Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politisk ordbok

Sentralisering

Publisert: 4. september 2023

Hva er sentralisering?

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted. Ordet sentraliseringen brukes som regel i forbindelse med utviklingstrekk i samfunnet over tid eller om strukturelle endringer.

Sentralisering som utviklingstrekk går ut på at en økende andel av befolkningen bor, arbeider eller studerer i byer eller tettbygde strøk, mens det til gjengjeld blir færre som bor, arbeider eller studerer i bygdene og de spredtbygde strøkene. Norge har opplevd sentralisering jevnt og trutt opp igjennom, ved at bosettingsmønsteret har blitt mer sentralisert. Til tross for dette er Norge et av de mer spredtbebodde landene i Europa.

Økende sentralisering har medført omfattende virkninger på økonomiske-, sosiale- og politiske forhold. Byene skiller seg fra landsbygdene blant annet på grunn av forskjeller i tetthet, reiseavstander og et variert arbeidsmarked og næringsstruktur.

Sentralisering og makt

Sentralisering kan også brukes i forbindelse med makt, og særlig ved at man samler eller konsentrerer administrative organer på samme sted eller under samme ledelse. Sentralisering i dette henseende dreier seg dermed om en konsentrasjon av ressurser, muligheter eller makt, som skyves til færre geografiske områder, organisatoriske enheter eller personer.

Sentralisering av både makt og annet begrunnes gjerne med at det er mer effektivt. Større enheter kan sørge for stordriftsfordeler og at man får større fagmiljøer. For store enheter med for mange ledd vil imidlertid kunne føre til inffektivitet, dersom prosesser blir for byråkratiske. Sentralisering kan også gi prosesser og dynamikker som er for generelle, og ikke tar hensyn til ulike forhold og behov. Det finnes dermed ingen fasit på om det enten er rett å sentralisere eller desentralisere – i noen tilfeller er det ene riktig, mens i andre vil det motsatte være det rette å gjøre.

På den annen side har vi desentralisering, som er motsatsen til sentralisering og refererer til spredning av makt, ansvar og beslutningstaking til flere enheter eller nivåer, som ofte gir mer lokalt initiativ og autonomi. Desentralisering kan også gi svakere koordinering.

Teksten er sist oppdatert 4.9.2023.

videre lesning

Mathilde Fasting

Er et desentralisert EU mulig?

Utvidelsen av EU mot øst ga østeuropeiske land muligheten til å konkurrere og til å forbedre demokratiske institusjoner. Hvordan kan EU håndtere mangfoldet i de 27 medlemslandene?
IdeerEU og EØS
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

«Sentraliserings-spøkelset»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gikk til valg på et mer desentralisert høyere utdanningssystem. Men har det være en sentralisering innen høyere utdanning i Norge de siste årene?
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier

Desentralisering

Desentralisering, det vil si å flytte politiske avgjørelser ned på lavere nivåer, for eksempel fra sentrale myndigheter til kommunene, eller fra kommunene til individer, vil kunne redusere noen av problemene politisk styring kan lede til.
Økonomi og velferd

Kontakt

Skjalg Stokke Hougen Rådgiver
Publisert: 2. september 2024
Sentralisering
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

valg, stemmerett

Direkte demokrati

Direkte demokrati kalles også deltakende demokrati, og innebærer at landets innbyggere tar direkte del i folkestyret.
DemokratiDemokrati og rettigheter
generalistkommuneprinsippet, solkraft

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Representativt demokrati

Representativt demokrati

Representativt demokrati betyr at folkets styre utøves gjennom valg av representanter som fatter politiske beslutninger på vegne av dem som velger dem.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo