Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Stortinget

Publisert: 8. juni 2018

Hva er Stortinget?

Stortinget er Norges nasjonalforsamling (parlament), og består av 169 folkevalgte representanter. Stortingets viktigste oppgaver er å vedta lover, vedta statsbudsjettet og kontrollere hvordan regjeringen utøver sin makt.

Grunnloven inneholder, foruten regler om forholdet mellom borgerne og staten (menneskerettighetene), regler om statsformen og fordelingen av makt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Stortingets myndighet som lovgivende og bevilgende myndighet følger av Grunnloven § 75.

Parlamentarisme

Parlamentarismen regulerer forholdet mellom Storting og regjering. I Norge har parlamentarismen vært praktisert som en del av konstitusjonell sedvanerett etter at den gradvis ble innført fra 1884. Fra 2007 har det parlamentariske systemet som  del av vår statsskikk også vært nedfelt i Grunnloven (§ 15). En konsekvens av  det parlamentariske systemet er at det er Stortinget som avgjør hvilke partier som skal sitte i regjering. Parlamentarisme betyr at enhver regjering må ha støtte i parlamentet. Dersom regjeringen ikke har slik støtte, kan parlamentet når som helst tvinge regjeringen til å gå av.

Man skiller mellom to hovedformer for parlamentarisme: Positiv parlamentarisme og negativ parlamentarisme. I et system med positiv parlamentarisme må regjeringen ha et eksplisitt tillitsvotum fra nasjonalforsamlingen for å bli innsatt (investitur). Et slikt system finner man for eksempel i Tyskland, Sverige og Finland. I Norge har vi et system med negativ parlamentarisme, som kort sagt går ut på at regjeringen ikke trenger noe tillitsvotum fra Stortinget for å bli innsatt, men er forpliktet til å gå av i det øyeblikket et mistillitsvotum er vedtatt.

 

Artikkelen er sist oppdatert 8.6.18.

 

videre lesning

Kristin Clemet

Stortingsaktivismen gir hverken bedre beslutninger eller bedre debatt

Kristin Clemet i Aftenposten: «Skal vi få viktige, gjennomtenkte saker på dagsordenen igjen, krever det at vi vender tilbake til vårt eget maktfordelingsprinsipp og lar Regjeringen og embetsverket få muligheten til å prioritere, utrede og fremme vel gjennomtenkte forslag som opposisjonen så kan slutte seg til – eller ta til motmæle mot på en måte som skaper ordentlig politisk debatt.»
Demokrati og rettigheter
Stortingssalen
Eirik Løkke

Gjenspeiler Stortinget befolkningen på en representativ måte?

«Dersom denne utviklingen fortsetter kan vi risikere å få et enda mer elitepreget parlament enn tidligere. Det vil neppe være heldig for det norske demokratiet,» skriver Eirik Løkke.
Demokrati og rettigheter
Martine Aamås SmørdalEirik Løkke

STORTINGET 2021–2025: Hvem skal styre landet?

Spiller det noen rolle hvilken bakgrunn stortingsrepresentantene har og kan det påvirke holdningene deres? I dette notatet har vi sett på de kandidatene som, ifølge gjennomsnittet på meningsmålingene i juni 2021, kommer til å utgjøre det nye Stortinget etter valget i september.
DemokratiNorsk politikkInstitusjoner og forvaltning

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider
Publisert: 21. mars 2022
Stortinget
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.
IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
generalistkommuneprinsippet, solkraft

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter
Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo