Reformer

"Friheten til å velge er et grunnleggende liberalt prinsipp, og det er mye liberalt å finne i de borgerlige partienes forslag til partiprogrammer. Her er fem forslag til fullt gjennomførbare valgfrihetsreformer, dersom partiene vil", skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Det sosialdemokratiske synet på frihet skiller seg fra et liberalt syn. "Fellesgodene er redskaper for frihet", sier Arbeiderpartiet. Premisset var at man ved å styrke staten også styrket folks mulighet til å ta de valg de ønsket. Men tilliten til menneskers evne til å gjøre egne valg er ofte lav. Mangfoldets rammer er gitt," skriver Mathilde Fasting i Demokraten, i et svar til Aps Raymond Johansen.

"Flertallet av norske journalister sympatiserer med den politiske venstresiden," skriver Eirik Løkke hos Minerva: "Diskusjonen dreier seg stort sett om behovet for langsiktige reformer, aldri forslag om kortsiktige kutt. Nettopp derfor vil jeg hevde at venstresiden langt på vei har lykkes med å få problemformuleringsprivilegiet, hvor et av problemene alltid later til å være at det mangler penger."

"Skole, helse- og omsorgstjenester er stort sett et offentlig ansvar som alle har rett til, uavhengig av betalingsevne. Men som Arbeiderpartiet skrev i 1987: Ikke alle oppgaver må løses av det offentlige. Oppgaver som det offentlige har ansvaret for, kan også løses av private. Og det må være mulig å velge mellom ulike tilbydere - enten de er offentlige eller private," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

Alle partiene snakker om valgfrihet, men hvor langt har de tenkt å gå? Skal vi få lavere skatter, færre forbud, fritt valg av omsorgstjenester eller flere friskoler? Hør podcast og se film fra frokostmøtet med Bent Høie, Per Sandberg, Guri Melby og Kjell Ingolf Ropstad.

"Valget til høsten vil handle om hvor mange valg vi kan ta. Om valgfrihet i alt fra eldreomsorg til strømleverandører. Likevel forstår ikke mange politikere hvorfor valgfrihet er viktig", skriver Mathilde Fasting på NRK Ytring.

"Jo mer man øker kostnadene de neste årene, jo mer kommer velferdsstaten i ubalanse og jo mer må man kutte", sier samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, i Aftenposten.

"Reformer og jevnlig overhaling har resultert i suksessfulle samfunnsmodeller i de nordiske landene. Mens svenskene og danskene fortsetter, er det status quo som gjelder for den rødgrønne regjeringen i Norge", skriver Kristin Clemet i DN.

Det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing.

Ny Civita-rapport: Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommuner. Rapporten ser nærmere på konsekvensene av at vi går over til større kommuner og om argumentene mot kommunesammenslutning er holdbare.

"En ting er den politiske merkelappen (retorikk), reelle forandringer krever politisk substans (politikk), og signalene som kommer fra opposisjonen har, for å si det forsiktig, ikke alltid vært like oppløftende. Ikke desto mindre bør de av oss som ønsker reelle forandringer bidra til å frembringe en reformagenda som både kan forene og begeistre," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

I en lettfattelig og oversiktlig undersøkelse viser økonomene Ryan Bourne og Thomas Oechsle forholdet mellom offentlige utgifter og forskjellige faktorer, som økonomisk vekst og offentlige velferdstjenesters nivå. Resultatene bør vekke oppmerksomhet hos alle som ønsker et mer omfattende offentlig apparat.

På frokostmøtet 27. oktober la samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, frem et forslag til reform av skattesystemet. Forslaget vil kunne redusere ubalansene i det norske boligmarkedet og gi lavere rente, samt styrke konkurranseutsatt sektor og næringslivet generelt. Her kan du se video fra frokostmøtet der rapporten ble lansert.

"Dagens skattesystem subsidierer investeringer i eiendom. Det fører til en overinvestering i eiendom som gjør norsk økonomi mindre robust. I stedet for å introdusere en ny skatt, bør man gå til kilden av problemet. Fjernes rentefradraget og formuesskatten, vil incentivene som skattesystemet gir, bli betydelig sunnere for norsk økonomi," skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

"Reformene på 80-tallet bidro til å styrke og tilpasse den nordiske modellen til en ny tid. Nå er det, ca. 25 år etter, igjen behov for reformer. En viktig årsak til det er eldrebølgen," skriver Kristin Clemet i Stavanger Aftenblad.

"Siden 80-tallet har Norden fremstått som en svært vellykket del av verden. Vi har greid å kombinere høy økonomisk vekst med stadig mer sjenerøse velferdsordninger. Vi går nå inn i en tid hvor det blir behov for nye reformer, dersom modellen skal beholde legitimitet og være økonomisk bærekraftig også i tiårene som kommer," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.