Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

FN

Publisert: 23. januar 2018

Hva er FN?

De forente nasjoner (FN) er den direkte etterfølgeren av Folkeforbundet, som ble opprettet i 1919, men som ikke maktet å oppfylle sin viktigste misjon: å sikre fred mellom nasjoner. Folkeforbundet maktet ikke å forhindre at andre verdenskrig brøt ut. Derfor kom dens etterfølger, FN, til i 1945. FN skulle i likhet med Folkeforbundet sikre fred mellom nasjoner, globalt samarbeid og menneskerettigheter. FN har i dag 193 medlemsland og ledes av en generalsekretær.

Hva er Sikkerhetsrådet?

Sikkerhetsrådet omtales ofte som FNs viktigste organ, fordi rådets primæroppgave er å vurdere trusler mot verdensfreden. Rådet har i henhold til folkeretten myndighet til å godkjenne legitim bruk av makt mot selvstendige nasjoner. Sikkerhetsrådet består av 15 medlemmer, hvorav fem er faste (USA, Kina, Russland, Frankrike og Storbritannia).

De fem faste rådsmedlemmene har i tillegg til vanlige stemmer også vetorett som setter dem i stand til å blokkere vedtak. Landene fikk fast medlemskap på grunn av sin posisjon etter andre verdenskrig. Disse landenes dominerende posisjon innenfor verdensorganisasjonen kom også til å prege utformingen av Sikkerhetsrådets mandat og arbeidsform. Det faktum at både USA og Sovjetunionen (nå Russland) hadde vetorett under den kalde krigen, gjorde i praksis rådet handlingslammet frem til Berlinmurens fall i 1989.

Ved ulike anledninger har tanker om å reformere Sikkerhetsrådet blitt foreslått, men siden vetomaktene har sterke egeninteresser av å bevare status quo, har det vist seg svært vanskelig å få til endringer.

Menneskerettigheter

Et av FNs viktigste bidrag var generalforsamlingens vedtak av erklæringen om menneskerettigheter i 1948. Erklæringen er ikke juridisk bindende i seg selv, men dannet grunnlag for ulike konvensjoner om menneskerettigheter. Disse konvensjonene har senere blitt ratifisert av flesteparten av medlemslandene. FN har helt fra opprettelsen hatt en sentral posisjon i norsk offentlighet, og Norge har vært medlem fra starten av. Norge har hatt plass i Sikkerhetsrådet i fem perioder. Nordmannen Trygve Lie var organisasjonens første generalsekretær.

Den internasjonale domstolen i Haag er det øverste juridiske organ i FN, og er den eneste internasjonale domstolen som dømmer i folkerettssaker. Domstolen består av 15 dommere. De velges etter mønster av valget til Sikkerhetsrådet, i den hensikt å sikre at alle verdensdeler er representert i dommerkorpset.

Artikkelen er sist oppdatert 16.3.21. 

 

videre lesning

6 mar
onsdag 6 mars 2019 kl. 00:00

Bør Norge bli medlem av FNs sikkerhetsråd?

Civitafrokost onsdag 6. mars kl. 8.00 – 9.15. I panelet: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), Efraim Gomez, leder for FN-avdelingen i svensk UD og sentral i arbeidet med Sikkerhetsrådet, og Ian Martin, tidligere FN-utsending og leder for Security Council Report.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

Nr.9 2014: FN som autokratisk legitimeringsarena

I dag står demokratiske stater ofte som tilskuere til diktaturstaters behandling av egen sivilbefolkning. I dette notatet drøftes to problemstillinger rundt demokratiers forhold til diktaturstater: Spørsmålet om demokratiers intervensjon i diktaturstater for å forhindre massedrap av sivilbefolkningen, samt spørsmålet om økonomiske relasjoner mellom demokratier og diktaturer. Til slutt drøftes et løsningsforslag: Et forbund av demokratiske stater som et supplement til FN.
InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerInternasjonale institusjonerDemokrati og rettigheter
Bård Larsen

Hva ville Supermann ha gjort?

«Blant dem som har klippetro på de internasjonale institusjonenes utrettelige ferd mot demokrati, er man viss på at partidiktaturet vil falle. Men utfallet kan like gjerne bli mindre lystelig: At det internasjonale samfunn i fremtiden vil bestå av to parallelle globale systemer, gjensidig avhengige av hverandre: De autoritære statene på den ene siden, anført av Moskva og Beijing, og de demokratiske på den andre,» skriver Bård Larsen i VG.
DemokratiMenneskerettigheterDemokrati og rettigheter

Kontakt

Eirik Løkke Rådgiver
Publisert: 16. februar 2022
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
Europarådet Europa

Europarådet

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon som gjennom avtaler forsøker å trygge demokratiske og rettsstatlige prinsipper.
Internasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterRettsstat
Europa, det europeiske råd

Det europeiske råd

Det europeiske råd er Den europeiske unions transnasjonale, altså mellomstatlige, organ for nasjonalstatenes politiske ledelse.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europa Europakommisjonen

Europakommisjonen

Europakommisjonen er Den europeiske unions utøvende makt og sentralforvaltning.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europaparlamentet Strasbourg

Europaparlamentet

Europaparlamentet er Den europeiske unions lovgivende forsamling, og veksler mellom tilhold i Brussel og Strasbourg.
Internasjonale institusjonerEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo