Velferdstjenester

"Fritt valg av hjemmetjenester koster ikke kommunen mer. Det er svært vanskelig å se at det har andre, negative virkninger. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor SV, Rødt og Ap vil nekte bestemor å bestemme hvem som skal komme inn i hennes kjøkken," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

Nå snakker Rødt om parasitter igjen. Er Raymond Johansen enig med sin samarbeidspartner? Anne Siri Koksrud Bekkelund på Minervanett.no.

"Offentlige ordninger kan skape betydelige privatøkonomiske gevinster for noen og utestenge andre. Et eksempel på det er fastlegeordningen, slik den fungerer i dag," skriver Steinar Juel i DN.

Private aktører er viktige for å øke kapasiteten i offentlig sektor. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Dagbladet Meninger.

Det viktigste man kan oppnå ved å slippe til flere aktører i velferdstjenestene, er å la mennesker få større grad av selvbestemmelse i eget liv. Muligheten for mer effektive tjenester kommer i tillegg. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Vårt Land.

Godt gjennomført konkurranse kan gi større mangfold og valgfrihet, bedre kvalitet og høyere effektivitet i offentlige tjenester. Det forutsetter at myndighetene legger opp til en konkurranse hvor kvalitet lønner seg. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Dagbladet.

Bevisbyrden burde ligge hos de som vil beholde velferdsmonopolet på bekostning av mangfold og valgfrihet, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Bergens Tidene.

"I et liberalt samfunn burde det være de som ønsker å opprettholde kommunale og statlige monopoler på bekostning av mangfold og valgfrihet, som burde ha bevisbyrden." Anne Siri Koksrud Bekkelund i Dagsavisen.

Private aktører kan gi kvalitet, men det forutsetter god konkurranse. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

"Riktig utformet kan studieavgifter øke kvaliteten i høyere utdanning og sikre sosial mobilitet." Lars Gauden- Kolbeinstveit i Aftenposten.

Hvorfor får Bjørnar Moxnes og Tone Tellevik Dahl slippe unna med påstander om at vi må velge mellom kommersielle aktører og kvalitet? Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

"I fremtiden må det leveres langt mer eldreomsorg med langt færre varme hender. Det løser vi ikke ved rekommunalisering og bedre pensjonsytelser." Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

Skattelette i stedet for kontantstøtten? Skal man legge til rette for valgfrihet for barnefamiliene i dag, må det tenkes nytt i alle partier. Kristin Clemet i Vårt Land.

"Med de rette betingelsene kan private innslag bidra til økt produktivitet i både offentlig og privat velferdsproduksjon." Kristin Clemet i Dagsavisen:

"I tiårene som kommer, står velferdsstaten overfor store utfordringer. Vi kommer til å trenge både kompetansen, kapitalen, kreativiteten og kapasiteten som de private kan tilby." Kristin Clemet i Dagsavisen:

"Foreldrebetalingen i barnehagene bør differensieres mer. Inntektstapet bør dekkes av dem med høye inntekter og maksprisen bør økes." Mathilde Fasting blogger:

"Det at det nye byrådet forlater det universelle prinsippet i velferdspolitikken, og i stedet satser på en mer differensiert velferdspolitikk, kan åpne for en viktig og interessant debatt om fremtidens velferd." Kristin Clemet i Dagsavisen:

"Hvis du har blitt fortalt av noen andre enn legen din at du er «matintolerant», er sannsynligheten stor for at det ikke stemmer," skriver Paul Joakim Sandøy i VG.

"På venstresiden har det vært en mistro til foreldrenes evne til å oppdra sine egne barn", skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Debatten rundt driften av landets sykehjem handler altfor ofte om hvem som utfører tjenestene, og ikke nok om kvalitet", blogger Mathilde Fasting.

"På få år har gravide gått fra å være friske til å være syke. Det gjør at mange er sykmeldt store deler av svangerskapet. Hvordan skal man tolke denne økningen i sykefravær blant gravide?", skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.

"Kutt kontantstøtte og engangsstøtte. Gi heller alle foreldrepenger når de får barn. Studenter og hjemmeværende bør likestilles med yrkesaktive," skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.

"Hvorfor la pasientene vente i unødige sykehuskøer når de kan behandles både raskere og rimeligere i offentlig finansierte og kontrollerte avtalepraksiser? En enkel og smidig løsning på helsekøproblematikken er å gi avtalespesialistene bedre vilkår," skriver Mathilde Fasting og Anne Beth Moslet i Stavanger Aftenblad.

"En mer mangfoldig befolkning har også mer mangfoldige­ ­ønsker og behov. Skal man unngå at det er lommeboken som avgjør hva slags tjenester vi kan få, må det «designes» systemer der det offentlige kan finansiere et større mangfold av tjenester innen blant annet utdanning, helse og omsorg," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"En liberal politikk for foreldrepermisjon bør ikke bare likestille mor og far, men også studenter og hjemmeværende med yrkesaktive," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Dette notatet ser på foreldrepermisjon med et liberalt perspektiv. Et liberalt perspektiv vektlegger individuell frihet, mangfold og valgfrihet, og en liberal politikk for likestilling vil måtte ta utgangspunkt i individet og tildele dem rettigheter. En liberal likestillingspolitikk må sørge for at flere valg er mulig.

"Det er modig av Skogen Lund å foreslå en reduksjon i et velferdsgode, og jeg følger hennes argumentasjon langt på vei. Skogen Lund har rett i at lang permisjon bidrar til mindre likestilling. Problemet er at permisjon ikke bare handler om likestilling, men også om hvem som skal ta seg av barnet," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"De fire borgerlige ungdomspartiene møtte (tirsdag) ettermiddag finansminister Siv Jensen, for å uttrykke sin bekymring for velferdsstatens bærekraft og gi råd til regjeringen," skriver Dagbladet. "Bakgrunnen for utspillet et Civitas pamflett «Har vi råd til fremtiden?», basert på den forrige regjeringens perspektivmelding i 2013."

"I Danmark er bruken av private helseforsikringer nå ti ganger høyere enn i Sverige og i Norge. Forsikringer er det som bidrar mest til finansieringen av private sykehus. 2,9 millioner dansker har private helseforsikringer. Det betyr at mer enn halvparten av den danske befolkningen har tegnet forsikring for helse," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"I Norge har vi mange arbeidsuføre og få arbeidsledige sett i forhold til den yrkesaktive befolkningen. Det skyldes ikke at vi har dårligere helse. VDet skyldes heller ikke at vi har et mer brutalt arbeidsliv. Kan det skyldes utforming av stønadssystemet?," spør Mathilde Fasting i et innlegg hos Minerva.

"Støtten til barnefamiliene er utformet slik at den skal bidra til at flest mulig jobber mest mulig. Det er i utgangspunktet bra for arbeidslinjen, men det gjør også at de fleste venter med å etablere familie til de er godt etablert i arbeidslivet, og at man derfor arbeider mindre i sine mest produktive år," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.

Mathilde Fasting skriver om boken "Fedrekvoten - og den farsvennlige velferdsstaten": "Bidragene i boken er utelukkende positive til fedrekvoten. Det er en intens jakt på kausalitet. Man forsøker å finne at fedrekvoten er direkte knyttet til ulike positive konsekvenser. Men siden denne kausaliteten er vanskelig å finne, tas det mange forbehold. Det skinner gjennom at boken har et klart politisk budskap: Ikke fjern fedrekvoten."

"Har familiepolitikken fremmet likestillingen, eller er det likestillingen som har tvunget frem familiepolitiske tiltak? I NNT er det debatt om hvordan forskning på likestilling og familiepolitikk foregår. Den er interessant, fordi den stiller spørsmål ved forskernes bruk av metode, hvilke konklusjoner de trekker på hvilke grunnlag, og hva de mener om effektene av familiepolitikken," skriver Mathilde Fasting.