Politikk og samfunn

Unge har mange spørsmål om bolig, skole og innvandring, men venstresiden lytter ikke.

De nasjonale sikkerhetsmyndighetene advarer mot kinesisk påvirkning av norske lokalpolitikere. Kina bør diskuteres mer i norske kommunestyrer og fylkesting.

Dersom Donald Trump blir valgt til president i USA i november, vil vi måtte ta av silkehanskene og for alvor vurdere hva det innebærer for Norge å stå utenfor EU-samarbeidet. Det er synd at det et sikkerhetspolitisk jordskjelv må til for å realitetsorientere oss.

Europa, og verden ellers, har endret seg svært mye siden Senterpartiet (Sp) tok standpunkt mot norsk medlemskap i EU, eller EEC som det het den gangen.

Jan Erik Grindheim svarer Tiril Rustand Halvorsen.

Donald Trump går til valg på å gjøre USA til en bananrepublikk. Det er ikke utenkelig at han lykkes.

Vestlige land, inkludert Norge, må fortsette arbeidet med å utvide, og ikke minst følge opp, handelssanksjonene mot Russland. Både de direkte og indirekte.

Verden preges av en politisk og økonomisk fragmentering som utfordrer Norge som nasjon og Agder som region. Hva gjør vi med det?

Sosialisme fungerer ikke i praksis.

EU er ikke det samme EU som vi sa nei til i 1994. Det er heller ikke den postkommunistiske tornerosesøvnen vi befant oss i den gang. Det nytter ikke å ta OL-floka når Europa er i krig og forbereder seg på mer krig.

De underliggende strømningene INP bygde suksessen sin på, forsvinner ikke om partiet dør ut. Kan de etablerte partiene gjenvinne desillusjonerte velgere i fremtiden?

«Krisemodus» ble kåret til fjorårets ord i Tyskland. Det var det flere gode grunner til, og noen av dem forsvinner neppe i 2024.

Ideen om et stadig voksende statlig byråkrati er sterkt overdrevet. Det stemmer ikke at vi får stadig flere «bindersflyttere» i Norge.

Presidentvalget i Taiwan vil rokke ved balansen mellom Kina og USA. Ifølge Kina står valget mellom krig og fred.

I praksis har ikke noen nordmenn under 47 år fått si sin mening om Norges forhold til EU, men enda viktigere er det at debatt om Norges forhold til EU har vært nærmest fraværende siden 1994. En slik debatt trengs.

De lærde strides, men det haster med en avgjørelse. USA har mer enn nok kaos fra før, skriver Eirik Løkke.

BREV nr. 7

Polen har fremsatt et krigserstatningskrav overfor Tyskland for ødeleggelser i Polen fra 1939 til 1945. Kravet er avvist fra tysk side. Den nye polske regjering vil neppe prioritere saken. Dét vil være bra for landene og for EU.

Med mindre vi er heldige vil det kommende året bli portalen inn i en svært ubehagelig tid.

Vil norske sparepenger være trygge med en ny runde impulsiv president Trump ved makten?

BREV nr. 6

Polen har skiftet regjering. Den har store oppgaver foran seg. Den forrige regjering endret statsmakten i strid med de demokratiske krav til en EU-stat. En nødvendig og vanskelig opprydning står for tur.

Guatemalas nye president hadde bare én prosent oppslutning for under ett år siden. Nå har landet store forventninger til hans demokratiske prosjekt.

En god leder skyr autoritetsangst, fordi det dreper nødvendig kritisk tenkning.

Civita og Minerva presenterer høyresidens kanon: En liste over 100 bøker som har bidratt til å forme høyresidens tanker og politikk.

Norske politikere har lavere utdannelse enn i andre land. Men er de tettere på velgerne av den grunn?

Israel vinner de militære slagene i Gaza, men taper informasjonskrigen. 

Hva gjør Ungarn og Tyrkia i det hele tatt i NATO?

En viktig bærebjelke i Napoleons politiske prosjekt var religiøs toleranse. Han ga jødene i Europa frihet og verdighet.

En personlig beretning om storhet, fall og et comeback.

Mange lytter til Olav Elgvin i den offentlige debatten. Derfor er det behov for å forstå noen av hans nylige uttalelser om krigen i Gaza.

Det er grunn til å tro at palestinerne kommer nærmere fred gjennom fredelige forhandlinger, fremfor bruk av terror.

Hvem var han, mannen som erobret nær sagt hele det europeiske kontinentet? Vi må se til institusjonene han etterlot seg, snarere enn slagmarkene han erobret, om vi vil forstå arven etter Napoleon.

Det trengs selvrefleksjon om de kognitive modellene og de kulturelle kildene som ligger bak dobbeltmoralen som preger debatt om Israel.

Overlater man historien til farlige krefter, lukker man også døren for kritikk og refleksjon. Da risikerer vi å gjenta historiens feil eller å la den bli brukt som propaganda.

Om Torkel Brekkes bok.