Liberalisme

"Civita driver et faglig utredningsarbeid og skaper åpne møteplasser for debatt. Vi vedkjenner oss vårt politiske ståsted, og det påvirker selvsagt valget av temaer vi tar opp - men vi jukser ikke med den faglige kvaliteten på utredningene. Dessuten prøver vi alltid å ha gode utredninger som bakgrunn for de debattene vi deltar i. Er vi dermed mer «ideologisk styrt» enn mange forskere er - eller for eksempel Lerø selv?" Kristin Clemet svarer Magne Lerø.

"For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv. Skal slike prinsipper ha noen verdi, kan de nemlig ikke bare gjelde i saker der man selv tilhører et mindretall. De må også gjelde når man selv tilhører flertallet," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Når borgerlige sier at samfunnet bygges nedenfra, er ikke det en neglisjering av statens rolle i samfunnet. Det er uttrykk for en bevissthet om hvilken rolle og hvilket ansvar staten har, og hvilket ansvar sivile samfunn har. Blandes disse rollene kan sivilt og individuelt ansvar svekkes. Dette kan igjen svekke staten," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Vårt Land.

Hva er den liberale posisjonen i norsk politikk? Er det liberalismen som har de beste svarene på de utfordringene det norske samfunnet står overfor? Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) har skrevet boken «Liberalisme på norsk», som utgis av Civita. Han vil, sammen med Bård Vegar Solhjell (SV) og Kjetil Wiedswang i DN debattere innholdet i, vilkårene og behovet for mer liberal politikk i Norge.

Denne boken, skrevet av Sveinung Rotevatn, drøfter en rekke politiske spørsmål, fra problemstillinger noen kan mene er smale og sære, som surrogati og skolegudstjenester, til spørsmål mange mener er så store at de blir uhåndgripelige, som klimaendringer og velferdsstatens bærekraft. Liberalisme på norsk er en debattbok med klare konklusjoner, som naturlig nok er farget av forfatterens liberale politiske grunnholdning.

"Liberale økonomiske ideer og et fritt marked har vært like viktig for vår velferd som kollektive løft og økonomisk planlegging", skriver Bård Larsen i Aftenposten, i et svar til Per Edgar Kokkvold.

"Kalle Moene gjør stadige forsøk på å omfavne Adam Smith. Det er riktig at nyere lesning av Smith og hans livsprosjekt stadig avdekker flere nyanser og sammenhenger, men å tillegge ham meninger som en god norsk sosialdemokrat blir feil," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Er frihet bare en illusjon, eller velger vi den selv? I denne samtalen med Humanetisk forbund snakker Civita-filosof Lars Fr. Svendsen om hans filosofiske inngang til frihet; hvilke begrensinger frihet har, og hvordan vår egen frihet påvirkes av valgene vi tar. Samtalen baserer seg i stor grad på Svendsens siste bok, Frihetens filosofi.

"An Uncertain Glory er en inngående dokumentasjon av den bunnløse fattigdommen som holder flere hundre millioner indere i sitt jerngrep, og en skarp kritikk av det politiske systemets manglende evne til å gjøre noe med den," skriver Torkel Brekke om Amartya Sen og Jean Drèzes nye bok "An Uncertain Glory: India and its Contradictions."

"I sin landsmøtetale til Arbeiderpartiet 18. april snakket Jens Stoltenberg om at hans mål var å drive en så ”uspennende politikk at folk kan leve spennende liv.” Det er et godt sitat. Problemet er at det kan virke som om Jens Stoltenberg ikke fullt ut forstår hva han selv sier," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.

Årets Oslo Freedom Forum ble avsluttet med forfatter og Nobelprisvinner Mario Vargas Llosa, som talte om litteratur, makt og frihet: "Litteratur er ikke en fritidssyssel, men en av de viktigste og grunnleggende faktorene for demokratiet og friheten". Se foredraget her.

"Margaret Thatcher vil gå inn i historien som en splittende personlighet. En politiker man ikke forholder seg likegyldig til. Det er mulig man fremdeles finner slike politikere, men de tilhører i så fall sjeldenhetene," skriver rådgiver i Civita, Eirik Løkke, hos Minerva.

Torkel Brekke gjennomgår partiprogrammene, og konkluderer med at høyresiden er mer "ideologifattig" enn venstresiden: "De liberale på høyresiden bør vel kanskje ta sjansen på å heve ideologiske faner litt høyere enn de har gjort hvis man ønsker å utfordre venstresidens monopol på positivt ladete begreper som frihet, likhet og rettferdighet."

"Poenget med valgfrihet er muligheten til selv å bestemme hvordan vi vil leve våre liv. Det forutsetter at vi har muligheten til å velge mellom flere ulike alternativer. Frihet er en grunnleggende verdi i et liberalt demokrati, men det er ikke den eneste verdien. Derfor holder det ikke bare å si at man er «for frihet» eller «for likhet». Djevelen ligger i detaljene," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Et av valgfrihetens dilemmaer er at det også gir frihet til å handle usolidarisk, usympatisk eller feil. Valgfrihet innebærer å akseptere andre valg, også de valgene som ikke skjer innenfor fellesskapet. Overfor dette og andre dilemmaer stiller partiene seg fortsatt forskjellig," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita, har skrevet boken "Valgfrihet". Boken ser på hvor de politiske partiene står og hvilke partier som historisk har forsvart valgfriheten. Den spør om det er noen forskjell på sosialdemokratisk valgfrihet og liberal valgfrihet. Hva menes med valgfrihet? Hvilke dilemmaer dukker opp når man argumenterer for valgfrihet? Og hvor trenger vi mer valgfrihet i Norge?

"Vi må akseptere at det finnes hindringer i livet som ikke er frihetens motsetning, men dens forutsetning", skriver filosof i Civita, Lars Fr. H. Svendsen, i Morgenbladet.

"1800-tallets sosialistiske retorikk har preget vårt syn på kapitalismen siden 1848. Deirdre McCloskey vil redde kapitalismens rykte ved å gjenreise 1700-tallets borgerlige dyder", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"Det er på tide å la kvinnene ”tenke sjæl”", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no. "Statslikestillingen har lenge nok hatt hegemoni. En liberal tilnærming vil måtte være å stille spørsmål ved hovedhensikten og målsettingen: Er det resultatlikhet som til syvende og sist er det saliggjørende? Eller er det slik at valgfrihet og autonomi, uansett kjønn, er viktigst?"

"Om modellen skulle ha et alternativt politisk-ideologisk ladet navn måtte det bli ’liberal-konservativ-sosialdemokratisk modell’ eller ’sosialdemokratisk-liberal-konservativ modell’", skriver Stein Kuhnle.

Valgordningen gjør at det er meget krevende å starte nye partier og få plass i nasjonalforsamlingen i Norden. Men i Danmark har det lyktes: Liberal Alliance fikk ved siste valg ni representanter i Folketinget. Se video fra frokostmøtet mandag 24. september med partileder i Liberal Alliance, Anders Samuelsen.

"Kan man forene Hayek og Keynes, liberalister og sosialdemokrater, i en omforent politisk-filosofisk teori?," skriver Marius Doksheim hos Minerva: "John Tomasi, har med boken «Free Market Fairness» satt seg fore å fusjonere to av de filosofiske hjørnestenene i henholdsvis liberalismen og sosialdemokratiet, ved å kombinere Friedrich Hayeks økonomiske frihet og John Rawls’ sosiale rettferdighet, i et program han kaller «markedsdemokrati»."

Kristin Clemet skriver i Stavanger Aftenblad: "Statens makt over borgerne skal være begrenset. Samtidig forutsetter demokratiet at borgerne har makt over staten, og at alle har noen absolutte rettigheter som ingen kan krenke. Det er individets frihet som er det sentrale. Kan vi ut fra slike overordnede betraktninger om frihet øyne noen forskjeller mellom høyre- og venstresiden i Norge i dag?"

"Liberalismen er ikke en komplett teori om frihet, bare om dens politiske aspekter. Det liberale frihetsbegrepet angir politikkens og rettens grenser, ikke etikkens. Vi har en lovlig adgang til å utføre en rekke umoralske handlinger, men handlingene er like fullt umoralske. Derfor kan man med god grunn fordømme en rekke handlinger moralsk uten at man av den grunn mener at de bør forbys," skriver Lars Svendsen i DN.

"Paternalismen undergraver det unikt menneskelige ved mennesket, evnen vi har til å ta kontroll over og forme våre egne liv, enten vi gjør det på gode eller dårlige måter. Selvkontroll og dømmekraft er for paternalisten noe folk bør forskånes fra å måtte utøve, mens de for den liberale er dyder som den enkelte må ha anledning til å oppøve," skriver professor Lars Fr. Svendsen i Dagens Næringsliv.

I integreringsdebatten både hylles og kritiseres det multikulturelle samfunn. Finnes det en motsetning mellom det multikulturelle samfunn og et samfunn med liberalt demokrati? Dette notatet trekker opp noen liberale linjer og ideer med tanke på utviklingen av et mer flerkulturelt samfunn. I tillegg er notatet ment som en liberal kritikk av multikulturalismen som ideologi.

"Sosialdemokratene trenger ikke røve Adam Smith tilbake. Det er Adam Smith som har røvet sosialdemokratene – og godt er det," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit, filosof i Civita, i Morgenbladet. Innlegget er et svar til Gudmund Hernes, som spør om Adam Smith var sosialdemokrat.

Les professor Lars Svendsens innlegg til Rokkansenterets konferanse ”Den nordiske velferdsmodellen – et konkurransefortrinn eller ulempe?”: "Den nordiske modellen er godt i samsvar med hovedstrømmen i den liberale tradisjonen, og nettopp dette er et av våre fremste konkurransefortrinn."

Venstresiden har omfavnet Quentin Skinners frihetsbegrep. Men i norsk historie er det snarere nyliberalismen enn sosialdemokratiet som har begrenset den vilkårlige makten.

Filmen "The Iron Lady" har aktualisert den politiske arven etter Margaret Thatcher. De økonomiske reformene møtte stor motstand, og konsekvensene er fremdeles omdiskutert. Hvordan bedømmer vi Thatchers politiske ettermæle mer enn 20 år etter at hun gikk av som britisk statsminister? Se video fra frokostmøtet 26.1., der Siv Jensen, Kjetil Wiedswang og Øivind Bratberg deltok.

Smiths økonomiske analyser var nøye sammenvevd med et humanistisk etisk perspektiv, skriver "The Philosopher's Beard": "Smith’s commitment to a realistic liberalism led him to endorse commercial society over any previous socio-economic system as a social order in which the most people possible could live decent lives. Smith saw capitalism as an ethical project whose success required political commitment to justice and freedom."

Amartya Sen skriver om David Humes syn på kunnskap, følelser og fornuft, og trekker linjer til dagens debatter; global oppvarming, finanskrise og globalisering: "Great harm has been done by the presumption that reasoning can be given a role only if it is able to resolve every decisional problem. Indeed, understanding the incompleteness of our ordered information about the world is an integral part of human reasoning."

Hvis en vektlegger fellesskap og kollektivisme, står en alltid i en viss fare for å havne i et autoritært spor. Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770 – 1831) er ofte urettmessig blitt beskyldt for å være en slik tenker. Ved en mer fordomsfri lesning av Hegel, vil en oppdage en sosialfilosofi som ser individuell frihet og fellesskap i sammenheng, heller enn som motsetninger.

"Det var de liberale som frigjorde Egypt fra det autoritære styret. Det ga legitimitet til liberalisme og skapte økt nasjonalfølelse. Ett resultat er at ønsket om sharia-lovgivning er mindre, og den nasjonale identiteten sterkere," konkluderer Mansoor Moaddel, forfatter av boken Islamic Modernism, Nationalism, and Fundamentals: Episode and Discourse, fra meningsmålingene gjort etter den arabiske våren.