Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Media

NRK må bli viktigere

Vi mener at når vi har stadig flere medier, bør NRK være mer kresne og prioritere det viktigste. Det gir ikke lenger mening å kreve at NRK skal være noe for alle, alltid. NRK.no trenger ikke å ligne på Dagbladet.no, men kan legge større vekt på dybde og kvalitet, skriver Kristian Meisingset og Eirik Vatnøy i Dagbladet, i et svar til Andreas Wiese.

Eirik Vatnøy
Kristian Meisingset

Publisert: 10. april 2014

Av Kristian Meisingset og Eirik Vatnøy, Civita.

I forrige uke publiserte vi Civita-notatet En liberal mediepolitikk i et endret mediemarked. Dagbladets kommentator Andreas Wiese svarte med kritikk av flere av våre forslag.

En første kritikk gjelder den direkte pressestøtten. Vi foreslår at den ikke bare styres av antall abonnenter, men også av kvalitet: Bidrar mediet med noe nytt og viktig? Wiese mener en slik endring vil gi staten mer makt. Innvendingen er god. En forutsetning i vårt forslag er at forvaltningen legges til en aktør med stor nok avstand til staten.

Krav til kvalitet kan være gunstig fordi sentrale elementer i dagens ordning er blitt uklare. Før hadde ett sted gjerne én sosialistisk og én borgerlig avis. Da var nummer-to-avisene viktige. I dag kan én avis tenkes å være bedre enn to dårlige. Videre er det uklart både hva en lokal og en riksspredt avis er. Hvis regionale medier utvikler «superlokale» tilbud, er de da lokale? Når alle nettmedier er tilgjengelige overalt, er de da riksspredte? Kanskje er ikke de mest spennende meningene å finne i Vårt Land eller Dagsavisen? En mer kvalitativ ordning kan i større grad bidra til en mangfoldig demokratisk offentlighet.

En andre kritikk gjelder at vi ønsker momsfritak for alle medier, slik at de tjener mer på å ta brukerbetaling. Det blir stadig vanskeligere å skille mellom medier: Skal avisens helgemagasiner ha momsfritak, men ikke ukeblader? Skal Aftenpostens magasiner ha momsfritak, men ikke kulturtidsskrifter? Bør eventuell brukerbetaling på VG TV få momsfritak, men ikke TV 2 Sumo? Lik behandling er rimelig når mediene nærmer seg hverandre. En slik likebehandling finner man i andre land, som Sverige. Det kan bli dyrt, mener Wiese. Men når mediene blir digitale, er det ikke sikkert at prislappen blir så høy.

En tredje kritikk gjelder forslaget om at NRK skal satse mer på kvalitet og krevende journalistikk og mindre på sport og barn og unge. Vi mener at når vi har stadig flere medier, bør NRK være mer kresne og prioritere det viktigste. Det gir ikke lenger mening å kreve at NRK skal være noe for alle, alltid. NRK.no trenger ikke å ligne på Dagbladet.no, men kan legge større vekt på dybde og kvalitet. Wiese mener at dette fort blir et elitistisk NRK. Det er vi ikke enige i. Kringkasterens mål må være å tilby noe vesentlig og opplysende til så mange som mulig.

Vi er derimot enige med Wiese i at NRK må ivareta de viktigste barneprogrammene. Likevel må man spørre seg om rundt 5000 timer barne-TV er i overkant mye, og om det er nødvendig å fylle en hel kanal med innhold som i hovedsak er innkjøpt fra utlandet. I dag har NRK en dominans i dette markedet som gjør det vanskelig for andre å satse.

Innlegget er på trykk i Dagbladet 9.4.14. Se også:

Civita-notat nr.7 2014: Liberal mediepolitikk i et endret mediemarked

Mediene er inne en tid med store omveltninger. Mangfoldet øker, den internasjonale konkurransen blir sterkere og stadig mer flyttes over på digitale plattformer. Ulike medier ligner hverandre mer og mer. Omveltningene bringer med seg store muligheter, men også nye utfordringer som bør få konsekvenser for hvordan mediemarkedet reguleres og støttes.

Mediepolitikken har vært delvis vellykket. Selv om mange mindre aviser har forsvunnet, har vi utvilsomt et levende mangfold av medier i Norge. Like fullt er politikkens grunnpilarer utformet for et annet mediemarked i en annen tid og bør derfor oppdateres. Dette notatet antyder noen mindre endringer i politikken. Først og fremst må man klargjøre hvilken funksjon de ulike virkemidlene har og justere dem slik at de ikke hemmer utviklingen, men legger til rette for den.

Se også frokostmøtet om NRK, torsdag 24. april, med påmelding her!

Last ned notatet her: 

 Civita-notat_7_2014

Publisert: 25. januar 2024
Mediepolitikk NRK
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon
Kristin Clemet

Pressen og de kongelige: Alt til sin tid

Jeg synes ikke at man kan forlange at kronprinsen skal besvare alle de spørsmålene som han får om Epstein-saken, når han besøker fiskeribedrifter i Møre og Romsdal.
Politikk og samfunnMedia
Kristin Clemet

Dekningen av saken mot Marius Borg Høiby er ute av kontroll

Jeg er blant dem som mener at dekningen er ute av kontroll. Men den er ikke ute av kontroll fordi pressen bryter sitt eget etiske regelverk. Den er, etter min mening, ute av kontroll fordi pressen har et helt ekstremt privilegium, nemlig selv å definere hva som har «offentlig interesse».
Media
Venezuelan President Nicolas Maduro
Eirik Løkke

Svar til Birkeland

At Birkeland er mer opptatt av å angripe Machado enn Maduro, er særs talende.
InternasjonaltMedia
sosiale medier
Skjalg Stokke Hougen

Sosiale medier som årsak til populisme

Jordsmonnet som populismen vokser i, er i stor grad skapt av sosiale medier og internettets inntog.
PopulismeMedia
Bård Larsen

Demagogi – en liten presisering

I Klassekampens leder den 27. november avlegger redaktør Mari Skurdal meg en snarvisitt.
Politikk og samfunnMedia
journalist
Kristin Clemet

Staten bør finansiere meningsmangfold fremfor et «sannhetsministerium»

Regjeringen vil gi Faktisk.no 20 millioner for å starte et senter for kildekritikk. Men skattepengene bør heller styrke fri journalistikk enn et statlig kontrollorgan.
Media

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo