Stortinget

Publisert: 8. juni 2018

Hva er Stortinget?

Stortinget er Norges nasjonalforsamling (parlament), og består av 169 folkevalgte representanter. Stortingets viktigste oppgaver er å vedta lover, vedta statsbudsjettet og kontrollere hvordan regjeringen utøver sin makt.

Grunnloven inneholder, foruten regler om forholdet mellom borgerne og staten (menneskerettighetene), regler om statsformen og fordelingen av makt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Stortingets myndighet som lovgivende og bevilgende myndighet følger av Grunnloven § 75.

Parlamentarisme

Parlamentarismen regulerer forholdet mellom Storting og regjering. I Norge har parlamentarismen vært praktisert som en del av konstitusjonell sedvanerett etter at den gradvis ble innført fra 1884. Fra 2007 har det parlamentariske systemet som del av vår statsskikk også vært nedfelt i Grunnloven (§ 15). En konsekvens av det parlamentariske systemet er at det er Stortinget som avgjør hvilke partier som skal sitte i regjering. Parlamentarisme betyr at enhver regjering må ha støtte i parlamentet. Dersom regjeringen ikke har slik støtte, kan parlamentet når som helst tvinge regjeringen til å gå av.

Man skiller mellom to hovedformer for parlamentarisme: Positiv parlamentarisme og negativ parlamentarisme. I et system med positiv parlamentarisme må regjeringen ha et eksplisitt tillitsvotum fra nasjonalforsamlingen for å bli innsatt (investitur). Et slikt system finner man for eksempel i Tyskland, Sverige og Finland. I Norge har vi et system med negativ parlamentarisme, som kort sagt går ut på at regjeringen ikke trenger noe tillitsvotum fra Stortinget for å bli innsatt, men er forpliktet til å gå av i det øyeblikket et mistillitsvotum er vedtatt.

Artikkelen er sist oppdatert 8.6.18.