Politikk og samfunn

"Med tanke på hvor mange politiske skandaler Trump har overlevd siden han annonserte sitt kandidatur, skal man være forsiktig med å undervurdere støtten," skriver Eirik Løkke.

"Kanskje vil Trump-administrasjonens merkantilistiske tilbøyeligheter få utilsiktede konsekvenser for ettertiden: En hel verden kan få en oppfriskende leksjon i den økonomiske nasjonalismens teoretiske og praktiske elendighet," skriver Lars Peder Nordbakken.

Arbeiderpartiets «nye» næringspolitikk tyder på at Brundtlands industripolitikk er glemt. Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.

Haakon Riekeles svarer Stavanger Aftenblad om presidentvalget i Frankrike.

Det begynner å bli interessant om noen på venstresiden, i året 2017, synes det er like ille – og kanskje også verre – å være bankmann enn å være høyreradikal. Bård Larsen om det franske valget i VG.

Venstre kan stå på barrikadene for det åpne fremfor det lukkede, det moderne fremfor det reaksjonære. Selv om det kan provosere flertallet i befolkningen, gir det mindretallet enda bedre grunn til å stemme på partiet. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Internrevisjonen i Aftenposten.

"Fransk politikk er varig endret. Den sentrale skillelinjen går for tiden ikke mellom høyre og venstre, men mellom en åpen og liberal visjon for landet og en autoritær, høyrepopulistisk nasjonalisme," skriver Haakon Rikeles.

Se video fra Civitafrokost med Charles Murray om Trump's America.

Civita debate meeting with Charles Murray, in cooperation with «Studentpolitisk utvalg – NHHS og Studentersamfunnet i Bergen», Monday April 24th.

I Aftenposten 18. april blir Jonas Gahr Støre intervjuet i anledning Arbeiderpartiets forestående landsmøte. Han har to lett forståelige budskap: Han ønsker å samarbeide med KrF, og han ønsker å bekjempe høyrepopulisme. Sammenkoblingen av disse to ønskene hviler imidlertid på en oppsiktsvekkende svak analyse, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Dagens Tyrkia er komprimert av vår tids største trusler: islamisme og reaksjonær nasjonalisme," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Det er mye vi kan takke de norske fiskerbøndene for. Dessverre får de den takken verken fra Norsk Folkemuseum eller Norsk Maritimt Museum," skriver Mats Kirkebirkeland.

"Det er et paradoks at partiet som i 2013 gikk til valg på «nye ideer og bedre løsninger» knapt ser ut til å ha en eneste nye idé på det politikkområdet som kanskje er vår tids aller største utfordring," skriver Torstein Ulserød.

"Stortinget bør konkludere om hvorvidt bistand skal brukes til å fremme nasjonale interesser eller være mest mulig effektiv. «Ja takk, begge deler» er ikke troverdig," skriver Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun.

"Den troende vil uansett alltid ta sitt eget standpunkt til inntekt for det gode," skriver Bård Larsen.

"Småpartiene Venstre og Kristelig Folkeparti har nok til tider vært som stein i skoen for Solberg-regjeringen. Men uten dem har ikke Høyre/Frp-regjeringen noe parlamentarisk grunnlag," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"Det eneste vi vet sikkert med Trump er at han er fullstendig uforutsigbar. Deri ligger også den store bekymringen," skriver Eirik Løkke.

Både Sp og Frp sier at de er partier for folk flest. Men er det en riktig analyse? Hva er felles, og hva skiller de to partiene? Se video fra Civitafrokost her!

I Norge har vi fortsatt idylliske politiske forhold og en politisk situasjon som er temmelig stabil sammenlignet med de rystelsene enkelte andre land opplever. Kristin Clemet i Aftenposten.

"Vi kan takke den norske fiskerbondekulturen for mye, likevel er det den innesluttede innlandsbonden som har blitt symbolet på erkenordmannen og norsk kultur," skriver Mats Kirkebirkeland.

"I motsetning til høstutstillingen er operaen avhengig av et slikt engasjement for at publikum skal returnere. Gjennomgående virker det som operaen i sin entusiasme for nytenkning i Sleepless Beauty har glemt en ting: for publikummeren må balletten først og fremst kunne føles." Iven Opsahl i nettavisen Minerva.

Vi ser konturene av en stor befolkningsmasse som sleper seg rundt, kreftfrie, men mange av dem enda sykere. Bård Larsen i nettavisen Minerva.

Stadig flere overlever alvorlige sykdommer som kreft. Selv om det er svært gledelig at flere blir kreftfrie, er ikke alltid livet etter kreften problemfritt. Mange har vansker med å komme tilbake i arbeid. Hvordan kan arbeidslivet og velferdssystemet tilpasses denne utviklingen? Hva gjøres for å sikre at systemene er tilpasset individuelle behov og ikke omvendt? Se video fra frokostmøtet her!

Hva er det som preger dansk offentlighet, kultur og politikk, som skiller landet fra Norge? Og hva er det som ligner? Er det Danmark som er annerledeslandet i Norden? Se video eller hør podcast fra frokostmøtet her.

"Professor Øyvind Østerud påstår at de liberale kan takke seg selv for Trump og Le Pen. Analysen har vesentlige mangler," skriver Eirik Løkke.

Kristin Clemet svarer Marte Gerhardsen om Senterpartiets populisme.

Operapublikummet betaler stadig mindre av hva operaen koster, og skattebetalerne tar regningen. Det er urimelig, skriver Steinar Juel i nettavisen Minerva.

Nymotens autokratier oppstår ikke på ruinene av hovedsteder der folk deporteres til GULag-leire. Det er lenge siden autoritære i vår del av verden marsjerte i gatene. I dag ser vi illiberale stater som gjennom manipulering av konstitusjon og lovverk sikrer politisk hegemoni helt uten å ty til vold eller innføre diktatur. Bård Larsen anmelder bok hos Minerva.

"Balletten Carmen viser oss den fornyelsen Operaen bør fokusere på: Oppsetninger der det klassiske språket bevares, mens utrykket moderniseres gjennom fokus på det som i dag er gjenkjennelig i de tradisjonelle fortellingene," skriver Iven Opsahl.

"Som eksilbergenser er det trist å se at Hansa-byen krangler om «nødhjelp» fra hovedstaden," skriver Mats Kirkebirkeland i BT.

Kristin Clemets minneord om Kaci Kullmann Five.

Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum på trygg liberaldemokratisk grunn.

"Å snakke rett fra levra er egentlig en måte å rope hva som helst på. Noen ganger forkledd som ydmykhet. Andre ganger uten forkledning i det hele tatt. Men vi liker ikke at noen vi ikke liker snakker rett fra levra. Og da er vi like langt," skriver Bård Larsen hos VG.