Norsk politikk

"Her ser vi altså ett mulig resultat når Mimirs kampfeller ikke kan lese kritisk. Det gir oss kanskje også et innblikk i hva som, blant mye annet rart, rører seg på grasrota i Rødt."

SV burde bruke mindre tid på en ideologisk kamp mot «markedskreftene», og heller få opp farten på Rådhuset med å regulere nye boliger, skal boligmarkedet i Oslo bli mer rettferdig, skriver Simon Seland i Dagsavisen.

"Etter min mening burde derfor regjeringen ha gjennomført større skatteletter og blant annet fjernet skatten på arbeidende kapital. Det ville styrket det nasjonale og lokale private eierskapet, det vil si små og mellomstore bedrifter, over hele landet."

Magnus Marsdal kan ha forståelse for Listhaug og Frps kultur og folkelighet. Men hans forakt slår ut i full blomst når temaet er økonomi, skriver Lars Kolbeinstveit.

Venstresiden vil snu opp ned på store deler av vår velfungerende velferdsstat. Men med de enorme utfordringene som vi står overfor, er dette tilnærmet gambling.

Hvis vi forstår 22. juli på grunnleggende forskjellige måter, er det en trussel mot nasjonalt samhold og en konstruktiv politisk debatt mellom venstre- og høyresiden? Se video fra møtet her!

"I sum er Rødt et dypt problematisk parti, men det er problematisk helt uten Hitler", skriver Bård Larsen.

Lite er så ille at det ikke er godt for noe. Kan det for eksempel være at Frp under Sylvi Listhaugs ledelse er noe av det beste som har skjedd på årevis for deler av norsk venstreside?

"KrF representer på sitt beste en liberal motvekt til sosialdemokrati fra venstre og høyre. Den motmakten skal vi som samfunn være glade for. KrF må bare huske at folk må betale for moroa selv, dersom staten skal bli mindre", skriver Lars Kolbeinstveit.

Hvem har den beste politikken for fremtiden? Se video fra Civitakveld og debatt mellom Kari Elisabeth Kaski og Henrik Asheim.

I SVs partiprogram er det noe for alle på venstresiden. Det er nok fremdeles slik at om du spør en håndfull SV’ere om hva de legger i begrepet sosialisme, får du mye hummer og kanari til svar.

Hvordan går det med Sveinung Rotevatns og Venstres liberalisering av Norge? Gard Løken Frøvoll har lest Rotevatns bok "Liberalisme på norsk" på nytt, om blant annet å fjerne 21 ulike forbud. Noen er fjernet i dag, mens andre har vi fortsatt. Hvorfor ikke alle?

Alle partier vil satse på det grønne skiftet nå, og staten vil ha en viktig rolle å spille. Men det er forskjell på å ta markedet i bruk i miljøets tjeneste og å satse på staten som eier.

Et nylig byks på meningsmålingene har gitt Ap selvtillit, men partiet har gjort det dårlig under Støres ledelse. Er det Støres feil, eller har tiden løpt fra et sosialdemokratisk folkeparti?

Etter åtte år med borgerlig flertall og tidenes såkalt blåeste regjering, ønsker mange å gjenskape det rødgrønne prosjektet i en eller annen form. Men hva kjennetegnet den forrige rødgrønne regjeringen, og hva kan bli problemet for et nytt rødgrønt prosjekt, sett med blå og liberale øyne?

Se video fra frokostmøtet her!

Historien har vist oss hva som kan gå galt når Arbeiderpartiet mister overtaket på venstresiden, skriver Lars Kolbeinstveit.

MDG er et friskt innslag i norsk politikk. MDGerne er ofte lette å like og nesten like lette å mislike. Men det sitter langt inne for borgerlige med et hjerte for klimasaken å stemme på dem.

Partiene har en vanskeligere oppgave enn de hadde før. Velgerne skifter parti oftere, bestemmer seg senere og stemmer i mindre grad på bakgrunn av klasse og tradisjon.

Kalle Moene fremstiller trygghet for liv, helse og arbeid som «sosialistiske verdier». Norge i dag ligner mer på det samfunnet de borgerlige så for seg etter krigen enn det samfunnet Arbeiderpartiet ønsket.

Skal høyre- eller venstresiden vinne valg, må de flytte velgere fra den ene blokken til den andre. Slik sett er det Senterpartiet som er dette valgets omdreiningspunkt. Kristin Clemet i Aftenposten.

Om et halvt år er det stortingsvalg, og svingningene mellom partiene er større enn noen gang. Men finnes det noe reelt regjeringsalternativ å stemme på?

"Rødt har en ukuelig tro på Mor Stat. Siden kapitalismen skal avskaffes, legger arbeidsprogrammet (som tross alt må forholde seg til en førrevolusjonær virkelighet) opp til en massiv statliggjøring av økonomisk virksomhet."

Rødt har begynt å skjønne at luftige, naive visjoner ikke samler en bred velgermasse. Nå skal partiet vedta et mer «realistisk program», men mellom linjene skimtes fortsatt det kommunistiske spøkelse, skriver Aslak Versto Storsletten.

Poenget til Nietzsche er at du gjennom å mestre hindringer som gir deg motstand på veien mot målet ditt, virkelig lærer deg å sette pris på at smerte og motgang også er viktige deler av livet. Smerte og motgang er på sett og vis en betingelse for lykke og tilfredstillelse. Dette er lærdom som er viktig å ta med seg i disse koronatider, når det er lett å føle seg motløs, skriver Aslak Versto Storsletten i sin anmeldelse av den nye podkasten til Kristopher Schau og Einar Duenger Bøhn om Nietzsche.

Jeg håper vi fortsatt kan ta for gitt at partiledere motiveres av saker og ideer, fremfor egen personlige vinning. Arbeiderpartiet bør innse at Støres privatøkonomi verken er et argument for eller imot ham som statsminister, skriver Gard Løken Frøvoll i Minerva.

Venstresidens skatteøkninger er ikke moderate, skriver Gard Løken Frøvoll.

Ved inngangen til valgåret 2021 møttes leder i AUF, Astrid Hoem og leder i Unge Høyre, Ola Svenneby til debatt om Norges vei videre. Se video fra frokostmøtet her!

Politikk, sett fra utsiden, er ofte mye spinn, spill og spetakkel. Mediene elsker det. På innsiden kan det være en studie i samarbeidets kunst, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

De rødgrønne partiene går inn for å stramme inn på eller fjerne kommunenes adgang til selv å bestemme om de vil drive velferdstjenester i egenregi eller ideell regi, eller om de også vil benytte seg av kommersielle aktører.

Jeg har en fornemmelse av at det politiske engasjementet i Trondheim er litt mindre enn det er mange andre steder, skriver Kristin Clemet i Trønderdebatt.

Velgere flest ønsker en raus og omfattende velferdsstat. Men noen av oss konservative grinebitere etterspør også stabilitet og ansvarlighet. Hvis det siste ikke får flertall, kan det være like greit å kaste kortene og komme tilbake i 2025.

Problemene med manglende innovasjon og omstilling blir ikke mindre av mer statlig styring eller bare mer av den samme politikken. Venstre og Høyre ser ut til å ha forstått det.

Geir Lippestads nye parti søker velgergrupper som enten er tatt av andre, eller knapt finnes.