Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

La det swinge, la det rock´n roll – det er stortingsvalg!

Om et halvt år er det stortingsvalg, og svingningene mellom partiene er større enn noen gang. Men finnes det noe reelt regjeringsalternativ å stemme på?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 8. mars 2021

«La det swinge, la det rock´n roll, la det swinge til du mister all kontroll»! Vi kjenner refrenget fra Bobbysocks seier i Melodi Grand Prix, selv om det er 35 år siden.

Et halvt år før stortingsvalget passer beskrivelsen godt på norsk politikk, hvor det swinger skikkelig i partifloraen for tiden, og hvor de potensielle statsministerpartiene Høyre og Arbeiderpartiet ser ut til å ha mistet all kontroll på sine potensielle koalisjonspartnere. Høyre gjør det riktignok svært bra på meningsmålingene for tiden, mens Arbeiderpartiet ligger med brukket rygg. Men ingen av dem klarer å samle de andre partiene på hver sin side av høyre-venstre-aksen i norsk politikk til et troverdig regjeringsalternativ. Derved står vi overfor et av de mest åpne valgene i vår politiske historie.

Fra en radio strømmer gamle melodier…

For øyeblikket ser det ut til at venstresiden vil overta regjeringsmakten til høsten, og slik har det egentlig sett ut ganske lenge. Men vi skal ikke glemme at slik så det ut på denne tiden og langt inn i sommeren også ved forrige stortingsvalg i 2017. Likevel vant Erna Solberg og Høyre, og hun kan godt gjøre det igjen hvis hun klarer å samle de andre borgerlige partiene til en felles politisk innsats for å beholde regjeringsmakten og motstanderne på venstresiden ikke klarer det samme.

«Fra en radio strømmer gamle melodier, og jeg våkner opp og spør meg hva som skjer, er det bare drøm og fantasier når jeg føler at det swinger mer og mer». Slik starter første vers av «La det Swinge», og bedre kan det vel ikke sies om dagens politiske situasjon. Fra de tradisjonelle styringspartiene, Arbeiderpartiet og Høyre, strømmer det stadig gamle melodier, men deres potensielle koalisjonspartnere ser ikke ut til å ville synge med. De synger med sin egen stemme og gjerne på nye melodier, og blir de ikke hørt vil de ikke være med i koret om det er Solberg eller Støre som er dirigent.

Er det bare drøm og fantasier…

Slik vil det kanskje måtte være i et representativt demokrati basert på et flerpartisystem hvor alle i utgangspunktet konkurrerer med alle, omtrent som i Melodi Grand Prix. Men selv i Melodi Grand Prix ser vi ofte at de landene som ligger nær hverandre, for eksempel de nordiske landene eller landene på Balkan, ofte stemmer på hverandre fremfor noen av de andre, uansett om de liker melodiene eller ikke. Den viktigste grunnen til dette er antagelig nærheten ikke bare geografisk, men også kulturelt.

En lignende logikk skulle vi kanskje tro ville gjøre seg gjeldende i politikken, for eksempel langs den tradisjonelle høyre-venstre-aksen i norsk politikk, men slik ser det ikke ut til å være lenger. Det er definitivt ikke bare drøm og fantasier at forholdet mellom de norske politiske partiene swinger mer og mer, og at det blir vanskeligere og vanskeligere for velgerne å vite hva de skal stemme på for å få en styringsdyktig regjering de neste fire årene. Spørsmålet er om dette er bra eller ikke bra for vårt representative demokrati.

Kan du kjenne at du lever her og nå…

Det er moro med rock´n roll og å kjenne at vi lever her og nå, men det er lettere for politiske partier å komme med krav og overby hverandre i opposisjon enn å være i posisjon. Derfor vil nok lakmustesten på hvilke partier som til slutt vinner valget i høst være om de klarer å fremstille seg som deltagere i et troverdig regjeringsalternativ eller ikke. Ved stortingsvalget i 2017 sa over halvparten av velgerne at de bestemte seg i løpet av valgkampen for hvem de ville stemme på. Dette tallet har ligget rundt 50 prosent de siste tyve årene og nesten en tredjedel av velgerne har ved de siste fem valgene bestemt seg like før valget, og rundt ti prosent på selve valgdagen.

Når partiene nå legger siste hånd på verket i utformingen av sine valgprogrammer og kommunikasjonsstrategier for innspurten av valgkampen, bør de derfor tenke alvorlig igjennom om det beste er å la det swinge til de mister all kontroll, eller om de kanskje er bedre tjent med å inngå i noen førvalgskoalisjoner på den ene eller andre siden av høyre-venstre-aksen. Spesielt fordi det vel til syvende og sist er lite sannsynlig at noen av partiene på venstresiden heller vil ha Erna Solberg som statsminister enn Jonas Gahr Støre, eller at noen på høyresiden heller vil ha Støre enn Solberg? Tenk på velgerne, det er de som er nøkkelen til seieren!

Innlegget var publisert i Fædrelandsvennen 6. mars 2021

Publisert: 17. november 2022
Stortingsvalget 2021
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Independence day, usa, 4th of July, statue of Liberty, american flag
Eirik Løkke

En hyllest til Amerikas Forente Stater

Uavhengighetserklæringens betydning for historien og menneskelig frihet er vanskelig å overvurdere. Det er i så måte all grunn til å feire den amerikanske revolusjonens 250-årsdag.
USA
Kart med mange nåler, bistand, prioritering, prioriteringer, norsk bistand, interesseorganisasjoner, insentiver, bistandsorganisasjoner, utviklingspolitikk, bistandspolitikk
Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
demonstrasjon, protest
Bård Larsen

Når demokratiforståelsen svikter

Manglende demokratisk bevissthet kan ha flere forklaringer. Noen er mer nedslående enn andre.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Sivilsamfunn, borgerlig, idrett, tros- og livssynssamfunn, frivillighet, frivillige aktører, sivilsamfunnet, hender, fotball, stå sammen, inkludering
Skjalg Stokke Hougen

Tapermentalitet fra Minerva

Vi nøyer oss ikke med godt nok. La oss drømme litt.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Skjalg Stokke Hougen

Vi trenger en ny maktutredning

En maktutredning vil ha to viktige funksjoner: Den vil fortelle oss om tilstanden i det norske demokratiet og være et felles demokratisk opplysningsprosjekt.
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo