Norske kommuner bør revurdere vennskapsavtalene med Kina

Når våre sikkerhetsmyndigheter går såpass konkret ut og peker på at norske kommuners vennskapsavtaler med Kina utgjør en etterretningstrussel mot det norske samfunnet, bør det ringe noen varselbjeller i kommunestyrer og fylkesting rundt omkring i landet.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 23. februar 2024

De nasjonale sikkerhetsmyndighetene advarer mot kinesisk påvirkning av norske lokalpolitikere. Kina bør diskuteres mer i norske kommunestyrer og fylkesting.

Forrige uke presenterte PST, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet Nasjonal trusselvurdering for 2024, som utgis av PST.

I den ugraderte redegjørelsen av trusselbildet som det norske samfunnet står overfor, er det en skjerpet etterretningstrussel fra Russland som vektlegges aller mest. Men det legges også mer vekt på trusselen fra Kina enn tidligere.

På pressekonferansen uttalte PSTs kontraetterretningssjef, Inger Haugland, at «Etterretningstrusselen fra Kina er betydelig. PST forventer at trusselen vil tilta som følge av det forverrede forholdet mellom Kina og Vesten, og Kinas ønske om kontroll av forsyningskjeder og posisjonering i Arktis».

PST skriver i rapporten at «samarbeid innen forskning, næringsliv og politiske forbindelser som gjør Norge til et tilgjengelig etterretnings- og påvirkningsmål for Kina».

I rapporten peker også PST på at «den kinesiske partistaten jobber også gjennom norske lokalpolitikere og næringslivsaktører for å fremme sin utenrikspolitikk og omgå nasjonale beslutningsprosesser».

Dette kan «skje gjennom at kinesiske aktører tilbyr sponsede turer til Kina, gjentatte delegasjonsbesøk og andre former for positiv oppmerksomhet».

Deretter peker PST på at «flere norske kommuner og enkeltpersoner har undertegnet vennskapsavtaler med kinesiske aktører som opererer på vegne av den kinesiske partistaten».

Vennskapsavtalene med Russland er fryst, bør det samme gjelde for Kina?

I etterkant av den russiske fullskala invasjonen av Ukraina i 2022, valgte en rekke norske kommuner å avslutte eller fryse såkalte vennskapsavtaler med russiske byer og regioner, blant annet etter råd fra Utenriksdepartementet.

Mens vennskapsavtaler og samarbeidsavtaler mellom norske kommuner og russiske byer stort sett har vært et nordnorsk fenomen, er det mange norske kommuner som har inngått tilsvarende avtaler med kinesiske byer.

For eksempel Bergen kommune, som inngikk en vennskapsavtale med Kina så sent som sommeren 2022.

Bergen kommune tar ikke opp menneskerettighetsspørsmål

I en artikkel i BA hadde Bergen kommune og Vestland fylkeskommune (i stillhet) inngått en vennskapsavtale med lokale myndigheter i den kinesiske byen Qingdao.

Byen mellom de syv fjell kan nå smykke seg med hele to kinesiske vennskapsbyer, etter at kommunen allerede hadde inngått en samarbeidsavtale med den kinesiske byen Dalian i 2010.

Da BA spurte daværende ordfører i Bergen om det hadde vært dialog mellom Bergen kommune og Kina om menneskerettighetsspørsmål, uttalte ordføreren fra Ap at «det kjenner jeg ikke til».

I BA-artikkelen kommer det frem at initiativet til vennskapsavtalen kom fra det lokale norske selskapet Norwegian Growth Partner (NGP), som ledes av en tidligere Høyre-politiker.

Stavanger kommune fikk smittevernutstyr i gave fra kinesisk vennskapsby

Da Stavanger kommune inngikk en samarbeidsavtale med den kinesiske byen Yantai i 2018, fikk daværende Høyre-ordfører spørsmål om menneskerettighetssituasjonen i Kina.

På spørsmål fra Stavanger Aftenblad svarte ordføreren at «selv om vi ikke er enige i alt det kinesiske regimet gjør, er det likevel viktig å introdusere den norske modellen».

Da koronapandemien brøt ut i 2020 avslørte Dagsavisen at daværende stavangerordfører fra Ap hadde sendt et brev til ordføreren i Yantai, samt vennskapsbyen Ningbo, som Stavanger har hatt et samarbeid med siden 2004, med spørsmål om å få tilsendt smittevernutstyr. Deretter ble det sendt en gave til Stavanger fra Kina i form av 30 000 ansiktsmasker.

Kinesisk forening i Norge tok initiativ til samarbeidsavtale med Finnmarks kommune

I 2018 inngikk Kautokeino kommune, med et innbyggertall på rundt 1500, en samarbeidsavtale med Guangdong-provinsen i Kina, som har en befolkning på rundt 126 millioner.

I en artikkel i Altaposten kommer det frem at initiativet til samarbeidsavtalen kom fra en kinesisk forening i Norge. Lederen for den kinesiske foreningen var reiseleder for den kinesiske delegasjonen som besøkte Kautokeino da samarbeidsavtalen ble signert.

Mange flere eksempler

Det er mange flere eksempler på vennskaps- og samarbeidsavtaler mellom norske kommuner og (tidligere) fylkeskommuner og kinesiske byer.

For eksempel har både Nordland fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune og Oslo slike avtaler.

Mens det har vært en stor debatt om norske kommuners vennskaps- og samarbeidsavtaler med Russland, har det vært mindre debatt om tilsvarende avtaler med Kina.

Kun Høyre og MDG stemte for å avslutte samarbeid med Kina

I 2018 inngikk Sør-Varanger kommune en vennskapsavtale med den kinesiske byen Harbin. I avtalen var målet at Sør-Varanger kommune og Harbin skulle bli en søsterbyer, og i 2019 dro ordføreren fra Ap, lokalpolitikere og næringslivsrepresentanter på besøk.

I to artikler fra Kommunal Rapport fra 2020 var opposisjonen i Sør-Varanger kritisk til lovligheten av vedtaket som finansierte Kina-turene, men ordføreren, som hadde dratt på fem turer til Kina de siste årene, forsvarte reisene og samarbeidsavtalen med den kinesiske byen.

Da et forslag om å si opp Sør-Varangers vennskapsavtaler med de to russiske byene Severomorsk og Petsjenga, samt den kinesiske byen Harbin, ble fremmet i 2022, var det kun Høyre og MDG som stemte for.

I 2023 valgte kommunestyret i Sør-Varanger å si opp samarbeidsavtalen med Severomorsk i Nordvest-Russland. Fire representanter fra Arbeiderpartiet var de eneste som stemte imot. Vennskapsavtalen med Petsjenga ble imidlertid beholdt, men et forslag om å si opp denne skal opp i neste kommunestyremøte i Sør-Varanger. Vennskapsavtalen med Harbin er derimot ikke oppe til debatt.

Bør avtalene med Kina sies opp?

Bortsett fra at SV i Stavanger har tatt til orde for å si opp avtalen med den kinesiske byen Yantai, er det få eksempler på at avtalene med Kina har blitt diskutert eller sagt opp i Norge.

Men det finnes eksempler fra utlandet. For eksempel har Gøteborg sagt opp sin vennskapsavtale med Shanghai av hensyn til menneskerettighetene. Dette til tross for sterke advarsler fra den kinesiske ambassaden i Sverige.

Det reiser jo et betimelig spørsmål til lokalpolitikerne i Oslo, om hovedstaden bør gjøre det samme med sin vennskapsavtale med samme by?

Norske kommuner og fylkeskommuners avtaler med kinesiske byer og regioner er mangfoldige i både innhold og kontakt. Mange av avtalene ble også inngått i en annen tid, hvor håpet var at Kinas vekst skulle fremme fred, stabilitet og kanskje til og med demokrati.

I dag er vår relasjon med Kina annerledes. Det er derfor merkverdig at det ikke for eksempel ble mer debatt da Bergen kommune inngikk en avtale med den kinesiske byen Qingdao så sent som i 2022.

Det kan diskuteres om de norske lokalpolitiske avtalene bør sies opp. Det er en betydelig forskjell på vårt forhold til Russland, spesielt etter angrepskrigen i 2022, og Kina, hvor utenriksminister Barth Eide nylig var på statsbesøk.

På den andre siden har våre allierte i EU definert Kina som en systemisk rival, mens USA peker på Kina som den største trusselen for amerikansk sikkerhet.

Uansett bør PSTs siste trusselvurdering være en sterk advarsel til eventuelle norske lokalpolitikere som får besøk eller en invitasjon fra Kina.

Fra PSTs rapport: «Kinesiske etterretningsaktører opererer i gråsonene mellom lovlig og ulovlig virksomhet».

Innlegget var publisert hos Minerva 21. februar 2024.