Private i velferden

Over 800 000 mennesker har privat helseforsikring i Norge. Noen mener at slike private forsikringer er en trussel mot velferdsstaten. Men er de det? Eller finnes det noen positive effekter av at stadig flere tegner privat helseforsikring?

Den offentlige helsesektoren går en krevende tid i møte, med store kapasitetsutfordringer og dårlig økonomi. Vil mer offentlig og privat samarbeid hindre et todelt helsesystem? Kan det være nøkkelen til en bærekraftig norsk helsesektor?

Dette notatet ser på påstandene og uenighetene i den norske friskoledebatten basert på norsk og internasjonal forskning.

Bør ikke flere få lov til å bo på sykehjem, hvis de ønsker det? Kan vi få på plass en eldrereform, der eldreomsorgen bygges ut etter mønster fra det 20 år gamle barneforliket?

Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.

Hva skyldes problemene? Hvordan er samspillet mellom statlige, kommunale og private aktører i dag? Og hva vil de private aktørenes rolle være i fremtidens barnevern?Dette notatet ser nærmere på barnevernet.

Etter flere år med diskusjoner om finansieringsregelverket for private barnehager (ideelle og kommersielle) ble det i februar 2021 nedsatt et hurtigarbeidende partssammensatt utvalg med statsforvalter Knut Storberget som leder. Forslagene fra flertallet i utvalget går imidlertid langt forbi å vurdere regelverket for finansiering.

Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.

Dette notatet ser på politikken slik den uttrykkes i programforslagene som skal vedtas på landsmøtene. Målet med notatet er å bidra til større klarhet omkring partienes syn på statens rolle i næringslivet og synet på private leverandører i de offentlig finansierte velferdstjenestene.

I de største byene, der de rødgrønne partiene styrer, reduseres nå antall kommersielle sykehjem. Arbeiderpartiet har gått til venstre, noe som gir rekommunaliseringspolitikken et nytt omfang. Hvordan vil det påvirke kvaliteten på velferdstjenestene, og hva er de økonomiske konsekvensene?

Dette notatet viser den sentrale rollen private aktører, både ideelle og kommersielle, har spilt i utviklingen av vår felles velferdsstat.