Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Utenrikspolitikk

Publisert: 23. november 2017

globalisering utenrikspolitikk

Hva er utenrikspolitikk?

Utenrikspolitikk er alle de sider ved en stats politikk som angår dens forhold til andre stater. Utenrikspolitikken kan deles inn i en rekke saksområder, for eksempel sikkerhetspolitikk, handelspolitikk og bistandspolitikk, som hver har sine målsetninger, sin arbeidsform og sine rammebetingelser.

Den viktigste delen av utenrikspolitikken er den sikkerhetspolitiske, hvor bevaring av statens suverenitet er det altoverskyggende målet. Etter andre verdenskrig har medlemskapet i NATO vært bærebjelken i Norges sikkerhetspolitikk. Det har stort sett vært bred partipolitisk enighet om prinsippene for norsk utenrikspolitikk.

Virkemidler

De fleste stater forholder seg til andre stater på en rekke forskjellige måter og innenfor ulike rammer. Bilaterale relasjoner, altså forhold mellom to stater, påvirkes ofte av hvilke multilaterale relasjoner statene har. Store internasjonale organisasjoner, som FN, er sentrale fora for moderne staters utenrikspolitikk.

Utenrikspolitikken tenkes ofte å være et felt hvor makt og interesser står helt sentralt fordi mye står på spill. Når forhandlinger og diplomatisk press ikke fører frem, er det i siste instans militærmakt som er trumfkortet i utenrikspolitikken.

Etter den kalde krigen har det oftere blitt hevdet at man bør rette oppmerksomheten mot mykere former for utenrikspolitisk makt. Eksempler på mykere makt kan være en stats evne til å bli populær gjennom globale varemerker, TV-serier eller ledende universiteter.

UD og diplomatiet

Det praktiske utenrikspolitiske arbeidet nasjonalt er det landets utenriksdepartement, ledet av utenriksministeren, som tar seg av. Norsk utenrikspolitikk ivaretas av Utenriksdepartementet (UD). Moderne norsk utenrikspolitikk startet opp i 1905 da Norge gikk ut av unionen med Sverige. 7. juni samme år var det det norske utenriksdepartementet en realitet. Ambassader, som arbeider etter instruks fra hjemlandets utenriksdepartement, er et lands operative stasjoner i utlandet.

Diplomati er en viktig arbeidsform i utenrikspolitikken. I utvidet forstand har diplomatiet en lang historie, mye lengre enn moderne staters utenrikspolitikk. Gamle imperier og kongedømmer sendte sine diplomater til nabokonger. Statene erklærte krig eller sluttet fred med formelle tekster og seremonier. Et eksempel er den berømte fredsavtalen mellom den egyptiske farao og hettittenes konge, inngått i det 13. århundre f.Kr., skrevet ned på egyptisk og akkadisk og oppbevart i de to imperienes hovedsteder som diplomatiske dokumenter.

I moderne tid er diplomatiets arbeidsform klart regulert, og diplomater har spesielle rettigheter. Til tross for beskjedne lønninger og flytteplikt er diplomatiet i Norge en svært populær arbeidsplass, og UD tiltrekker seg mange talentfulle unge mennesker.

 

Artikkelen er sist oppdatert 23.11.17.

 

videre lesning

klima

Utenrikspolitikk

Norsk utenrikspolitikk i en ustabil verden

Verden er blitt mer ustabil de siste årene. Hvordan påvirker det norsk utenrikspolitikk? Bør vi dyrke et nærmere samarbeid med USA? Hvordan skal vi forholde oss til Europa? Og hva med Russland og Kina? Hør ny episode av Liberal halvtime med Anniken Huitfeldt i samtale med Eirik Løkke.
UtenrikspolitikkInternasjonaltPolitikk og samfunn
krig, soldat, forsvar

Forsvar og sikkerhet

Kontakt

Torkel Brekke Professor i religionshistorie
Publisert: 12. mai 2022
Utenrikspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

lillavelgere

Lillavelgere

Siden lillavelgerne ligger i «midten», mellom den røde og den blå blokken, kan deres stemmegivning være avgjørende for hvem som vinner valg.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
Afrika Imperialisme Kolonialisme

Imperialisme

Imperialisme er et politisk teoretisk begrep og en (stats-)ideologi som beskriver en stats utvidelse utover egne grenser.
InternasjonaltPolitikk og samfunn

Konføderalisme

Føderalisme kan beskrives som noe som er «over-nasjonalt», mens konføderalisme kan beskrives som noe som er «trans-nasjonalt».
InternasjonaltInternasjonale institusjoner
penger lås sanksjoner

Sanksjoner

Økonomiske sanksjoner er et diplomatisk virkemiddel som brukes for å påføre økonomiske kostnader på en annen stat for å påvirke eller tvinge den sanksjonerte staten til å endre adferd.
InternasjonaltDemokrati og rettigheterRettsstat

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo