit, relativt høy valgdeltakelse og gode muligheter for å påvirke politiske prosesser. Likevel er det noen tegn som er foruroligende, og som potensielt kan svekke den demokratiske legitimiteten.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk
Martine Aamås SmørdalEirik Løkke

STORTINGET 2021–2025: Hvem skal styre landet?

Spiller det noen rolle hvilken bakgrunn stortingsrepresentantene har og kan det påvirke holdningene deres? I dette notatet har vi sett på de kandidatene som, ifølge gjennomsnittet på meningsmålingene i juni 2021, kommer til å utgjøre det nye Stortinget etter valget i september.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising
Publisert: 3. mars 2022
Valgordningen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Representativt demokrati

Representativt demokrati

Representativt demokrati betyr at folkets styre utøves gjennom valg av representanter som fatter politiske beslutninger på vegne av dem som velger dem.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Den parlamentariske styringskjede

Den parlamentariske styringskjeden beskriver hvordan folket velger representanter til en lovgivende forsamling hvorfra en utøvende makt utgår.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Norsk domstol myndighetene

Myndighetene

Begrepet myndighetene i politisk teoretisk forstand beskriver noen som har legitim makt til å bestemme i et politisk system. 
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
IdeerDemokratiDemokrati og rettigheter
domstol rett

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo