Skolepolitikk

"Onsdag ble den forskningsbaserte evalueringen av Kunnskapsløftet presentert. Det har fått enkelte kommentatorer til å gå av litt av skaftet. På Dagsavisens forside får skolereformen "stryk", og i Ukeavisen ledelse mener Magne Lerø at "Høyre-skolen" har fått en "kilevink". Også Aftenposten fremhever primært de dårlige nyhetene. Men gir dette et riktig bilde av evalueringen?", skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Hvorfor kan et toppidrettgymnas bli en friskole, mens et realfagsgymnas ikke kan bli det?," spør Kristin Clemet i et blogginnlegg: "Vi står tilbake med en fullstendig prinsippløs politikk. NTG får statsstøtte, fordi det ville virke for dumt eller være for upopulært å trekke den tilbake - ikke fordi det er nedfelt et prinsipp i loven som også skal gjelde andre og likeartede tilfeller. Derfor kan en søknad om støtte til Norges Realfagsgymnasium få avslag."

"Foreldre har rett til å bestemme over sine barns skolehverdag. I praksis har de for liten innflytelse. Men – det går også an «å stemme med føttene». Dersom vi fikk en friere adgang til å etablere offentlig finansierte privatskoler (friskoler), og det ble lovfestet fritt skolevalg i hele landet, vil foreldre kunne engasjere seg mer direkte ved å velge den skolen de mener er best for sine barn," skriver Kristin Clemet hos NRK.

Ove Vanebo svarer igjen Ebba Boye om friskoler i Vårt Land: "Boye hevder at svenske friskolers resultater i PISA-undersøkelsen, hvor de skårer bedre enn kommunale skoler, skyldes friskole-elevenes sosiale bakgrunn med bedrestilte foreldre. Dette er feil. «Även efter att hänsyn tagits till en mängd bakgrundsfaktorer verkar det som om eleverna i de fristående grundskolorna presterar något bättre.»

"Har virkeligheten bevist at friskoler og fritt skolevalg i Sverige skaper dårlige resultater? Det later Ebba Boye fra Sosialistisk Ungdom til å tro i et innlegg 5. juli, som går i rette med mine påstander om at markedsreformer neppe har skylden. Faktum er at ingen seriøse undersøkelser hittil har klart å finne et entydig svar på prestasjonsnedgangen i skolen," skriver Ove Vanebo i Dagsavisen.

"De svenske friskolene er under hardt skyts. I en rapport fra tenketanken Manifest Analyse kobles svake resultater i den svenske skolen opp mot fritt skolevalg og flere privatskoler som mottar offentlig støtte. La oss først slå fast at svenskene har betydelige problemer med sitt skolesystem. Men ser man grundigere på forskningen på problemene, blir det feil å gi friskolene skylda," skriver Ove Vanebo i Vårt Land.

Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Det er neppe riktig at de svake resultatene i det svenske utdanningssystemet skyldes konkurransesystemet og friskolene. Enkle konklusjoner kan skyldes en utbredt «confirmation bias», der man bevisst eller ubevisst søker etter bevis som styrker egen teori eller hypotese.

"Noe er råttent i staten Sverige. Skoleresultater er dalende. Internasjonale undersøkelser som PISA viser en svekkelse. Spørsmålet er hva dette skyldes," skriver Ove Vanebo i Dagsavisen. "I 2010 vedtok man en ny skolelov for å rette opp problemene. Man valgte da å beholde fritt skolevalg og privatskolefinansieringen stort sett uendret. Det var klokt. Å angripe valgfriheten for Sveriges utdanningsproblemer, er å rette baker for smed."

"Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har gjort kampen mot frafallet til "jobb nr 1" og har lovet å iverksette en rekke tiltak. Og hun er ikke alene. Googler man "tiltak mot frafall" dukker det opp en lang rekke eksempler - fra kommuner og fylker og fra andre partier. Jeg vil nevne noen, litt mer radikale tiltak, som kanskje ikke har vært drøftet like mye," skriver Kristin Clemet på clemet.blogg.no.

"Utreder i Manifest, Ebba Boye, avlegger meg en visitt i VG 24.juni. Istedenfor å diskutere hvor mye overskudd friskolene har, er det mest relevant å se om de gjør skolen bedre. Skoleforskeren Jonas Vlachos påpekte i fjor at selv om man korrigerer for familiebakgrunn og økonomiske forhold, scorer elevene ved friskoler bedre. Dét må også være verdt å ta med seg i debatten," skriver Ove Vanebo i VG.

Ove Vanebo svarer i VG: "I VG 15.juni angriper Ebba Boye fra Manifest Analyse privatskolesystemet Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å innføre i Norge. Hun er viser til Sverige, og er bekymret for store utbytter, dårligere resultater og større forskjeller. Selv om Boye frykter store utbytter fra friskolene, er ikke de svenske erfaringene avskrekkende."

Kristin Clemet blogger: "Det er flere uheldige sider ved Halvorsens uttalelser om rosetog. For det første er de ikke basert på kunnskap. Halvorsen har ikke belegg for å si at privatskoler (dvs. offentlig finansierte, regulerte og kontrollerte privatskoler) tiltrekker seg elever til foreldre med spesielt god økonomi. Tvert om er det ingen vesentlig forskjell på økonomien til foreldre av barn i offentlige skoler og i private skoler."

"Jeg håper og tror at viktige sider ved reformen vil virke. Jeg håper bl.a. at vi om noen år vil se at sterkere satsing på grunnleggende ferdigheter vil hjelpe flere elever til å lære seg å lese, skrive og regne, og at det er skapt en mer kunnskapsorientert skole. Og skal vi tro den siste PISA-undersøkelsen, kan det se ut til at norsk skole nå tar små skritt i riktig retning," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"De rødgrønne må naturligvis føre den skolepolitikken de vil. Men de burde slutte å snakke i et så ekskluderende språk at de barna som går på en Montessori-skole, blir stående utenfor fellesskapet. Ingen barn går hjemmefra for å «gå på fellesskolen». De går på skolen - enten de setter kursen mot den offentlige nærskolen, Steinerskolen eller Nyskolen," skriver Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.

"99,5 prosent av skoletiden brukes til andre ting enn prøver og testing. Men for at denne tiden skal kunne brukes til beste for den enkelte elev, trengs det kunnskap og informasjon om hvor elevene står, hva slags utfordringer de har og hvilken hjelp de kan trenge," skriver Kristin Clemet på sin blogg.