Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

Hva feiler det Rødt?

Her ser vi altså ett mulig resultat når Mimirs kampfeller ikke kan lese kritisk. Det gir oss kanskje også et innblikk i hva som, blant mye annet rart, rører seg på grasrota i Rødt.

Bård Larsen

Publisert: 14. juli 2021

I et innlegg som har stått på trykk i flere lokalaviser har Britt Lien, visstnok leder av Rødts lokallag i Elverum, servert en harang av de sjeldne, der Civita får passet sitt påskrevet. Vi er, ifølge Lien i nær forbindelse med pinocheter og andre fascister. Vi har ingenting imot drap på fagorganiserte i Latin-Amerika. Vi er varme tilhengere av Tea Party og det amerikanske koko-høyre. Langt fra alle Klassekampens lesere vil bifalle Liens innlegg, men noen er det nok. For å kunne være revolusjonær i fredsæle sosialliberale og sosialdemokratiske Norge, må det sterkere lut til enn den som faktisk finnes.

Dette er egentlig ikke ment som et svar til Lien. Noen ganger må man bare la ting ligge. Det har noe med å kjempe – forgjeves som det heter – mot et visst typegalleri. Det som likevel fortjener et lite blikk, er Liens påstand om at vi i Civita, og særlig undertegnede «slipper unna med med utsagn om hvem som bør eller ikke bør være med i ytringsfrihetskommisjonen». Det er selvsagt fri fantasi. Eller? Og hvis ikke, hvor har Lien det fra?

Uten å vite det sikkert, tror jeg det må være hentet fra Mimir Kristjanssons innlegg i Klassekampen den 2. juli, der han skrev følgende: «Det er verdt å minne om at det ikke er særlig vanskelig for Bård Larsen eller andre i Civita å påstå at slike som meg ikke bør få være representert i en ytringsfrihetskommisjon, fordi det går historiske forbindelseslinjer fra meg til bevegelser med et mildt sagt trøblete forhold til liberale friheter». I en passiar på Facebook gjorde jeg ham oppmerksom på avsnittet. Han mente da at det var ment som et hypotetisk eksempel på hvor galt det kan gå hvis man begynner å luke i bedet etter avvikende meninger.

Her ser vi altså ett mulig resultat når Mimirs kampfeller ikke kan lese kritisk. Det gir oss kanskje også et innblikk i hva som, blant mye annet rart, rører seg på grasrota i Rødt.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 12.7.21.

Publisert: 17. januar 2022
Liberalt demokrati Rødt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Hånd som åpner dør til møterom
Kristin Clemet

Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati

Gir åpne møter og søkerlister alltid de resultatene vi håper på?
Offentlig eierskapDemokrati og rettigheter
geometrisk illustrasjon av mangfoldige mennesker
Kristin Clemet

Vi hyller mangfold, men mener vi det?

Skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet.
IdeerIdentitetspolitikk
Jonas Gahr Støre og Kjersti Stenseng, Arbeiderpartiet
Kristin Clemet

Rolleforståelse og demokrati

Hvorfor ser ikke mediene ut til å bry seg om eller problematisere rollen Arbeiderpartiets partisekretær tilsynelatende spiller i beslutninger som burde tas av regjeringen eller stortingsgruppen?
DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn
Theodor Barndon Helland

Er Aps oppdrag allerede utført?

Er Aps oppdrag allerede utført? Arbeiderpartiet vil både være et folkeparti som representerer og forener mange forskjellige interesser, og et interesseparti for en bestemt gruppe. Det lar seg nok ikke gjøre
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Bård Larsen

Når tyranniet våkner til live

Tar vi friheten og demokratiet for gitt? Det spørsmålet er blitt stilt mange ganger og kan derfor fremstå banalt. Men et godt poeng kan bli banalt nettopp fordi det er innlysende.
Demokrati og rettigheter
krigsskip london storbritannia
Eirik Løkke

Imperiet slår tilbake – 40 år siden britenes seier i Falklandskrigen

Den 2. april 1982 angrep Argentina, under ledelse av Leopoldo Galtieri, Falklandsøyene. Galtieri regnet med at Margaret Thatcher ikke ville slå tilbake. Han tok feil. Den 14. juni kunne britiske styrker på nytt heise Union Jack på Stanley.
InternasjonaltForsvar og sikkerhet

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo