Velferdsstatens bærekraft

Fremover blir det færre yrkesaktive per pensjonist. Hvor problematisk er egentlig «eldrebølgen» for norsk økonomi? Er det riktig at de demografiske endringene gir økt press på velferdsgodene, og at alle må jobbe mer? Eller holder det at vi er litt mer produktive og betaler mer skatt? Hva er de unges råd til de eldre, og hva kan eldre forvente av de unge? Se video fra frokostmøtet her!

"Hvis vi vil ha dagens velferdsstat i 2060, får vi et underskudd på 6,1 prosent av fastlands-BNP på statsbudsjettet – dersom kvaliteten på tjenestene det offentlige tilbyr, er på samme nivå i 2060 som i 2011. Men det er ikke en realistisk forutsetning. Det ville tilsvare en situasjon der for eksempel eldreomsorgen i dag var som i 1960," skriver Mathilde Fasting på NRK Ytring.

"Vi står overfor en rekke utfordringer for velferdens bærekraft i fremtiden. Håpet er at politikere og andre vil diskutere hvilke veivalg vi har fremover og gjennomføre reformer som vil sørge for at samfunnsutviklingen vil bli bærekraftig. Begynnelsen er å sikre en bred forståelse av at slik velferds-Norge utvikler seg, er det mørke skyer i horisonten," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Det betyr at vi har store utfordringer fremover. Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.

"Med eldre befolkning, økt velstand og mer fritid, vil vi etterspørre helse- og omsorgstjenester. Samlet sysselsetting i helse og omsorg utgjør 11 prosent av alle sysselsatte i Norge dag. Legger vi inn, som SSB har gjort, noen rimelige forutsetninger om hva som vil skje fremover, med én prosent vekst i helse- og omsorgsstandarden, vil 38 prosent av alle sysselsatte måtte jobbe i denne sektoren i fremtiden," skriver Mathilde Fasting.

"De nye beregningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som Brennpunkt hadde bestilt, legger til grunn at det er dagens velferdsordninger som skal finansieres i fremtiden. Det er en helt urealistisk forutsetning," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv: "En kvalitativt god velferdsstat i fremtiden er mulig. Men det vil kreve større reformer på mange områder."

"Den nye analysen SSB-forsker Erling Holmøy presenterte i går legger til grunn en nullvekst i kvaliteten på offentlige tjenester. Holmøy la til i Ekko i dag at det ikke var realistisk, og dermed er jeg sikker på at skatteberegninger som legger inn kvalitetsvekst vil gi en skatteregning som er større enn hva vi er villige til å betale," skriver Mathilde Fasting om Brennpunkt-dokumentaren om kortere arbeidstid.

"Brennpunkt sender i kveld et program med tittelen Kampen om tiden. Her spør de hva som skjer med velferdsstaten om vi velger å jobbe mindre. Det korte svaret er at da får vi mindre velferd," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Civita inviterte til det første frokostmøtet i Bergen fredag 7/3. I panelet var leder i Civita, Kristin Clemet, adm. direktør for Bergen Næringsråd, Marit Warncke, leder av SV, Audun Lysbakken og professor ved NHH, Victor Norman.

"De nordiske land har vært særlig gode til å øke produktiviteten, og det er også derfor vi er blitt så rike. Når produktivitetsveksten nå synker, fremstår det for mange som en gåte. Uansett er det viktig å øke produktiviteten, dersom vi skal sikre fremtidig velstand og velferd. Hva skal til for at vi igjen kan få en sterkere produktivitetsvekst?," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

Marius Doksheim og Mathilde Fasting skriver i Dagbladet om Jon Hustads nye bok: "Dette er kjente problemer, men Hustads pessimisme og evne til å spissformulere bør kunne gi debatten om hva vi skal gjøre, en ny omdreining. Selv om de fleste etter hvert er klar over utfordringene, er den politiske lysten til å gjennomføre reformer lunken. Gevinsten ved en bærekraftig velferdsstat overskygges av det mer kortsiktige ubehaget ved å reformere."

"Det er grunn til å glede seg over at regjeringsplattformen inneholder viktige punkter som skal utredes, blant annet innen den økonomiske politikken, NRK/mediepolitikk og kulturområdet, som kan legge grunnlaget for vesentlige endringer senere. Videre understreker den generasjonsperspektivet, at velferdsstatens bærekraft må kunne opprettholdes også i tiårene fremover," skriver Eirik Løkke hos NRK Ytring.

Mange hevder at utviklingen ikke er økonomisk bærekraftig. Kan norske velferdsordninger opprettholdes uten omfattende kutt og/eller skatteøkninger? Og hvordan kan velferdsstaten reformeres? Se film fra frokostmøtet her!

"Velgerne vil ikke bare ha nye ansikter. Valgresultatet gir også de borgerlige partiene et klart mandat til å gjennomføre ny politikk. Derfor bør erklæringen fra en ny regjering varsle reformer. Vi har størst forventninger til reformer innen kommunestruktur, arbeidsliv og gjennomføringskraft i forvaltningen. Overordnet handler dette også om velferdsstatens bærekraft," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Utfordringene som beskrives i perspektivmeldingen løses dessverre ikke av ”kutt i byråkratiet”. Regjeringen på sin side er uvillig til å diskutere høyere skatt. Nettopp derfor trenger debatten journalister som evner å gjøre langsiktige utfordringer relevante i valgkampen. Så vidt jeg kan bedømme er dette nesten totalt fraværende i valget," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.

"Velferdsstaten står overfor store utfordringer. Ikke i dag, men om noen tiår. Ungdomspartilederne er bekymret for bærekraften til velferdsstaten og de har helt rett," skriver samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, i Aftenposten. "Velgerne bidra med ikke å la seg forføre av alle løfter om «mer» uten også å tenke gjennom hva de vil ha mindre av."

"Heldigvis har ungdomspartilederne skjønt det, og foreslår reformer. Det er ungdommene som er utålmodige. De vil gjennomføre reformer mens vi ennå er i en overskuddssituasjon. De etablerte politikerne ser heller ut til å skyve problemene foran seg. Da blir det demografien, i kombinasjon med et dårligere oljemarked, som vil tvinge frem reformer," skriver Mathilde Fasting hos Nettavisen.

"Alle må jobbe, dersom vi skal opprettholde velferdsordningene våre, men den viktigste garantien for god fremtidig velferd er å få barn", skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

"Den store utfordringen, som partiene i liten grad kommer til å adressere i valgkampen, ei heller Høyre, handler om at velferdsstaten er underfinansiert. Det er derfor beklagelig at Høyre ikke ber om et klart mandat fra velgerne om reform," skriver Eirik Løkke i Dag og tid.

"Åtte år med flertallsregjering har ikke gitt oss de nødvendige reformer. Nå viser regjeringens egen perspektivmelding at dagens kurs ikke er bærekraftig, og at det etter valget trengs en ny kurs. Derfor blir det spennende å se om Arbeiderpartiets landsmøte igjen finner tilbake til sin sosialliberale reformvilje, eller om partiet vil fortsette kampen for status quo," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Jo mer man øker kostnadene de neste årene, jo mer kommer velferdsstaten i ubalanse og jo mer må man kutte", sier samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, i Aftenposten.

"Veksten i de offentlige utgiftene kan ikke fortsette", skriver samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, på Aftenposten.no. "Perspektivmeldingen viser at de valg den rødgrønne regjeringen har gjort i de siste to stortingsperiodene har bidratt til å svekke velferdsstatens langsiktige bærekraft".

"For velferdsstatens bæreevne er alle skattekroner like. Personlig skatt forteller ikke hele sannheten om en persons skattebidrag. Derfor er det ikke et problem om vi får et fåtall velstående personer som ikke betaler personlig skatt. De betaler skatten sin på andre måter", skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

Det mest påfallende med intervjuet med Støre er imidlertid ikke den karikaturen han tegner av de borgerlige partiene, for den illustrerer bare at vi nærmer oss et valg. Det mest påfallende er den totale mangelen på refleksjon omkring egen feilbarlighet; om det er noe Arbeiderpartiet selv bør gjøre annerledes for å styrke velferdsstatens fremtid og hva det i så fall bør være, skriver Kristin Clemet i sitt blogginnlegg.

Vårt formål er enkelt: Vi ønsker å bidra til en åpen debatt om Norges fremtid: Hvordan kan vi gjøre et godt arbeidsliv enda bedre? Og hvordan skal vi sikre velferden i fremtiden? Det er en viktig debatt, som bør fortsette, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

"Dårlig arbeidstidsorganisering i kommunene betyr ikke bare ressurssløsing, men også dårligere kvalitet på tjenestetilbudet. I halvparten av norske kommuner jobber under 25 prosent heltid," skriver Mathilde Fasting i Adresseavisen. "En mer hensiktsmessig organisering av dagens arbeidskraft vil langt på vei kunne dekke ressursbehovet i tiårene fremover. Mange av de varme hendene vi trenger, finnes allerede i sektoren."

Hvis den historiske utviklingen i kvaliteten på velferdstjenestene fortsetter, står velferdsstaten de kommende tiårene overfor store utfordringer – både finansielt og bemanningsmessig. Det er ikke realistisk å legge til grunn at dagens kvalitet i offentlig sektor skal ligge fast. Dette notatet tar for seg velferdsstatens utfordringer de neste femti årene.

"Man trenger ikke reise langt for å oppdage at det er de politikerne som ikke har vært opptatt av budsjettbalanse som er de virkelige kynikerne. Min kronikk var blant annet en kritikk av en politisk kultur hvor det å være kritisk til økte offentlige utgifter blir oppfattet som ensbetydende med å være kjedelig, kald eller kynisk," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i et svar til bystyrerepresentant Odd E. Rambøl i BT.