Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

EU

Publisert: 24. mai 2018

Hva er EU?

Den europeiske union (EU) består av 27 nasjonalstater som til sammen utgjør en mellomstatlig organisasjon med flere overstatlige institusjoner. EU-samarbeidet reguleres av traktater, som med jevne mellomrom har blitt og blir reforhandlet. Etter dagens regelverk er det syv institusjoner som danner grunnlaget for unionssamarbeidet: de to mellomstatlige institusjonene Det europeiske råd og Rådet for Den europeiske union, hvor medlemsstatene er representert, og de fem overstatlige institusjonene Europakommisjonen, Europaparlamentet, Den europeiske unions domstol, Den europeiske sentralbank og Revisjonsretten, som har en selvstendig status overfor medlemsstatene.

EUs historie

EUs opprinnelse må forstås i lys av de erfaringene de europeiske landene og deres ledere gjorde under andre verdenskrig. Da samarbeidet mellom dem skulle gjenoppbygges, tok den daværende franske utenriksministeren, Robert Schuman, og arkitekten bak utformingen av det som skulle bli De europeiske fellesskaper (EF), Jean Monnet, til orde for at de europeiske landene måtte gjøres gjensidig avhengige av hverandre. Først gjennom etableringen av Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) i 1951, for å integrere fransk og tysk kull- og stålproduksjon og dermed, for å sitere Robert Schuman ”umuliggjøre fremtidige konflikter mellom Frankrike og Tyskland”. Deretter gjennom opprettelsen av Det europeiske økonomiske samarbeidet (EEC) med Roma-traktaten i 1957, som også inkluderte en traktat for Det europeiske atomenergifellesskapet (EURATOM). EEC var et økonomisk samarbeid for å sikre fri bevegelighet av personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemslandene, det vi i dag kjenner som EUs fire friheter.

For lettere å oppfylle hovedprinsippene i EEC, forhandlet daværende leder i Europakommisjonen, Jaques Delors, i 1985 frem den såkalte Enhetsakten, som la grunnlaget for Maastricht-traktaten i 1992 og overgangen fra EF til EU. Etter den kalde krigen og Berlin-murens fall i 1989 tok EU mål av seg til å integrere de tidligere kommunistdiktaturene i det nye unionssamarbeidet. Særlig tok Tyskland et stort økonomisk ansvar. Utvidelsene og Storbritannias utgang i 2020 har gjort at Unionen i dag har 27 medlemsland. Norge har som følge av to folkeavstemninger (1972 og 1994) kommet til å stå  utenfor Unionen, men har søkt europeisk integrasjon gjennom eksempelvis Schengen-avtalen og Det europeisk økonomiske samarbeidsområdet (se EØS).

En milepæl i Unionens historie fant sted i 2012, da Nobelkomiteen tildelte Den europeiske union Nobels fredspris. I Nobelkomiteens begrunnelse ble dette fremhevet:  “Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa”.

 

Artikkelen er sist oppdatert 28.5.20.

 

 

videre lesning

EU og EØS

Temaside: Civita om EØS og EU

Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
InternasjonaltHandelEU og EØS
Albert Didriksen

Norge og Europa i møte med orbánsk illiberalisme

Dette notatet ser på de siste årenes utvikling i Ungarn. Notatet undersøker også hvorvidt retningen Orbán har tatt er ideologisk motivert, og ser på hva EU og Norge har gjort i møte med ungarsk illiberalitet. 
DemokratiInternasjonaltDemokrati og rettigheterPopulisme
Jan Erik Grindheim

Vil et europeisk arbeidslivsbyrå styrke EUs indre marked?

I dette notatet ser vi nærmere på hvilke oppgaver det nye arbeidslivsbyrået skal ha, hvordan ansvaret for EUs politikk på arbeidslivsområdet må balanseres mot de enkelte medlemsstatenes politikk, og den norske politiske debatten om byrået.
ArbeidslivEU og EØSArbeid og sysselsetting

Det liberale Europas fremtid etter Brexit

«Det europeiske samarbeidet har etter de fleste parametere vært en gigantisk suksess», skriver Eirik Løkke på Minervanett.no.
Ideer
Jan Erik Grindheim

Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser

Denne boken gir et innblikk i hva EØS-avtalen betyr for utviklingen av gode og trygge arbeidsplasser over hele landet, og hvor viktig EØS-avtalen er for en fremtidsrettet utvikling innen miljøvern, utdanning og forskning, arbeidsliv og sosiale spørsmål.
EU og EØS

Kontakt

Eirik Løkke Rådgiver
Publisert: 11. mars 2022
Europa
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

domstol rett

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
Europarådet Europa

Europarådet

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon som gjennom avtaler forsøker å trygge demokratiske og rettsstatlige prinsipper.
Internasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterRettsstat
Europa, det europeiske råd

Det europeiske råd

Det europeiske råd er Den europeiske unions transnasjonale, altså mellomstatlige, organ for nasjonalstatenes politiske ledelse.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europa Europakommisjonen

Europakommisjonen

Europakommisjonen er Den europeiske unions utøvende makt og sentralforvaltning.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europaparlamentet Strasbourg

Europaparlamentet

Europaparlamentet er Den europeiske unions lovgivende forsamling, og veksler mellom tilhold i Brussel og Strasbourg.
Internasjonale institusjonerEU og EØS

Føderalisme

Føderalisme er både en politisk ideologi og et prinsipp om statsforfatning.
Institusjoner og forvaltningInternasjonale institusjonerEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo