Finanspolitikk

Når Venstres Sveinung Rotevatn driver politisk polemikk mot et budsjettforlik han nettopp har vært med på å inngå, er det ukledelig ansvarsfraskrivelse. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten meninger.

For å rette opp feilene trengs det tiltak som gjør bilpakken mer klimavennlig, og tiltak som gjør bilpakken mer bilistvennlig, uten at klimaeffekten forsvinner. Haakon Riekeles om budsjettfloken og seks forslag til løsninger i Dagbladet.

Jeg ønsker landsmøtene lykke til med alle strykningsforslag, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Internrevisjonen i Aftenposten.

Tiden for å stramme inn offentlig pengebruk, er nå. Hvis regjeringens forbruksfest fortsetter, kan bakrusen bli kraftig. Høyres begrunnelser for å la være å stramme inn handlingsregelen er svakt begrunnet, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Internrevisjonen.

Etter flere perspektivmeldinger og utredninger vet de fleste at eldrebølgen vil gi oss store underskudd på statsbudsjettet mot midten av dette århundret. At økt oljepengebruk også har store konsekvenser om fem til ti år, er helt fraværende i den offentlige debatten.

Tiden for liksom-kutt er snart over. Om noen år kan det bli snakk om ordentlige kutt. Kristin Clemet i Dagsavisen.

Ifølge Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er det mer effektivt å bruke budsjettpenger på kjøp av varer og tjenester enn skattekutt i kampen mot arbeidsledigheten. Dette gir ikke et riktig bilde, skriver Steinar Juel og Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.

De siste statsbudsjettene er for ekspansive og viser at regjeringen ikke prioriterer godt nok, i kontrast til hva de borgerlige partiene bar bud om før valget i 2013. Lars Gauden-Kolbeinstveit på Minervanett.no.

Den neste stortingsperioden blir antagelig den siste, før man må begynne å stramme inn på offentlige utgifter. Nettopp derfor burde partiene allerede før valget i 2017 begynne å diskutere reformer som kan forberede det norske samfunnet på hardere økonomiske tider. Eirik Løkke i Finansavisen.

Det er for lettvint når opposisjonen på Stortinget sier at de store pengene sløses bort på skattelettelser. Steinar Juel og Haakon Riekeles i Bergens Tidene.

Vi bør være forsiktig med enda større pengebruk over statsbudsjettet. Omstillingene er i gang og må ikke bremses. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Se foredrag av Kristin Clemet på perspektivmeldingens oppstartseminar 22.1.2016.

Nedgangstidene vestlige økonomier gjennomlever, er de mest alvorlige på 80 år. For å bekjempe krisen og hindre gjentakelser, må vi hente frem perspektiver formulert i kjølvannet av 1930-tallets depresjon, og supplere med senere innsikter. Andreas Hardhaug Olsen i Klassekampen:

"Regjeringen har lagt frem et forslag til statsbudsjett hvor oljepengebruken er på rekordhøye 195 milliarder kroner. Haakon Riekeles i E24 om hvorfor det ikke kan forsvares:

"De siste ti årene har norske politikere brukt enormt mye penger. Det er ikke bærekraftig." Kristin Clemet i Vårt Land:

"Regjeringen har nylig lekket det som antagelig er en av statsbudsjettets største utgiftsøkninger, nemlig at gifte og samboende pensjonister i snitt får 8000 kroner mer, til en totalkostnad på nesten tre milliarder kroner i 2017. Dette fremstår som en svært merkelig prioritering, både i lys av den økonomiske situasjonen og Regjeringens mål om å føre en mer vekstfremmende politikk." Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv:

"Oljeinntektene faller, arbeidsledigheten stiger og opposisjonen krever. Regjeringen bør gjøre så lite som mulig", skriver Mats Kirkebirkeland i Minerva.

"En beslutning om å trekke oljefondet ut av kullselskaper kan skape en ny og farlig presedens for en økt politisering av fondet", skriver Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.

"Tiden er inne for det tunge omstillingsarbeidet – med mindre det hele får smuldre bort i særinteresser og hjertesaker", skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

"Den største politiske utfordringen er sannsynligvis prioritering. Knapt noen nordmenn husker en politisk situasjon der man virkelig har måttet prioritere på offentlige budsjetter. Men det kan bli realiteten om noen år," skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

"Redusert skattenivå gir avkastning i en mer robust og nyskapende norsk økonomi og høyere velstandsnivå. Det igjen bygger opp under skatteinntektene over tid," skriver Villeman Vinje hos E24.no.

"Som jeg har skrevet om i Har vi råd til fremtiden, er det produktiviteten som vil avgjøre hvor velstående vi blir, hva vi kan klare å finansiere, og hvordan vi best mulig kan omstille økonomien til å bli mer klimavennlig. Statsbudsjettet bør følges opp med en produktivitsforbedringsplan. Neste års budsjett bør vise oss hva som er gjort," skriver Mathilde Fasting.

"En synliggjøring av produktivitetsveksten i offentlig sektor er fornuftig av flere grunner. Det vil kunne hjelpe til med å prioritere og tydeliggjøre overfor velgerne hvilke valg fellesskapet egentlig har. I tillegg vil det synliggjøre det gode arbeidet som gjøres i offentlig sektor, som ofte helt urettmessig blir beskyldt for å være ineffektiv og unødig byråkratisk," skriver Kristin Clemet i DN.

"To budsjetter med lik oljepengebruk kan ha forskjellig pressvirkning på økonomien. Det er fordi budsjettpenger virker ulikt på økonomien, avhengig av hva som er prioritert," skriver Villeman Vinje i Aftenposten. "Det er lov å håpe at budsjettet for 2014 blir det første skrittet på veien tilbake til handlingsregelens opprinnelige intensjon."

"En vekst- og skattelettefokusert politikk, som øker oljepengebruken i forhold til Stoltenberg II-regjeringens tolkning, vil innenfor handlingsregelens fleksible ramme være ansvarlig. Det vil også ha bivirkningene at konkurranseevnen og til norske bedrifter og arbeidsplasser vil styrkes, samtidig som grunnlaget for fremtidig offentlig velferd trygges," skriver Villeman Vinje hos E24.

"En regjering som velger å spare gjennom skatteletter, kan på ansvarlig vis over en stortingsperiode legge budsjettrammene nær 4-prosentsregelen. Det øker handlingsrommet. Handlingsregelen bygger på at sparing til utfordrende tider skal skje både på offentlig og privat hånd. En ansvarlig regjering bør gjenopprette den balansen," skriver Villeman Vinje i Finansavisen.

"Finanskrisen åpnet en mulighet til å bruke mer penger. Det kan være riktig å drive motkonjunkturpolitikk, men det er ikke likegyldig hva man bruker penger på. De rødgrønne, men også resten av Stortinget som støttet opp om pengebruken, kan kritiseres for å ha vært mer opptatt av kortsiktige tiltak fremfor tiltak som kunne sikret langsiktigheten og bærekraften i økonomien," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i BT.

"Finansavisens Ole Asbjørn Ness omtaler ofte Civita og meg negativt. En av omtalene sto å lese 10.5. Bakgrunnen er beregninger SSB har foretatt. Ness’ påstand er at vi ikke har forstått disse og derfor gjengir SSB feil, og at sannheten er helt motsatt. Men det er den ikke," skriver Kristin Clemet i Finansavisen. Clemet svarer også om debatten om Regjeringens handlingsrom.

"Arbeiderpartiets Hilde Singsaas mener (Dagsavisen 23/4) at jeg tar feil når jeg skriver at statsbudsjettet har økt med 400 milliarder kroner siden 2005. Dette er ikke feil. Selv Singsaas skriver at det «i og for seg er riktig»," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen, i debatten om statsbudsjettet.

"Veksten i de offentlige utgiftene kan ikke fortsette", skriver samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, på Aftenposten.no. "Perspektivmeldingen viser at de valg den rødgrønne regjeringen har gjort i de siste to stortingsperiodene har bidratt til å svekke velferdsstatens langsiktige bærekraft".

"Vi er inne i en makroøkonomisk mørketid, ifølge Paul Krugman, som mener sentrale innsikter har gått tapt blant meningsmotstandere innen økonomiprofesjonen. Debatten dreier seg om hvorvidt budsjettunderskudd og økt offentlig pengebruk kan stimulere økonomien under depresjonslignende tilstander," skriver Marius Gustavson hos E24, og spør: "Kan offentlig pengebruk stimulere økonomien i nedgangstider?"

"Veien ut av de finansielle problemene vil være en kombinasjon av tiltak som sikrer vekst og sysselsetting (noe som styrker inntektssiden til periferilandenes statsbudsjetter) og tiltak som kan stabilisere bankvesenet og markedet for medlemslandenes statsgjeld. Så langt har den politiske ledelsen i eurosonen vist seg lite i stand til å takle de pågående problemene," skriver Marius Gustavson hos E24.no.

"Med en gjeldskrise som synes bunnløs og et politisk kaos uten ende, er det vanskelig å vite hvordan Hellas skal komme seg ut av hengemyra. Men det er også viktig å forstå hvordan landet havnet der," skriver rådgiver i Civita, Ove Vanebo.

I en lettfattelig og oversiktlig undersøkelse viser økonomene Ryan Bourne og Thomas Oechsle forholdet mellom offentlige utgifter og forskjellige faktorer, som økonomisk vekst og offentlige velferdstjenesters nivå. Resultatene bør vekke oppmerksomhet hos alle som ønsker et mer omfattende offentlig apparat.