Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Demokrati

Publisert: 27. juni 2017

Hva er demokrati?

Demokrati (fra gresk demos, «folk», og kratos, «styre») er, som ordet tilsier, et folkestyre. Det skiller seg fra styreformer som enevelde, oligarki og meritokrati, hvor henholdsvis én person, en liten gruppe eller de mest begavede styrer. Det finnes et mangfold av oppfatninger om hva et demokrati er, hva som menes med «folket», hva slags deltakelse folket bør ha i den politiske prosessen, hvilke områder som skal være gjenstand for folkets styre, og hva slags forutsetninger som må være oppfylt, for at det skal dreie seg om et reelt demokrati. Her skal demokrati diskuteres innenfor en nasjonalstatlig ramme, men demokratibegrepet kan også anvendes på lavere nivåer – i organisasjoner, foreninger, bedrifter, skoler og familier – eller høyere nivåer i internasjonale organisasjoner, føderasjoner etc.

Stemmerett

Uttrykket demokrati ble først brukt om styreformen i antikkens Hellas, men det var en svært begrenset del av innbyggerne i bystatene som ble regnet til den delen av folket som hadde stemmerett. Et vedvarende problem for demokratier er avgrensningen av hvem som skal ha stemmerett. I det athenske demokratiet var for eksempel kvinner, slaver, utlendinger, eiendomsløse og menn under 20 år uten stemmerett. Hvis vi forutsetter allmenn stemmerett også for kvinner som en nødvendig betingelse for å snakke om et reelt demokrati, fantes det ingen virkelige demokratier før i 1893, da kvinner på New Zealand fikk stemmerett. I henhold til Freedom in the World, en årlig indeks fra Freedom House, var det i 1950 22 liberale demokratier. I 2020 var det, til tross for tilbakegang siden 2005, 83 liberale demokratier. De nordiske landene vurderes som klodens mest demokratiske.

Moralsk hegemoni

Det er langt igjen til demokratiet kan sies å ha et faktisk hegemoni på kloden, selv om det langt på vei kan sies å ha et moralsk hegemoni. Dette vises ved at også stater som oppfyller få eller ingen kriterier for å være demokratiske, har pleid å omtale seg selv nettopp som demokratiske, og de har også ofte inkludert uttrykket i statens offisielle navn, som Den tyske demokratiske republikk og Den demokratiske folkerepublikken Korea. I kommunistiske stater ble også uttrykk som «demokratisk sentralisme» brukt, og med det mentes at folkets interesser skulle ivaretas av ett parti i stedet for at det fantes et flerpartisystem.

Representativt demokrati

De første demokratiene var direkte demokratier hvor borgerne deltok direkte i beslutningsprosessen. De besluttet i enkeltsaker uten noe politisk mellomledd. Denne styreformen passer best i relativt små og ensartede samfunn. I moderne stater finner vi fortrinnsvis representative demokratier. Her er borgernes innflytelse på politikken mer indirekte, og den finner sted gjennom valgte representanter. Det finnes innslag av direkte demokrati også i moderne stater. Sveits er et eksempel på en stat med omfattende direkte demokrati gjennom folkeavstemninger. I Norge har vi i nyere tid hatt nasjonale folkeavstemninger om norsk selvstendighet (1905), monarkiet (1905), innføring av brennevinsforbud (1919), opphevelse av brennevinsforbud (1926), og medlemskap i EF (1972) og EU (1994). Slike folkeavstemninger er imidlertid bare rådgivende overfor det norske Stortinget, som kan velge å se bort fra valgresultatet.

Absolutt demokrati

Demokratiet kan tenkes som et absolutt demokrati, hvor det er slik at flertallet bestemmer, og at det ikke er noen begrensninger på hva flertallet har anledning til å bestemme. Et eksempel på en slik tenkemåte finner vi hos Jean-Jacques Rousseau (1712-1778). Som han formulerer det, har jeg simpelthen tatt feil hvis jeg etter en stemmeopptelling har stemt noe annet enn flertallet. Hva jeg egentlig vil, er bestemt av allmennviljen og å være fri er per definisjon å være i samsvar med allmennviljen. Derfor må de som har stemt noe annet tvinges til å bli frie, hvilket vil si å underlegge seg flertallets vilje helt og fullt.

I realiteten er dette et flertallsdiktatur uten noe rom for pluralisme, og minoriteter er i prinsippet uten beskyttelse i et slikt regime. I den politiske sfæren er det et potensielt motsetningsforhold mellom frihet og fellesskap. Fellesskapet og friheten står ikke i et entydig forhold til hverandre, fordi friheten bare kan realiseres innenfor et fellesskap, samtidig som fellesskapet også kan være en trussel mot den samme friheten. Det sentrale begrepet i den liberale tradisjonen som har til formål å begrense denne trusselen, er rettigheter. Rettighetene får status som absolutter som ikke noe fellesskap, for eksempel et demokratisk flertall, kan sette til side.

Liberalt demokrati

Demokratiet må være et liberalt demokrati for å være fullt ut demokratisk. Ser vi på de to bestanddelene i uttrykket «liberalt demokrati» kan vi si at vi med liberal vil beskrive at statens makt over borgerne skal være begrenset og med demokrati at borgerne skal ha makt over staten.

En slik beskrivelse vil imidlertid tildekke en indre spenning i selve uttrykket. En liberal stat er ikke nødvendigvis demokratisk, og en demokratisk stat er ikke nødvendigvis liberal. En stat hvor et demokratisk flertall overkjører minoriteter og ikke tilkjenner dem retten til ytringsfrihet og trosfrihet og konfiskerer deres eiendom, vil i prinsippet fortsatt være et demokrati, men liberalt er det definitivt ikke.

Vi kan også tenke oss et regime som respekterer de fleste av de liberale rettighetene og i liten grad blander seg inn i hvordan borgerne lever livene sine. Regimet vil slik sett være relativt liberalt, men om det samtidig nekter borgerne stemmerett, vil det følgelig per definisjon ikke være et genuint demokrati. Likevel må det fremheves at det er en dyp samhørighet mellom de to: Et demokrati uten liberale rettigheter som ytringsfrihet og trykkefrihet vil bare være et skinndemokrati, og en liberal stat hvor borgerne ikke har retten til å påvirke statens styresett gjennom deltakelse i valg, er bare skinnliberal.

 

Artikkelen er sist oppdatert 3.4.20.

 

videre lesning

Bård Larsen

Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender

Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme
demokrati
Bård LarsenMarius Doksheim

Oppfatninger om det liberale demokratiet blant unge

Et velfungerende liberalt demokrati er helt avhengig av at det er begrensninger på hva flertallet kan bestemme. I et liberalt demokrati har befolkningen – og spesielt mindretallet – et spesielt vern. Alle individer har rettigheter, som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet, og det skal være likhet for loven. Dette er rettigheter som intet flertall kan sette til side.
DemokratiPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Bård Larsen

Overlever det liberale demokratiet?

«Her er dagens apokalypse: Liberalt demokrati er i ferd med å dø. Høres det ille ut? Noen vil hevde at liberalt demokrati ikke er noe å spare på. Mange vil hevde at spådommen er helt feil, eller hevde at pessimisme er moralsk nedbrytende.» Les Bård Larsens essay om det liberale demokratiets forutsetninger og fremtid.
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme

Liberalt demokrati

For at landet skal være et liberalt demokrati, er det ikke nok at flertallet i befolkningen bestemmer. Hva befolkningen kan bestemme, må være begrenset av regler for hvordan disse avgjørelsene skal tas og av rettigheter som gis til minoriteter
IdeerDemokratiLiberalismeDemokrati og rettigheter
Bård Larsen

Nr. 24 2016: Liberalt demokrati i krise?

Om fenomenet Trump kan man si at hans valgkamp har åpnet en Pandoras eske, der mentaliteter i det amerikanske samfunnet har blitt utløst og neppe finner veien tilbake i esken med det første. Er det liberale demokratiet i fare?
DemokratiInternasjonaltDemokrati og rettigheterPopulisme
Bård Larsen

Rødt og revolusjon i et liberalt demokrati

«Sett i lys av dette er det forbløffende naivt at mange på venstresiden er så raske med å «tilgi» Rødt og ønske dem velkommen inn i varmen. Det skulle altså gå syv år fra å erklære statskupp til å bli helt vanlige venstresosialdemokrater. Dette mens Vårt Land altså mener at Rødt er et mer normalt parti enn Frp»
DemokratiDemokrati og rettigheterKommunisme

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi
Publisert: 21. februar 2022
Demokrati Liberalt demokrati
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.
IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
generalistkommuneprinsippet, solkraft

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter
Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo