Grunnlov

Publisert: 27. juni 2017

Hva er en grunnlov?

En grunnlov utgjør, sammen med konstitusjonell sedvanerett, et lands øverste rettskilde og inneholder forfatningsrettslige bestemmelser om statsformen, forholdet mellom de øverste statsorganene og borgernes grunnleggende rettigheter.

De fleste land har en grunnlov, men enkelte land, for eksempel Storbritannia, har det ikke. I Norge fremgår mange av de grunnleggende forfatningsreglene av Grunnloven, men noen slike regler følger i Norge også av konstitusjonell sedvanerett.

Den norske Grunnloven (Kongeriket Norges Grundlov av 17. mai 1814) bygger på grunnleggende prinsipper som folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet.

Grunnloven baserte seg opprinnelig på et skarpt skille mellom den lovgivende makt (ved Stortinget), og den utøvende makt (ved Kongen og en regjering utpekt av Kongen). Det følger videre av Grunnloven at den dømmende makt skal utøves av uavhengige domstoler.

Etter innføringen av parlamentarismen er imidlertid den personlige kongemakten borte. Prinsippet om parlamentarisme, som enkelt sagt går ut på at regjeringen må ha Stortingets tillit, fulgte lenge av konstitusjonell sedvanerett, men fra 2007 har det parlamentariske systemet som en del av vår statsskikk også vært nedfelt i Grunnloven (§ 15).

Menneskerettighetene

Menneskerettstanken har også preget Grunnloven, og en rekke av Grunnlovens bestemmelser fastslår borgernes grunnleggende rettigheter. Da Grunnloven ble vedtatt, var menneskerettigheter i Grunnloven stort sett begrenset til såkalte sivile og politiske rettigheter. Eksempler på slike rettigheter er forbud mot tortur, at ingen kan straffes uten etter lov og dom og retten til eiendom, ytringsfrihet og religionsfrihet. I de senere år har det også blitt inntatt flere såkalte økonomiske og sosiale rettigheter, senest ved revisjonen av Grunnloven i 2014 da blant annet retten til utdanning ble nedfelt i Grunnloven.

Grunnloven står, sammen med konstitusjonell sedvanerett, over alle andre lover. Dersom det er motstrid mellom en grunnlovsbestemmelse og bestemmelser i en formell lov eller forskrift, går Grunnloven foran. I praksis skjer dette ved at Høyesterett har anledning til å prøve om en lovbestemmelse er i strid med Grunnloven i forbindelse med en konkret sak.

Grunnloven kan endres og har også vært gjenstand for en rekke endringer siden den ble vedtatt i 1814. Men reglene for endring av Grunnloven er strengere enn for endring av alminnelige lover. Prosessen for å endre Grunnloven fremgår av Grunnloven § 121. Slike endringer krever tilslutning fra to tredjedeler av Stortingets representanter, og det skal være et stortingsvalg mellom det Stortinget som foreslår endringer, og det som vedtar dem.

Artikkelen er sist oppdatert 19.6.18.

videre lesning

Bård Ludvig Thorheim

Grunnlovens ideer er rikere og mer dagsaktuelle enn vi tror

Det er i de idealene som vårt styresett ble grunnlagt på, at styrken i vår samfunnsform ligger. Det kan vi reflektere over på denne usedvanlige grunnlovsdagen i 2020.

RettsstatDemokrati og rettigheter

Morten Kinander

Nr. 19 2012: Menneskerettigheter og Grunnloven

Grunnloven er altfor viktig til at den bør brukes som en reklamebrosjyre for sitt eget jubileum. Dette notatet inneholder en gjennomgang og presentasjon av hva ”internasjonale menneskerettigheter” er, før det ser på hva rapporten fra Menneskerettighetsutvalget går ut på.

MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter

Rettsstat

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider

Relatert

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.

IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om

MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

DemokratiDemokrati og rettigheter