Folkeavstemning

Publisert: 19. mai 2022

Hva er en folkeavstemning?

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

I Norge har folkeavstemninger både nasjonalt og lokalt vært rådgivende. Det vil si at politiske institusjoner som Storting, fylkesting eller kommunestyre ber om råd fra folket, men at representantene som skal treffe en politisk beslutning ikke er forpliktet til å følge rådet de får. 

Den siste nasjonale folkeavstemningen som ble avholdt i Norge var i 1994 om norsk medlemskap i Den europeiske union.

I nyere tid er den mest kjente folkeavstemningen internasjonalt britenes avstemning om Storbritannias tilknytning til Den europeiske union, kjent som Brexit. Debatten i forkant og etterkant av selve folkeavstemningen har avledet en rekke faglige innvendinger mot bruken av folkeavstemninger. I Norge har lokale folkeavstemninger om kommune- og fylkessammenslåinger skapt debatt.

Innvendinger

Lav deltakelse ved folkeavstemninger kan gi mindre grunn til å vektlegge resultatet. Det samme gjør knappe marginer for eller mot det folkeavstemningen tar stilling til.

I tillegg vet man i liten grad hvorvidt velgerne er tilstrekkelig informert om konsekvenser av valget de tar. Dette er en vesentlig grunn til at land har representativt demokrati; altså usikkerheten om hver enkelt velger har tid til å få oversikt over komplekse saksfelt. 

I tillegg kan det i representative demokratier argumenteres for at velgere allerede har tatt stilling til de fleste politiske spørsmål ved å stemme på et parti ved valg. Derfor er det særlig i konstitusjonelle spørsmål, som tilknytning til Den europeiske union, og i Norge ved organisering av lokale og regionale forvaltningsledd, at folkeavstemninger har blitt tatt i bruk for å sikre ytterligere demokratisk legitimitet. Om disse folkeavstemningene har bidratt til mer eller mindre demokratisk legitimitet er usikkert.

Teksten er sist oppdatert 19.5.2022.

videre lesning

Bård Larsen

Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati

De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?

Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter

Flere folkeavstemninger?

Burde vi ha flere folkeavstemninger og mer direkte demokrati? Eller er flertallsstyre i strid med viktige liberal-demokratiske prinsipper? Har flertallet alltid rett? I hvilken grad er politikerne villige til å leve med de beslutningene folket tar? Og hvilke rettigheter skal mindretallet ha? Se film og hør podcast fra møtet med Florian Irminger, Morten Kinander, Carl I. Hagen og Rasmus Hansson.

IdeerDemokrati

Steinar Juel

Hva Norge kan lære av Brexit – så langt

Dette notatet ser på de signaler og rammer som angis i felleserklæringen og hva vi i Norge kan lære av den.

InternasjonaltInternasjonale institusjonerØkonomiEU og EØS

Kontakt

Theodor Barndon Helland Statsviter

Relatert

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter

Representativt demokrati

Representativt demokrati betyr at folkets styre utøves gjennom valg av representanter som fatter politiske beslutninger på vegne av dem som velger dem.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Den parlamentariske styringskjede

Den parlamentariske styringskjeden beskriver hvordan folket velger representanter til en lovgivende forsamling hvorfra en utøvende makt utgår.

Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter

Myndighetene

Begrepet myndighetene i politisk teoretisk forstand beskriver noen som har legitim makt til å bestemme i et politisk system. 

Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.

IdeerDemokratiDemokrati og rettigheter