Politikk og samfunn

Fruen fra havet viser oss at det ikke finnes noen kjærlighet uten frihet og fornuft, skriver Lars Kolbeinstveit.

Det inviteres til debatt, men ikke en reell debatt, for samtalen det legges opp til har veldig smale rammer. Det er små avvik som skal til før man sitter igjen med antydninger som i bunn og grunn forteller at man er et dårlig menneske. Det er ikke særlig fruktbart. Da kan man like gjerne trekke seg tilbake og dyrke sin egen hage.

Hvordan skal Norge forberede seg på å møte fremtidens globale utfordringer som pandemier, konflikter og økonomiske nedturer? Bør vi se utenriks og innenrikspolitikk mer i sammenheng for å ruste oss best mulig på fremtidens globale sjokk? Se video fra frokostmøtet med Ine Eriksen Søreide, Henrik Syse og Ulf Sverdrup.

Ved å fjerne, retusjere og omdøpe sporene fra fortiden mister vi av syne at historie er endring. Det er noe reaksjonært over det hele, og det kan man saktens undre seg litt over, skriver Bård Larsen.

Magnus Marsdal kan ha forståelse for Listhaug og Frps kultur og folkelighet. Men hans forakt slår ut i full blomst når temaet er økonomi, skriver Lars Kolbeinstveit.

"Kulturen for åpen og levende mediekritisk debatt blant mediene selv er og blir et sorgens kapittel i Norge", skriver Kristin Clemet.

"Den som lyttet til P2 på onsdag, kan neppe ha lært mye av substans om det nordkoreanske regimet", skriver Bård Larsen.

"Noen vil sikkert hevde at det er illiberalt å foreslå så strenge betingelser for utleie av elsparkesykler. Det har de også rett i. Men liberale prinsipper kan vanskelig rendyrkes ute i trafikken", skriver Bård Larsen.

Venstresiden vil snu opp ned på store deler av vår velfungerende velferdsstat. Men med de enorme utfordringene som vi står overfor, er dette tilnærmet gambling.

Å etablere en minnekultur rundt 22. juli handler ikke om hva som er rettferdig eller moralsk riktig, men om hva som er mulig.

I takt med at Norges tradisjonelle angloamerikanske bånd fremstår som mer usikre, bør Norge utvide bredden i sikkerhetspolitikken. Mange peker på Tyskland, men få ser mot Frankrike.

Hvis vi forstår 22. juli på grunnleggende forskjellige måter, er det en trussel mot nasjonalt samhold og en konstruktiv politisk debatt mellom venstre- og høyresiden? Se video fra møtet her!

Norske journalister blir stadig mer venstrevridde. Hva gjør det med journalistikken?

"I sum er Rødt et dypt problematisk parti, men det er problematisk helt uten Hitler", skriver Bård Larsen.

Lite er så ille at det ikke er godt for noe. Kan det for eksempel være at Frp under Sylvi Listhaugs ledelse er noe av det beste som har skjedd på årevis for deler av norsk venstreside?

"KrF representer på sitt beste en liberal motvekt til sosialdemokrati fra venstre og høyre. Den motmakten skal vi som samfunn være glade for. KrF må bare huske at folk må betale for moroa selv, dersom staten skal bli mindre", skriver Lars Kolbeinstveit.

Hvem har den beste politikken for fremtiden? Se video fra Civitakveld og debatt mellom Kari Elisabeth Kaski og Henrik Asheim.

Når tiltakene lettes på, er ikke politikerne vennlige som gir oss mer frihet. De bruker mindre makt inn i sivil- og privatsfæren.

I SVs partiprogram er det noe for alle på venstresiden. Det er nok fremdeles slik at om du spør en håndfull SV’ere om hva de legger i begrepet sosialisme, får du mye hummer og kanari til svar.

Hvordan går det med Sveinung Rotevatns og Venstres liberalisering av Norge? Gard Løken Frøvoll har lest Rotevatns bok "Liberalisme på norsk" på nytt, om blant annet å fjerne 21 ulike forbud. Noen er fjernet i dag, mens andre har vi fortsatt. Hvorfor ikke alle?

Alle partier vil satse på det grønne skiftet nå, og staten vil ha en viktig rolle å spille. Men det er forskjell på å ta markedet i bruk i miljøets tjeneste og å satse på staten som eier.

Et nylig byks på meningsmålingene har gitt Ap selvtillit, men partiet har gjort det dårlig under Støres ledelse. Er det Støres feil, eller har tiden løpt fra et sosialdemokratisk folkeparti?

La meg helt avslutningsvis understreke at selv om jeg er uenig med AHO i mye knyttet til Trump og GOP, har han et åpenbart poeng med hensyn til at norsk dekning av Trump og republikanerne er skjev, og til dels forutsigbar. Det er det forsåvidt gode grunner til. Likefullt tror jeg norsk mediedekning ville tjent på å utvide bruken av kommentatorer og kilder. 

Etter åtte år med borgerlig flertall og tidenes såkalt blåeste regjering, ønsker mange å gjenskape det rødgrønne prosjektet i en eller annen form. Men hva kjennetegnet den forrige rødgrønne regjeringen, og hva kan bli problemet for et nytt rødgrønt prosjekt, sett med blå og liberale øyne?

Se video fra frokostmøtet her!

"Med andre ord er endringene i valglovene bygd på forestillinger om et valg som ble stjålet. Man forsøker altså å gjenopprette tilliten til et system som er undergravd av konspirasjonsteorier. Det mener jeg er problematisk."

Det er naivt å tro at nordmenn følger tiltak bare basert på selvstendig overbevisning, samstemthet og tillit, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Historien har vist oss hva som kan gå galt når Arbeiderpartiet mister overtaket på venstresiden, skriver Lars Kolbeinstveit.

MDG er et friskt innslag i norsk politikk. MDGerne er ofte lette å like og nesten like lette å mislike. Men det sitter langt inne for borgerlige med et hjerte for klimasaken å stemme på dem.

Dersom Exit hadde beskrevet norsk finans og norske rikinger slik de virkelig er, hadde dramaserien vært enda mer provoserende. Men en slik serie hadde nok vært mye mindre underholdende.

Partiene har en vanskeligere oppgave enn de hadde før. Velgerne skifter parti oftere, bestemmer seg senere og stemmer i mindre grad på bakgrunn av klasse og tradisjon.

Et tøffere debattklima i sosiale medier utfordrer ytringsfriheten. Hvilket ansvar har journalister og redaktører for at dette ikke truer vårt liberale demokrati?

Kalle Moene fremstiller trygghet for liv, helse og arbeid som «sosialistiske verdier». Norge i dag ligner mer på det samfunnet de borgerlige så for seg etter krigen enn det samfunnet Arbeiderpartiet ønsket.

Skal høyre- eller venstresiden vinne valg, må de flytte velgere fra den ene blokken til den andre. Slik sett er det Senterpartiet som er dette valgets omdreiningspunkt. Kristin Clemet i Aftenposten.