Politikk og samfunn

"Mandag varslet kunstneren Morten Traavik at han vil politianmelde Civita. Å involvere politiet i en politisk debatt er unektelig originalt. Bakgrunnen er Traaviks langvarige og etter hvert mye omtalte engasjement i Nord-Korea, der han samarbeider med kunstnere og med regimet. Det er helt legitimt å mene at et slikt samarbeid er av det gode - men det er selvsagt like legitimt å mene noe annet," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

Den rødgrønne regjeringen bygget kulturpolitikken på mangfold, barn og unge, likestilling og inkludering, som raskt dukket opp som kulturlivets «buzzord» både i søknader og debatter. Nå heter kulturministeren Thorhild Widvey og representerer Høyre, og kulturlivet skal frigjøres fra velferdspolitikk og likestillingsmål gjennom en ny frihetsreform. Hvordan skal frihetsbegrepet fylles med et fornuftig innhold og bli mer enn bare et nytt buzzord?

"Kan det være at Russland over tid kan bli en internasjonal tiltrekning som forener tradisjonalister og kommunister «uten land» - gjennom felles fiendebilder i form av EU og USA? Er det noe av det vi ser konturer av i enkelte venstrekretser i deres tolkninger av hendelsene i Ukraina?" Bård Larsen skriver i VG.

I Norge er det få som deltar aktivt i partienes nominasjon og valgprosesser. Dette notatet ser på hvordan den politiske deltakelsen i de politiske partiene kan stimuleres.

"At en håndfull unge kunstnere synger «Papegøyen fra Amerika», under streng overvåking av nordkoreanske sikkerhetsfolk, uten mulighet til å formidle sine inntrykk fritt verken i Norge eller ved hjemkomst, tilfører lite eller ingenting som gir begrepet dialog mening," skriver Bård Larsen i Bergens Tidende.

"Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne svarer på min kronikk om at MDG ikke er blokkuavhengig, med at partiet anser blokkpolitikken som gammeldags. Men når MDG går til valg på å være uavhengig av blokkene, men da må vel det bety at blokkene fins?" Ståle Hagen svarer hos Aftenposten.

"For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv. Skal slike prinsipper ha noen verdi, kan de nemlig ikke bare gjelde i saker der man selv tilhører et mindretall. De må også gjelde når man selv tilhører flertallet," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Skal vi tro LO-lederen, er norsk venstresides kamp mot midlertidige ansettelser, reservasjonsrett og friskoler en naturlig forlengelse av Mandelas kamp mot apartheidregimet i Sør-Afrika," skriver Torstein Ulserød hos NRK Ytring.

"Miljøpartiet De Grønne profilerer seg som blokkuavhengig, men denne profilen er vanskelig å få øye på i praksis," skriver Ståle Hagen hos Aftenposten. "I samtlige kommuner, fylker og bydeler, med ett unntak, samarbeider MDG med partiene på venstresiden."

Hva skal til for at Arbeiderpartiet igjen øker sin popularitet og oppslutning? Greier Arbeiderpartiet å reformere seg og fange tidsånden? Aksel Braanen Sterri hevder at partiet nå må ta en frihetsvending. Men er mer frihet forenelig med venstresidens øvrige verdier? Se video fra frokostmøtet her!

Trenger vi fremdeles NRK? Hvordan skal i så fall NRK finansieres – og hva skal være NRKs oppgaver? Er NRK Ytring og Yr.no viktige for kjerneoppdraget til NRK – eller er det aktiviteter som bidrar til å utkonkurrere de private medietilbudene? Bør NRK fortsatt være størst, eller er det bedre at NRK konsentrerer seg om det viktigste? Se live streaming fra frokostmøtet her!

"Grande er uenig med mine kolleger, Eirik Vatnøy og Kristian Meisingset, som har skrevet notatet - og med meg, som skrev et innlegg om NRKs fremtid i Dagsavisen 3. april. Men fremfor å fremme alternative argumenter, slik at vi kan få en god diskusjon om NRK, velger Grande å konstruere stråmenn og mistenkeliggjøre motiver," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

Arbeiderpartiet er det største partiet på Stortinget, men mistet regjeringsmakten i høst. Hva skal til for at Arbeiderpartiet igjen øker sin popularitet og oppslutning? Greier Arbeiderpartiet å reformere seg og fange tidsånden? Aksel Braanen Sterri hevder at partiet nå må ta en frihetsvending. Men er mer frihet forenelig med venstresidens øvrige verdier?

Mellom 9. april og 12. mai er det valg til Lok Sabha, underhuset i parlamentet i India. Dette notatet ser på mulige utfall og konsekvenser av valget til underhuset. Notatet gir en oversikt over valgordningen i India, en kort innføring om de to nasjonale partiene, Kongresspartiet og BJP, og presenterer fem mulige scenarier for valgresultater og hvilke konsekvenser de kan ha for indisk politikk og for Norge.

"Vi mener at når vi har stadig flere medier, bør NRK være mer kresne og prioritere det viktigste. Det gir ikke lenger mening å kreve at NRK skal være noe for alle, alltid. NRK.no trenger ikke å ligne på Dagbladet.no, men kan legge større vekt på dybde og kvalitet," skriver Kristian Meisingset og Eirik Vatnøy i Dagbladet, i et svar til Andreas Wiese.

"Før var det mer naturlig at NRK skulle være noe for alle, alltid. I dag bør NRK satse mest på det de andre ikke gjør, og sørge for mer mangfold i Medie-Norge som helhet. Vi tror ikke at NRK da blir for «nerder». Tvert imot kan NRK slik bli enda viktigere og mer vesentlig," skriver Eirik Vatnøy og Kristian Meisingset i Aftenposten, i et svar til Bård Vegar Solhjell.

"Etter min mening er den såkalte NRK-plakaten, som inneholder statens krav til NRK, altfor omfattende og detaljert, og til dels politisk. Den fremstår delvis som en forlengelse av statens egne ambisjoner, mens NRK skal være fritt og uavhengig. Eller sagt med andre ord: NRK-plakaten legger for mye vekt på hva NRK skal rapportere om - og for liten vekt på hvordan NRK skal rapportere," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"NRK-plakaten kan endres: Man kan dempe kravet om å dekke store sportsbegivenheter og ha et bredt tilbud til alle, og slå fast at NRK i mindre grad skal overlappe med kommersielle tilbud. Da bør NRK begynne på arbeidet med å bli en enda viktigere kringkaster. Det betyr mindre sport, færre programmer for barn og unge og mer ressurskrevende journalistikk," skriver Kristian Meisingset og Eirik Vatnøy i Aftenposten.

"De ideologisk orienterte tankesmiene er ikke et alternativ til de politiske partiene, men et supplement. Vi står friere og kan ofte tenke mer prinsipielt, mer langsiktig og mer dristig enn et politisk parti kan gjøre. Kommunikasjonen behøver ikke være like strategisk, for vi skal ikke velges. Og vi kan tilby akademisk kunnskap i en tilgjengelig form, hvilket ofte er nyttig for politikken," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Det er både ahistorisk og arrogant å forvente et slags speilbilde av kosenorsk opinion i en så mishandlet og rundspilt befolkning som den ukrainske. Den russiske aggresjonen, men også tilstedeværelsen av ukrainsk hyperbol bør være et argument for europeisk integrasjon, ikke isolasjon," skriver Bård Larsen hos Aftenposten: "Jeg klarer ikke å tolke ytre venstres posisjon på annen måte enn at alt er bedre enn EU - og det ulne Vesten."

"I 300-filmene fremstilles dydsetikken i oldtidens Hellas som et bolverket mot persisk mystisisme og tyranni. Resultatet er blodig og spektakulært," skriver Eirik Løkke hos Minerva. "300 – Rise of an Empire har naturligvis ikke blitt en kommersiell suksess for dens dype fremstilling av gresk filosofi og mytologi, ei heller på grunn av dens imponerende plot. Den kommersielle suksessen skyldes først og fremst estetikken."

Chiles formidable økonomiske vekst er tuftet på markedsvennlige reformer, skriver Eirik Løkke i Finansavisen.

"I Nord-Korea fryser og sulter folk i hjel, fordi regimet oppfatter egen befolkning som biomasse. 200 000 mennesker sitter i konsentrasjonsleire. Her på bjerget, derimot, går debatten rundt Festpillene i Bergen," skriver Bård Larsen på Verdidebatt.no.

"Klassekampen fornekter seg ikke. Avisa gjentar feil ifra i går: Å forsvare et åpenbart råttent nepotistisk regime fordi det promoterer seg som radikalt og antiamerikansk. Jeg tenker i denne omgang på dekningen av uroen i Venezuela. Demonstrasjonene fremstilles som propagandakrig, drevet av borgerskap og fascisme," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Man skal selvsagt passe seg for å kritisere en oppsetning før den har funnet sted. Men at Festspillene velger å samarbeide med nordkoreanske myndigheter, for blant annet å markere grunnlovs­jubileet, fremstår unektelig som grotesk," skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende.

«House of Cards» har åpenbart karikert persongalleriet på en slik måte at det fremstår som lite realistisk, men seriens overordnede beskrivelse av den politiske kulturen har dessverre ubehagelige fellestrekk med dagens amerikanske virkelighet, skriver Eirik Løkke i VG.

"Kulturministeren bør i kraft av sin posisjon være ytterst varsom med slik «innblanding», særlig fordi den norske stat finansierer mye av norsk kulturliv. Dette er ikke bare uheldig rent prinsipielt, det er også taktisk klønete. Ved å blande seg inn i saken har kulturministeren skadet Regjeringens troverdighet hva gjelder programerklæringen om større frihet for kulturlivet," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Dette er kunst for kunstens skyld, og ufarlig provokasjon pakket inn i betydningsfullhet. Like fullt fremstår det hele umoralsk og uten empati for det nordkoreanske regimets ofre. De fremstår som expendables for den som mest lar seg fascinere av den storslagne estetikken i Nord-Koreas propagandaspetakkel. Traavik betrakter Nord-Korea som en installasjon, en performance," skriver Bård Larsen i Dagbladet.

I dette notatet ser vi nærmere på behandlingen av homofile i dagens Russland. OL i Sotsji bidrar til å rette søkelyset mot homofiendtligheten og menneskerettsbruddene i Russland. Vi drøfter blant annet hvordan Norge og andre liberale demokratier kan benytte anledningen til å markere at forfølgelsen av homofile i dagens Russland er uakseptabel.

"Den liberale markedsøkonomien vil ikke løse alle utfordringer, men det er det beste middelet vi har for å avskaffe globale fattigdom. Det kan gi flere milliardærer – men det er en liten pris å betale for en verden uten ekstrem fattigdom," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Hvorfor er Rotmo så plump at han bruker ord som ”lopper og lus” om mennesker? Eller at de ”multipliserer seg”? Selv hevder Rotmo at ordbruken er ironisk, men det er den jo ikke, for ironien mangler adressat. I stedet er dette strategisk selvmål og ordbruken vekker de uheldigste assosiasjoner," skriver Bård Larsen.

Debatten om velferdsstaten og det gode norske samfunn har lenge vært et stridstema mellom høyre- og venstresiden. Under Arbeiderpartiets kritikk av opposisjonen ligger en årelang definisjonskamp; kampen om å bli kreditert æren for sosiale og demokratiske fremskritt. Hvem bygget Norge slik vi kjenner det i dag, vår velferd og det liberale demokratiet?

"Halse mener at ideen om synergi mellom økonomisk vekst og demokrati har fått seg en alvorlig knekk ved eksempelet Kina. Men husk at Kina frem til Deng Xiaopings økonomiske reformer var et folkemorderisk regime. Forskjellen på da og nå er altså betydelig, selv om vi sammen bør forstette og legge press på Kina i menneskerettighetsspørsmål. Da gjenstår det å håpe på at Halse er enig i at en mer statsstyrt økonomi ikke er veien å gå for Kina," skriver Bård Larsen i VG.

"Selvsagt kunne Reagan og Thatcher gjort mer for å avvikle apartheid, de var ikke drivkraften bak dens avvikling. Men det er noe ganske annet enn å støtte det hvite mindretallet," skriver Eirik Løkke i Dagsavisen, i et svar til Håvard Friis Nilsen.