Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Velferdsstaten

Danmark har ikke råd til velferdsstaten

Dag Ekelberg

Publisert: 28. mai 2004

Den danske velferdskommisjonen som ble nedsatt av regjeringen i fjor har konkludert med at Danmark ikke har råd til velferdsstaten om 20 år. Uten velferdsreformer vil en gjennomsnittsfamilie måtte betale 3000 kroner mer i skatt i måneden. Danskene vil snart jobbe mindre enn halvparten av livet og allerede nå vil hver nyfødt danske trekke mer på fellesskapet enn han eller hun vil bidra med til statskassen. Kommisjonen appellerer til politikernes mot til å ta radikale beslutninger

Kommisjonen peker på fire hovedområder som gir økt press på velferden. Dette gjelder ikke bare for Danmark men for alle europeiske velferdsstater:
• Befolkningens sammensetning endrer seg: Det blir flere eldre – færre til å forsørge flere.
• Større krav til offentlig service og krav om mer fritid:  Folk jobber mindre og nye generasjoner stiller krav om stadig bedre og mer omfattende offentlig service. Tendensen forsterkes av velstandsutviklingen. Større krav til offentlig sektor øker utgiftene samtidig som krav om mer fritid reduserer skatteinntektene.
• Økt individualisering: Kan gi ubalanse mellom villigheten til å bidra til finansieringen av velferdssamfunnet og de krav som stilles til ytelsenes omfang og kvalitet
• Globalisering: Arbeidsmarkedet presses til omstillinger og skattesystemet settes under press.

Velferdskommisjonen mener man står overfor et valg: Man kan øke skattene dramatisk eller man kan gjennomføre reformer som blant annet innebærer høyere pensjonsalder. Det siste foreslo statsminister Anders Fogh Rasmussen for to år siden i en debattbok om velferdsstaten.
Regjeringen og sosialdemokratene peker på at økt vekst er nøkkelen til å sikre fremtidens velferd. Eksperter i kommisjonen peker på at vekst ikke er tilstrekkelig fordi statens utgifter stiger i takt med veksten.

Kommisjonens rapport hilses velkommen i fagforeninger, politiske partier og i næringslivet Den danske debatten om velferd etter velferdsstaten er i gang. ”Den tid er forbi da en større offentlig sektor er en bedre offentlig sektor” har Tony Blair uttalt. Det blir svært interessant å følge den danske debatten. Det må bli en debatt om mer enn ”kosmetiske” endringer i velferdsmodellen. Nå står det om ulike veivalg og synet på statens rolle i forhold til det sivile samfunn og markedet. Her har statsminister Fogh Rasmussen tidligere, før han ble statsminister, markert seg som svært reformvillig og nytenkende når det gjelder bruk av markedet for å sikre gode velferdsløsninger. 

DE 25.06.2004

Publisert: 4. november 2022
Bærekraftig velferdsstat Danmark
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Norske penger, sedler, utbytte, skatt, penger, minibank, uttak, kroner, formuesskatt, utbytteskatt
Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
FormuesskattSkatt og avgifter
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Økonomi profitt fortjeneste
Lars Kolbeinstveit

Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre

SV bør lytte til Kari Elisabeth Kaski før de går ut og forandrer samfunnet.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo