Politikk og samfunn

Ved inngangen til valgåret 2021 møttes leder i AUF, Astrid Hoem og leder i Unge Høyre, Ola Svenneby til debatt om Norges vei videre. Se video fra frokostmøtet her!

Det er lov å håpe at det republikanske partiet gjenfinner seg selv etter Trump.

Politikk, sett fra utsiden, er ofte mye spinn, spill og spetakkel. Mediene elsker det. På innsiden kan det være en studie i samarbeidets kunst, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Også blant noen relativt moderate folk på høyresiden finnes ambivalens til Trump. Her er grunntonen at Trump er vulgær og kanskje ikke ønskelig, men han har tross alt fått til noe og alternativet er ikke stort bedre, skriver Bård Larsen i VG.

Så lenge Trump og trumpismen evner å sette fyr på massene – og så lenge den identitetspolitiske kulturkrigen ikke ser ut til å avta - er det lite som tilsier at dette skal gå over, skriver Bård Larsen i Vårt Land.

Nasjonen, velferdsstaten og globalismen ligger ikke bak oss. Alle tre lever i beste velgående. Det gjør også Europa!

Se video fra møtet med Raymond Johansen, Torbjørn Røe Isaksen og Johannes Bergh.

Ruth Bader Ginsburg’s larger than life status, was well deserved as she was a transformative figure in American history. Indeed, it is difficult to overestimate her influence in creating (more) equal opportunities in the US. Not only for women, but also for men.  

De rødgrønne partiene går inn for å stramme inn på eller fjerne kommunenes adgang til selv å bestemme om de vil drive velferdstjenester i egenregi eller ideell regi, eller om de også vil benytte seg av kommersielle aktører.

Civita, FHI og SSB har svært like funn på utviklingen av ensomhet i Norge de siste tiårene. Agenda er selvsagt velkomne til å produsere egen forskning som kan vise svakheter i den forskningen som foreligger, skriver Lars Fr. H. Svendsen i Harvest.

Trumpismen etterlater seg et nesten ødelagt Amerika. For oss her på berget bør lærdommen være at det er fornuftig å vite at nesten alt kan gå i stykker. At det utenkelige kan skje, også her, om enn i lettutgave, skriver Bård Larsen i VG.

Det er lov å håpe at det gamle Amerika, representert ved Joe Biden, har returnert, selv om det blir en helt annen verden han skal håndtere enn situasjonen før Trump.

Hvorfor er mediekritikken så mye mer åpen og ærlig i Danmark enn den er i Norge og særlig i Sverige? Kristin Clemet i Aftenposten.

Knapt noen befolkning i verden var bedre rustet enn oss til å tåle nedstengning og isolasjon, skriver filosof Lars Fr. Svendsen i Harvest.

Det finnes knapt et bedre sted å starte gjenoppbyggingen og fornyelsen av den liberale verdensorden enn i en tillitsbyggende atlantisk samtale. Men denne gangen bør ikke Europa vente på USA, men heller aktivt rekke ut en hånd til et nytt USA under ledelse av Joe Biden og Kamala Harris.

Jeg har en fornemmelse av at det politiske engasjementet i Trondheim er litt mindre enn det er mange andre steder, skriver Kristin Clemet i Trønderdebatt.

Og hvordan vil det påvirke utviklingen i det europeiske samarbeidet innen EU og hva vil det bety for Norges forhold til EU og til USA? Se video fra Civitalunsj med Kate Hansen Bundt, Ulf Sverdrup og Asle Toje.

How important is the US election 2020? Could this election lead the US on an authoritarian road? And what would be the consequences if Donald Trump refuse to accept the outcome of the election? Guest is Larry Diamond, senior fellow at the Hoover Institution and professor of Political Science and Sociology at Stanford University.

Video fra Civitasamtalen med den franske økonomen Thomas Philippon, ser du på civita.no og snart også på YouTube.

Den alvorlige koronasituasjonen tilsier at vi trenger sterk ledelse. Politiske ledere som våger å vise usikkerhet, oppnår mest tillit.

 Dersom vi mener folket skal styre, kan vi ikke kreve at politikere er helt perfekte. Folk er ikke perfekte. Vi gjør alle feil, og Støres har vært veldig lite alvorlige. La oss være litt rause med hverandre.

Seks dager før valget inviterte vi til diskusjon og Civitafrokost med Jan Arild Snoen, Hilde Restad og Ketil Raknes om presidentvalget i USA. Se video fra møtet her!

Velgere flest ønsker en raus og omfattende velferdsstat. Men noen av oss konservative grinebitere etterspør også stabilitet og ansvarlighet. Hvis det siste ikke får flertall, kan det være like greit å kaste kortene og komme tilbake i 2025.

I diskusjoner om klasse og anerkjennelse ser vi to syn manifestere seg. Konflikten dreier seg enkelt sagt om kollektivisme versus individualisme. Med en mer kollektivistisk tilnærming er man opptatt av å anerkjenne arbeiderklassen som klasse. Med en mer individualistisk og liberal tilnærming er man opptatt av å anerkjenne individet og dets rett og mulighet til sosial mobilitet.

Det norske debattklimaet er klamt nok som det er. Denne uken ble det enda litt klammere. Et liberalkonservativt ungdomsparti kan altså ikke få lov til å være så frimodig å foreslå kutt i velferdsordninger, med mindre budskapet er filt til av Høyres kommunikasjonsavdeling, slik at ingen kan bli støtt, skriver Torstein Ulserød i Minerva.

På tross av sine mange utfordringer og problemer, er den amerikanske økonomien fortsatt en enestående skaper av velstand.

Problemene med manglende innovasjon og omstilling blir ikke mindre av mer statlig styring eller bare mer av den samme politikken. Venstre og Høyre ser ut til å ha forstått det.

Geir Lippestads nye parti søker velgergrupper som enten er tatt av andre, eller knapt finnes.

TV-debattene blir den beste muligheten for kandidatene til å overbevise de usikre velgerne og dermed sikre seg nok stemmer til å lede USA de neste fire årene, skriver Eirik Løkke i VG.

Kan et så splittet land finne sammen igjen, uansett hvem som vinner presidentvalget i USA i november?

Det liberale forsvar av klassereise og sosial mobilitet er prisverdig, men hvis behovet for anerkjennelse overses, er man naiv, skriver Lars Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad.

"Striden rundt høyesterett illustrerer problemene innad i det amerikanske demokratiet", skriver Eirik Løkke.

Se video fra frokostmøtet med Martin Sandbu, Anniken Huitfeldt og Michael Tetzschner.

Er det radikale ideer som er opphav for skråsikkerhet? Eller er det personligheten som skaper radikale meninger, spør Bård Larsen i VG.