Media

NRK kan bli enda viktigere

NRK-plakaten kan endres: Man kan dempe kravet om å dekke store sportsbegivenheter og ha et bredt tilbud til alle, og slå fast at NRK i mindre grad skal overlappe med kommersielle tilbud. Da bør NRK begynne på arbeidet med å bli en enda viktigere kringkaster. Det betyr mindre sport, færre programmer for barn og unge og mer ressurskrevende journalistikk, skriver Kristian Meisingset og Eirik Vatnøy i Aftenposten.

Eirik Vatnøy

Kristian Meisingset

Publisert: 2. april 2014

Av Kristian Meisingset og Eirik Vatnøy, Civita.

Siden det ble grunnlagt for over 80 år siden, har NRK vært et av Norges viktigste mediehus. Og det vil det fortsette å være i overskuelig fremtid.

Først sendte NRK Radio. I 1960 kom de første TV-sendingene. Folk hadde nesten ingen valgmuligheter. Radio var NRK, og TV var NRK. På lørdagskveldene var befolkningen samlet. De satt i hver sin stue, men så på det samme programmet.

I dag er verden en helt annen. NRK har mange kanaler. De har en nettavis på NRK.no, og de strømmer det meste av innholdet sitt på internett. NRK har fått mange konkurrenter. TV 2 er viktigst, og Netflix er nyest. Det har aldri vært lettere å finne en film eller TV-serie som vi ønsker å se.

I fjor konkurrerte VG TV og NRK om rettighetene til sjakk-VM, og begge sendte fra mesterskapet. Da ble enda en trend synlig: Ulike medier ligner hverandre stadig mer. Før var NRK på TV og VG på papir. Nå sender begge levende bilder, og begge har en nettavis.

I et forslag til ny mediepolitikk (som publiseres av tenketanken Civita i dag) vil vi tenke offensivt: NRK kan bli enda viktigere i fremtiden.

Av alle mediepolitiske tiltak er NRK det største. I fjor brukte staten åtte milliarder på mediene. NRK fikk over fem av dem. Mens resten av Medie-Norge opplever stor turbulens i overgangen til digitale plattformer, har NRK unike muligheter.

Målet har lenge vært at NRK skal være størst. Da Stortinget vedtok NRK-plakaten i 2007, het stortingsmeldingenNoe for alle. Alltid. Og kringkasteren innfrir. 4. kvartal 2013 nådde NRKs tilbud ut til 88 prosent av befolkningen. I 2012 hadde NRK en markedsandel på 41 prosent på TV og 67 prosent på radio. NRK.no er en av mest besøkte nettsidene etter VG og Dagbladet.

Målet om å være størst bør forkastes. Før måtte NRK være «noe for alle alltid», fordi kringkasteren var alene, men i dag er det veldig mange andre. Da bør NRK konsentrere seg om det som er viktigst for demokratiet og bygge på verdier som kunnskap og kvalitet – altså opplysning.

En spissing av NRK vil bety at rollen som fellesarena blir svekket. Når markedsandelen en lørdagskveld går ned, er ikke folket lenger samlet rundt NRK. En slik endring har allerede skjedd. I 2007 sa daværende kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas:

«NRK har ikke lenger som målsetting å være størst. Å være størst er underordnet å ha et bredt og mangfoldig programtilbud.» Det er heller ikke vanskelig å tolke NRK-plakaten dithen at opplysning er viktigere enn popularitet.

NRK kan gå mer i dybden og være mer innovative. En nyhet er ikke lenger bare et par minutter på Dagsrevyen, det er et tema som kobles sammen på tvers av plattformer, inkluderer publikum gjennom kommentarer og sosiale medier, og lar folk lete frem informasjon selv.

Sannsynligvis står NRK i veien for andre og dermed for økt mangfold i kulturen

Når så mange andre tilbyr innhold, bør NRK prioritere mer kresent. NRK trenger ikke å gjøre det dyreste og mest populære, for det tar andre seg av. OL var ett eksempel, Tippeligaen er et annet. Det er lenge siden NRK hadde kontroll på fotballen.

NRK bør trekke seg videre ut av den mest attraktive sporten, for eksempel skisporten. Flere andre aktører er interessert. I Sverige skal MTG ha brukt 250 millioner svenske kroner på å kjøpe Sotsji-OL. TV 2s OL-kostnader skal ha vært totalt 125 millioner. Fremover blir markedet enda tøffere. Da bør NRK bruke ressursene på smalere sportsnisjer og andre områder.

Et annet eksempel er barn og unge. NRK satser stort og har mangedoblet antallet timer TV for barn og unge. Det er i og for seg bra. Men barn og unge er en stor målgruppe med høy betalingsvilje blant foreldrene. For forlag og bokhandler gir bøker for barn og unge viktige inntekter. Filmer for barn og unge er «big business». Når NRK inntar en svært tung posisjon på TV-markedet, er det vanskelig for andre mediehus å utnytte mulighetene.

NRK bruker mye ressurser på noe som andre aktører kunne levert. Sannsynligvis står NRK i veien for andre og dermed for økt mangfold i kulturen.

Debattportalen Ytring er et eksempel på noe NRK ikke bør gjøre. Problemet er ikke at den faller utenfor NRKs mandat, men at Ytring kan svekke medienes samlede innsats på området.

Allerede etter et par år er Ytring en av Norges viktigste debattarenaer på nett. Det er et problem for de andre. Konkurransen om skribentene er hard. Mange ønsker å nå ut til flest mulig, og når NRK.no er så stor, har Ytring en konkurransefordel. Hvis stadig flere av landets intellektuelle foretrekkerYtring, vil det være et problem for debattmangfoldet i Norge.

Hvis man innskrenker NRKs mulighet til å overlappe med kommersielle medier, bør prosjekter som Ytring avvikles eller endres. Olav Anders Øvrebø, redaktør i Vox Publica, skrev nylig at NRK.no «til forveksling ligner de kommersielle medienes tilbud». I stedet for Ytring, mente han at NRK bør trekke frem og lenke til meningsstoff fra mindre aktører på internett.

Øvrebøs forslag antyder en alternativ tenkning om NRK: NRK skal supplere andre medier og være en god hjelper for mindre aktører som jobber for de samme målene.

Mange er nervøse for at slike endringer vil svekke oppslutningen om NRK. Årlige undersøkelser viser at rundt 75 prosent mener de i stor eller meget stor grad får noe igjen for lisensen.

Vi er ikke bekymret. NRK vil i alle tilfeller være et av Norges største mediehus og nå ut til svært mange. Tilbudet vil forbli bredt tilgjengelig og av høy kvalitet.

Den nye regjeringen har varslet en stortingsmelding om NRK i 2015. De må være modige, men også varsomme. Et grunnleggende prinsipp er at NRKs redaksjon selv styrer profil og satsinger. Politikere skal ikke påvirke NRKs redaksjonelle prioriteringer.

Men NRK-plakaten kan endres: Man kan dempe kravet om å dekke store sportsbegivenheter og ha et bredt tilbud til alle, og slå fast at NRK i mindre grad skal overlappe med kommersielle tilbud.

Da bør NRK begynne på arbeidet med å bli en enda viktigere kringkaster. Det betyr mindre sport, færre programmer for barn og unge og mer ressurskrevende journalistikk.

Innlegget er publisert i Aftenposten 2.4.14. Se også Civita-notatet kronikken bygger på:

Nr.7 2014: Liberal mediepolitikk i et endret mediemarked

Mediene er inne en tid med store omveltninger. Mangfoldet øker, den internasjonale konkurransen blir sterkere og stadig mer flyttes over på digitale plattformer. Ulike medier ligner hverandre mer og mer. Omveltningene bringer med seg store muligheter, men også nye utfordringer som bør få konsekvenser for hvordan mediemarkedet reguleres og støttes.

Mediepolitikken har vært delvis vellykket. Selv om mange mindre aviser har forsvunnet, har vi utvilsomt et levende mangfold av medier i Norge. Like fullt er politikkens grunnpilarer utformet for et annet mediemarked i en annen tid og bør derfor oppdateres. Dette notatet antyder noen mindre endringer i politikken. Først og fremst må man klargjøre hvilken funksjon de ulike virkemidlene har og justere dem slik at de ikke hemmer utviklingen, men legger til rette for den.

Se også Civitafrokosten om NRK, torsdag 24. april, med påmelding her!