Demokrati

La det swinge, la det rock´n roll – det er stortingsvalg!

Om et halvt år er det stortingsvalg, og svingningene mellom partiene er større enn noen gang. Men finnes det noe reelt regjeringsalternativ å stemme på?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 8. mars 2021

«La det swinge, la det rock´n roll, la det swinge til du mister all kontroll»! Vi kjenner refrenget fra Bobbysocks seier i Melodi Grand Prix, selv om det er 35 år siden.

Et halvt år før stortingsvalget passer beskrivelsen godt på norsk politikk, hvor det swinger skikkelig i partifloraen for tiden, og hvor de potensielle statsministerpartiene Høyre og Arbeiderpartiet ser ut til å ha mistet all kontroll på sine potensielle koalisjonspartnere. Høyre gjør det riktignok svært bra på meningsmålingene for tiden, mens Arbeiderpartiet ligger med brukket rygg. Men ingen av dem klarer å samle de andre partiene på hver sin side av høyre-venstre-aksen i norsk politikk til et troverdig regjeringsalternativ. Derved står vi overfor et av de mest åpne valgene i vår politiske historie.

Fra en radio strømmer gamle melodier…

For øyeblikket ser det ut til at venstresiden vil overta regjeringsmakten til høsten, og slik har det egentlig sett ut ganske lenge. Men vi skal ikke glemme at slik så det ut på denne tiden og langt inn i sommeren også ved forrige stortingsvalg i 2017. Likevel vant Erna Solberg og Høyre, og hun kan godt gjøre det igjen hvis hun klarer å samle de andre borgerlige partiene til en felles politisk innsats for å beholde regjeringsmakten og motstanderne på venstresiden ikke klarer det samme.

«Fra en radio strømmer gamle melodier, og jeg våkner opp og spør meg hva som skjer, er det bare drøm og fantasier når jeg føler at det swinger mer og mer». Slik starter første vers av «La det Swinge», og bedre kan det vel ikke sies om dagens politiske situasjon. Fra de tradisjonelle styringspartiene, Arbeiderpartiet og Høyre, strømmer det stadig gamle melodier, men deres potensielle koalisjonspartnere ser ikke ut til å ville synge med. De synger med sin egen stemme og gjerne på nye melodier, og blir de ikke hørt vil de ikke være med i koret om det er Solberg eller Støre som er dirigent.

Er det bare drøm og fantasier…

Slik vil det kanskje måtte være i et representativt demokrati basert på et flerpartisystem hvor alle i utgangspunktet konkurrerer med alle, omtrent som i Melodi Grand Prix. Men selv i Melodi Grand Prix ser vi ofte at de landene som ligger nær hverandre, for eksempel de nordiske landene eller landene på Balkan, ofte stemmer på hverandre fremfor noen av de andre, uansett om de liker melodiene eller ikke. Den viktigste grunnen til dette er antagelig nærheten ikke bare geografisk, men også kulturelt.

En lignende logikk skulle vi kanskje tro ville gjøre seg gjeldende i politikken, for eksempel langs den tradisjonelle høyre-venstre-aksen i norsk politikk, men slik ser det ikke ut til å være lenger. Det er definitivt ikke bare drøm og fantasier at forholdet mellom de norske politiske partiene swinger mer og mer, og at det blir vanskeligere og vanskeligere for velgerne å vite hva de skal stemme på for å få en styringsdyktig regjering de neste fire årene. Spørsmålet er om dette er bra eller ikke bra for vårt representative demokrati.

Kan du kjenne at du lever her og nå…

Det er moro med rock´n roll og å kjenne at vi lever her og nå, men det er lettere for politiske partier å komme med krav og overby hverandre i opposisjon enn å være i posisjon. Derfor vil nok lakmustesten på hvilke partier som til slutt vinner valget i høst være om de klarer å fremstille seg som deltagere i et troverdig regjeringsalternativ eller ikke. Ved stortingsvalget i 2017 sa over halvparten av velgerne at de bestemte seg i løpet av valgkampen for hvem de ville stemme på. Dette tallet har ligget rundt 50 prosent de siste tyve årene og nesten en tredjedel av velgerne har ved de siste fem valgene bestemt seg like før valget, og rundt ti prosent på selve valgdagen.

Når partiene nå legger siste hånd på verket i utformingen av sine valgprogrammer og kommunikasjonsstrategier for innspurten av valgkampen, bør de derfor tenke alvorlig igjennom om det beste er å la det swinge til de mister all kontroll, eller om de kanskje er bedre tjent med å inngå i noen førvalgskoalisjoner på den ene eller andre siden av høyre-venstre-aksen. Spesielt fordi det vel til syvende og sist er lite sannsynlig at noen av partiene på venstresiden heller vil ha Erna Solberg som statsminister enn Jonas Gahr Støre, eller at noen på høyresiden heller vil ha Støre enn Solberg? Tenk på velgerne, det er de som er nøkkelen til seieren!