”Anbud ut – valgfrihet inn” var Nationens overskrift dagen etter lanseringen av NHOs næringspolitiske tidsskrift Horisonts temanummer om konkurranseeksponering i fjor. Bakgrunnen var en ny undersøkelse MMI gjorde for NHO som viste at nærmere 70 prosent ønsket brukervalg innen kommunale velferdstjenester velkommen. Spesielt interessant var det at flertallet for mer brukervalg gikk på tvers av partiskillelinjer. Denne måneden presenterer statsråd Erna Solberg erfaringene fra forsøk med brukervalg i 11 kommuner.
Forhåpentlig vil langt flere kommuner vurdere brukervalg som et virkemiddel i moderniseringen av offentlig sektor. Noen kommuner, som Oslo og Bærum går i bresjen og har allerede høstet gode erfaringer med brukervalg på hjemmebaserte tjenester innenfor pleie –og omsorgssektoren. En rapport fra i fjor om erfaringene med brukervalg i Bekkestua-området i Bærum viser at brukerne er like fornøyde enten de har en privat eller kommunal hjemmehjelp. Muligheten til å velge oppleves av flertallet i undersøkelsen (67 prosent) som en verdi i seg selv. I de to bydelene i Oslo som har innført brukervalg (Lambertseter og Nordstrand) konkurrerer kommunen med syv private aktører. Litt artig er det at et lite nyetablert selskap, Privat Omsorg DA, bestående av to sykepleiere klarer seg veldig godt i konkurransen. Dermed ser vi at brukervalg, i tillegg til å bidra til nyetableringer i næringslivet, bidrar til flere kvinner i næringslivet og ikke minst flere kvinnelige gründere.
Det betyr ikke at konkurranseutsetting (i praksis anbudskonkurranser) er et foreldet virkemiddel, tvert i mot. Anbudskonkurranser har medført besparelser for kommunene, nye arbeidsplasser i næringslivet og dokumentert god kvalitet på tjenestene. Dette er fakta. Det er dessverre slik at det først er med innføringen av konkurranse at kommunene faktisk måler kvaliteten på tjenestene som utføres. Dermed kan man lettere oppdage og ikke minst reagere ved å velge bort tjenesteprodusenter som ikke leverer tjenester til avtalt kvalitet. Den muligheten har ikke kommunen når det ikke eksisterer valgmuligheter. Da må kommunen og innbyggerne ta til takke med det man får.
Dersom kommunen ikke får de tjenester til den kvaliteten de har avtalt kan de velge en annen leverandør. Den muligheten har man ikke dersom det bare er kommunen selv som produserer tjenestene. Erfaringene er i all hovedsak meget gode for alle typer tjenester, men vi har sett klare eksempler på at kommunene må øke sin kompetanse som bestillere av tjenester. Pris alene må ikke være avgjørende når kommunene velger blant ulike tjenesteprodusenter. Kommuner med erfaring fra anbudsrunder vil opparbeide kunnskap om prissetting på tjenestene som i neste omgang gir bedre grunnlag for konkurranse om innhold og kvalitet til en gitt pris: Hvem kan levere best tjenester for våre innbyggere til denne prisen?
Konkurranseutsetting gir kommunen valgfrihet mellom ulike tjenestetilbydere. Innbyggerne får først valgfrihet dersom man innfører et brukervalgssystem. Med brukervalg følger pengene brukeren og det er brukeren selv som bestemmer hvor pengene havner. Kommunens oppgave blir å kvalitetssikre de ulike tjenestetilbyderne og hjelpe brukere som ikke ønsker å velge eller som trenger hjelp til dette.
En annen viktig forskjell følger av at konkurranseutsetting ved anbudskonkurranser innebærer at tjenesteleverandørene utsettes for konkurranse med noen års mellomrom (etter kontraktstidens utløp). I en rendyrket brukervalgsmodell er tjenesteleverandørene utsatt for kontinuerlig konkurranse – brukerne kan ”stemme med føttene”. I en brukervalgsmodell må tjenesteleverandøren hele tiden tilpasse seg brukernes behov og ønsker. Med brukervalg oppnår man fordelene ved privatisering, nemlig total kundeorientering. Brukervalg kombinerer fordelen ved rene markedsløsninger (privatisering) med velferdsstatens ideal om gode skattefinansierte velferdsstjenester tilgjengelig for alle som trenger det. Det er altså ingen konflikt mellom brukervalg og fordelingshensyn.
Det er flere interessant sider ved brukervalg. Kun de bedriftene som leverer god kvalitet til den gitte prisen overlever i et slikt system. Brukervalg kan gi økt konkurranse fordi nye aktører som godkjennes av det offentlige er med i konkurransen fra første dag.
Når ressursene i større grad fordeles etter den enkelte brukers behov og ikke produsentenes behov, eller sterke gruppers evne til å få gjennomslag overfor et byråkrati, oppnås større rettferdighet. Uten brukervalg er det bare de som har råd som kan velge noe annet enn det som tilbys av det offentlige. Med brukervalg gis alle mulighet til å velge. Derfor er brukervalg et virkemiddel som forener flere gode målsetninger.
Dag Ekelberg, 15.04.04
Relatert
Realitetsorientering
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
