Ideer

Frihet fra villkårlig makt

Venstresiden har omfavnet Quentin Skinners frihetsbegrep. Men i norsk historie er det snarere nyliberalismen enn sosialdemokratiet som har begrenset den vilkårlige makten.

Morten Kinander

Publisert: 5. mars 2012

At Norden kan fremheves som et republikansk stjerneeksempel er oppsiktsvekkende og illustrerer hvor blind teorien om republikanisme er for de forskjellige formene for statsmakt.

Det er en stor forskjell på staten i egenskap av å være lovgiver med presise og klare kriterier som alle kan forholde seg til, og den forvaltningsutøvelsen som skjer i de nordiske velferdsstatene. Skinners teori ser ikke ut til å skille klart nok mellom disse formene når den poengterer at en sterk velferdsstat er en nødvendig betingelse for frihet.Er det noe som har begrenset vilkårlighet i norsk forvaltning, så er det nettopp de krav EØS-avtalen stiller til adgangen til å delegere mye makt til forvaltningen.

Det er ikke meningen her å argumentere mot velferdsstaten, men det er på det rene at velferdsstaten forutsetter en sterk forvaltningsmakt med vide skjønnsfullmakter til å ta beslutninger, visstnok på vegne av fellesskapet. Denne skjønnsutøvelsen vil med nødvendighet innimellom ha et ganske vilkårlig preg, siden dens eksistens har sprunget ut av avveiningen mellom rettssikkerhet og sosial effektivitet. Debattene om fullmaktslovene viser oss at det var den borgerlige side som insisterte på rettssikkerhet i møte med sosialdemokratenes insisterende effektivitetsideologi.

Les Morten Kinanders innlegg på Minerva