Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Grunnlov

Publisert: 27. juni 2017

Wikimedia Commons Eidsvollbygningen 1814

Hva er en grunnlov?

En grunnlov utgjør, sammen med konstitusjonell sedvanerett, et lands øverste rettskilde og inneholder forfatningsrettslige bestemmelser om statsformen, forholdet mellom de øverste statsorganene og borgernes grunnleggende rettigheter.

De fleste land har en grunnlov, men enkelte land, for eksempel Storbritannia, har det ikke. I Norge fremgår mange av de grunnleggende forfatningsreglene av Grunnloven, men noen slike regler følger i Norge også av konstitusjonell sedvanerett.

Den norske Grunnloven (Kongeriket Norges Grundlov av 17. mai 1814) bygger på grunnleggende prinsipper som folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet.

Grunnloven baserte seg opprinnelig på et skarpt skille mellom den lovgivende makt (ved Stortinget), og den utøvende makt (ved Kongen og en regjering utpekt av Kongen). Det følger videre av Grunnloven at den dømmende makt skal utøves av uavhengige domstoler.

Etter innføringen av parlamentarismen er imidlertid den personlige kongemakten borte. Prinsippet om parlamentarisme, som enkelt sagt går ut på at regjeringen må ha Stortingets tillit, fulgte lenge av konstitusjonell sedvanerett, men fra 2007 har det parlamentariske systemet som en del av vår statsskikk også vært nedfelt i Grunnloven (§ 15).

Menneskerettighetene

Menneskerettstanken har også preget Grunnloven, og en rekke av Grunnlovens bestemmelser fastslår borgernes grunnleggende rettigheter. Da Grunnloven ble vedtatt, var menneskerettigheter i Grunnloven stort sett begrenset til såkalte sivile og politiske rettigheter. Eksempler på slike rettigheter er forbud mot tortur, at ingen kan straffes uten etter lov og dom og retten til eiendom, ytringsfrihet og religionsfrihet. I de senere år har det også blitt inntatt flere såkalte økonomiske og sosiale rettigheter, senest ved revisjonen av Grunnloven i 2014 da blant annet retten til utdanning ble nedfelt i Grunnloven.

Grunnloven står, sammen med konstitusjonell sedvanerett, over alle andre lover. Dersom det er motstrid mellom en grunnlovsbestemmelse og bestemmelser i en formell lov eller forskrift, går Grunnloven foran. I praksis skjer dette ved at Høyesterett har anledning til å prøve om en lovbestemmelse er i strid med Grunnloven i forbindelse med en konkret sak.

Grunnloven kan endres og har også vært gjenstand for en rekke endringer siden den ble vedtatt i 1814. Men reglene for endring av Grunnloven er strengere enn for endring av alminnelige lover. Prosessen for å endre Grunnloven fremgår av Grunnloven § 121. Slike endringer krever tilslutning fra to tredjedeler av Stortingets representanter, og det skal være et stortingsvalg mellom det Stortinget som foreslår endringer, og det som vedtar dem.

 

Artikkelen er sist oppdatert 19.6.18.

 

videre lesning

Bård Ludvig Thorheim

Grunnlovens ideer er rikere og mer dagsaktuelle enn vi tror

Det er i de idealene som vårt styresett ble grunnlagt på, at styrken i vår samfunnsform ligger. Det kan vi reflektere over på denne usedvanlige grunnlovsdagen i 2020.
Demokrati og rettigheter
Morten Kinander

Nr. 19 2012: Menneskerettigheter og Grunnloven

Grunnloven er altfor viktig til at den bør brukes som en reklamebrosjyre for sitt eget jubileum. Dette notatet inneholder en gjennomgang og presentasjon av hva ”internasjonale menneskerettigheter” er, før det ser på hva rapporten fra Menneskerettighetsutvalget går ut på.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter

Rettsstat

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider
Publisert: 28. mars 2022
Grunnloven Rettsstat
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Representativt demokrati

Representativt demokrati

Representativt demokrati betyr at folkets styre utøves gjennom valg av representanter som fatter politiske beslutninger på vegne av dem som velger dem.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Den parlamentariske styringskjede

Den parlamentariske styringskjeden beskriver hvordan folket velger representanter til en lovgivende forsamling hvorfra en utøvende makt utgår.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Norsk domstol myndighetene

Myndighetene

Begrepet myndighetene i politisk teoretisk forstand beskriver noen som har legitim makt til å bestemme i et politisk system. 
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo