Arbeidsliv

"Jeg etterlyste i mitt innlegg innspill fra Holden-utvalget til hvordan lønnsdannelsen kan bidra til at produktivitetsveksten opprettholdes. Reegård antyder at det viktigste vi gjør for å bevare produktivitetsveksten, er å hindre arbeidsinnvandring. Det er for defensivt," skriver Marius Doksheim hos Minerva, i et svar til LOs sjeføkonom.

"Det er viktig at partene anerkjenner borgernes legitime interesse av innsyn og debatt om hva som er avtalt og om hvordan arbeidsmiljøloven fungerer. Gode arbeidstidsavtaler er en forutsetning for at politiet, helse- og omsorgssektoren og skolen skal kunne løse sine oppgaver på en best mulig måte," skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.

"Lærernes autonomi og selvstendige tid bør være et resultat av god ledelse ved skolen, ikke av en generell, detaljert arbeidstidsavtale," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen, i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes. "Det vesentlige må være å tenke gjennom hvilke oppgaver som skal løses, heller enn fordeling av timer og minutter."

"Etter min mening er arbeidstidsavtalene i offentlig sektor meget viktige, fordi de betyr svært mye for hvordan de viktigste oppgavene blir løst. Jeg mener at avtalene både i skolen, i helse- og omsorgssektoren og i politiet bør forenkles, og at en forenkling vil gi en bedre bruk av ressursene – til beste for elever, pasienter og publikum generelt," skriver Mathilde Fasting i et svar på Utdanningsnytt.no.

"De borgerlige partiene har gått til valg på et lærerløft og kompetanseutvikling for lærere. Det er klart at gode lærere med god kompetanse er viktig for fremtidens elever og sannsynligvis det som er den avgjørende forskjellen mellom en skole som lykkes og en som ikke lykkes. Men det er ikke enkelt å se hvordan man skal få tid til kompetanseutvikling med dagens arbeidstidssystem," skriver Mathilde Fasting hos NRK Ytring.

"Skal skolen utvikles videre faglig, må den være attraktiv både for skoleledere og for lærere. En god skoleleder vil kunne vise sine lærere mye tillit, gi dem stor grad av autonomi, men det er skolelederen som har ansvaret for hvordan skolen drives, ikke den enkelte læreren," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg, i et svar til Utdanningsforbundets Hogne W. Helgesen.

"Hittil har arbeidstidsavtalene skapt en rigiditet, bidratt til svake ledelsesmuligheter og til en ressurssløsing som er betydelig. Dessuten har vetoretten i arbeidsmiljøloven bidratt til en skjev maktbalanse. Offentlig sektor sysselsetter mange hundretusen arbeidstakere. Hvordan deres arbeidstid er organisert og hvilke ressurser som medgår, er et forhold som angår flere enn partene i arbeidslivet," skriver Mathilde Fasting.

"I dag starter KS og lærerorganisasjonene forhandlinger om ny særarbeidstidsavtale. Det er her nøkkelen ligger til å få mer elevtid, mer tid til kompetanseheving og til lærersamarbeid. Det vil bli støy om lærernes arbeidstidsavtaler, kanskje mer enn det allerede er om endringer i arbeidsmiljøloven. Men betingelsene for hvordan arbeidstiden skal organiseres er avgjørende for hvordan mange områder i offentlig sektor fungerer," skriver Mathilde Fasting i DN.

Torstein Ulserød skriver om Norwegians lønninger: "NRKs dekning av denne «saken», og reaksjonene som har kommet fra våre politikere, er enestående virkelighetsfjerne. Hvis vi forsøker å heve blikket litt utover interessesfæren til fagforeningen Parat, hvor «uanstendig» og «skammelig» er egentlig forholdene NRK har «avslørt»?"

Filosof i Civita og professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, Lars Fr. H. Svendsen, deltok i helgen i BBCs "The Forum", sammen med nobelprisvinner i økonomi Edmund Phelps og kunstneren Dyanita Singh. Samtalen dreier seg rundt temaet i Svendsens bok Arbeidets filosofi: Hvorfor er arbeidet viktig for oss mennesker? Er det bare noe vi gjør for pengenes skyld? Hvilken dypere mening har arbeidet - for individene og for samfunnet?

"Historien fra 1980-tallets lukkelovsdebatt, den gang om hvorvidt man skulle åpne for lengre åpningstider i butikkene, utspiller seg på nytt i dagens avisspalter og medier, når man nå diskuterer søndagsåpne butikker," skriver Mathilde Fasting på sin blogg hos Nettavisen.

"Det er viktig med individuell tilpasning og kort ventetid. Disse to målsetningene står ofte i konflikt, da best mulig individuell tilpasning krever at mer tid brukes på utredninger og fordrer at det finnes ledige plasser på det tiltaket som vurderes som best," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Ila landsfengsels ønske om å få prøve ut en arbeidstidsordning med doble skift er ikke enkeltstående. Derfor er neste skritt å se på AMLs bestemmelser om overtid og gjennomsnittsberegning, slik at det blir enklere og mer hensiktsmessig å organisere arbeidsplasser med behov for skift- og turnusordninger," blogger Mathilde Fasting hos Nettavisen.

"Tillitsvalgtes vetorett blokkerer for godt samarbeid. Arbeidstidsplanene er arbeidsgivers ansvar. De er bundet på hender og føtter og har ansvar, men ikke myndighet. Første skritt på veien til et godt samarbeid om arbeidstidsplanene må være å avskaffe den ene partens vetorett," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Det finnes mange gode organiseringsmuligheter for mer heltidsarbeid innenfor rammene av dagens arbeidsmiljølov, selv om det er enkelte punkter i loven man kan se nærmere på. Arbeidsmiljøloven tillater arbeid annenhver helg, men praksis på mange arbeidsplasser med turnus og deltidsarbeid er arbeid hver tredje helg. Den praksisen har resultert i den deltidsspiralen vi har i dag," skriver Mathilde Fasting.

"Dersom fremtidens omsorgsektor skal kunne tilby gode tjenester som lar seg bemanne og finansiere, må sektoren organiseres på en annen måte. En god organisering er derfor et viktig spørsmål for partene i arbeidslivet. Men det er også et viktig spørsmål for alle andre, siden det dreier seg om velferdsstatens fremtid," skriver Mathilde Fasting i "Søkelys på arbeidslivet"

"Dersom au pair-ordningen anerkjennes som arbeidsmigrasjon, kan det legge grunnlag for bedre kontrakter, boforhold, arbeidstid og lønn, samtidig som det blir mulig for au pairen å finne seg en ny jobb, dersom arbeidsforholdet ikke fungerer," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.

"Det er rundt 3000 au pairer i Norge, og én av 10 familier med barn har vaskehjelp. Antallet som skaffer seg hjelp i hverdagen, er raskt økende. Det er altså et behov for kjøp av tjenester i hjemmet, selv om det foreløpig ikke er veldig stort i omfang. Dette behovet bør dekkes på bedre måter enn i dag, der au pairene kan utnyttes og renholderne betales svart," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"I kveld sender Brennpunkt en dokumentar om au pairer. Det er på tide å definere au pair-ordningen som det det egentlig er, nemlig arbeidsmigrasjon. For au pairen er det klart at motivasjonen som oftest ikke er kulturutveksling, men å tjene penger. For familien er det samtidig klart at alternativet er dagmamma, barnehage eller vaskehjelp, altså et arbeidsforhold," skriver Mathilde Fasting på sin blogg.

"Dårlig organisering er sløsing, både med mennesker og økonomi. Dersom fremtidens omsorgsektor skal bli bærekraftig, må den organiseres på en annen måte enn i dag. Det er partene i arbeidslivet som må ta utfordringen," skriver Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, i Tidsskriftet Sykepleien.

"For å møte behovet for mer arbeidskraft, bør vi organisere arbeidslivet som vi gjorde på 70-tallet. Finland har gjort det, og har langt flere heltidsansatte enn Norge", skriver Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita på minervanett.no.

Idéhistoriker og siviløkonom i Civita, Mathilde Fasting, diskuterte kvotering i dagens Politisk kvarter på NRK P2: "Det må være kvalifikasjonene og evnene som avgjør." Hør også tidligere Civita-prosjektmedarbeider Ove Vanebo diskutere FrPs strategi i samme sending.

"Jeg mener det ville være en fordel for elevene også i norsk skole om den norske arbeidstidsavtalen, som i prinsippet er som den danske, kan avskaffes eller i det minste forenkles," skriver Kristin Clemet i dette blogginnlegget om at den danske staten, ved den sosialdemokratiske finansminister Bjarne Corydon, og gymnaslærerne er blitt enige om å avskaffe gymnaslærernes arbeidstidsavtale.

"De 15 tiltakene jeg skisserte, hvorav mange er utredet av Civita, kan altså fortsatt vurderes, dersom man tror at vi vil mangle arbeidskraft når demografien fører til at færre yrkesaktive må forsørge flere", skriver Kristin Clemet i DN. "Det er nemlig arbeidet som finansierer velferdsstaten."

Å øke arbeidsdeltakelsen i befolkningen er et viktig politisk mål. For å øke arbeidsdeltakelsen er det nødvendig å få flere som i dag mottar helserelaterte ytelser i arbeid. Dette notatet tar for seg noen av tiltakene for hvordan dette kan gjøres. Forskning på arbeidsintegrerende tiltak viser imidlertid at tiltak rettet mot ordinært arbeid har størst suksess i å få folk i arbeid. Tiltak som integrerer behandling av sykdom og arbeid i ordinære bedrifter har vist seg å være spesielt vellykkede. Denne typen tiltak bør det satses mer på i Norge.

"En forenkling i Navs tiltaksmeny vil lette medarbeidernes muligheter til å følge opp den enkelte. Derfor bør man legge om systemet så arbeidsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv er førstevalget for alle, og at tiltakene tilbys så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Det vil være arbeidslinjen i praksis. Det ville også være til gunst for de mange som ville ha bedre av å arbeide, enn av å havne utenfor arbeidslivet," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"At de fleste arbeidsinnvandrere opplever sosial jumping, utelukker selvsagt ikke at det også forekommer sosial dumping. Vi har løftet frem et perspektiv som mangler i debatten. Mange ”jumper” når de kommer til Norge, og de som blir utsatt for dumping, må derfor hjelpes med målrettede tiltak som ikke stikker kjepper i hjulene for alle dem det går bra med," skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

Hva er det som er forbudt i dag, som bør bli lovlig, spør Dagens Næringsliv. Kristin Clemet svarer "Det bør bl.a. bli tillatt for arbeidstakere og arbeidsgivere selv å avtale hvor mye arbeidstakerne skal jobbe – uten at det skal kreves godkjenning fra andre. Det er ingen grunn til å blande inn en overdommer, hvis arbeidstaker og arbeidsgiver er enige."

"Det er de siste tiårene forsket mye på hvordan kvinner innretter seg i arbeidslivet. Likevel er det flere forhold rundt valg av deltid som ikke er godt nok belyst, blant annet hvorfor kvinner arbeider deltid også etter at de ikke lenger har små barn," skriver Mathilde Fasting til Mari Reges DN-kronikk.

Fungerer loven, og er den hensiktsmessig regulering av arbeidslivet? Bestemmelsen har vært omstridt, til dels sterkt, noe lovgivningshistorikken også bærer preg av. Men det ansettes heller ikke særlig mange på korte og midlertidige arbeidskontrakter i Norge. Dette notatet er en gjennomgang av reglene om midlertidig ansettelsesavtaler, samt et forslag til endring av reglene.

"Streik er et verktøy i arbeidskampen som fremdeles bør aksepteres og anerkjennes. Spørsmålet er om det fremdeles er like treffsikkert. De siste ukenes erfaringer viser at vi trenger en skikkelig gjennomgang av hvilke virkemidler som kan supplere de tradisjonelle tiltakene," skriver Ove Vanebo.

"De tette båndene mellom den rødgrønne regjeringen og LO kan svekke legitimiteten til den norske modellen fordi store grupper opplever at deres innflytelse er svekket. Derimot vil legitimiteten til modellen bli styrket om man utnytter hele potensialet til fagbevegelsen, men da må organisasjoner som Unio og YS få mer reell innflytelse enn hva som synes å være tilfellet i dag," skriver prosjektmedarbeider Eivind O. Haanes i Klassekampen.

Det er liten tvil om at fagbevegelsen er en maktfaktor i det norske samfunnet. Dette viser betydningen av at fagbevegelsen belyses fra flere hold, og at man får frem nyansene i fagbevegelsen – både organisasjonene i mellom og innenfor organisasjonene. I dette notatet har vi valgt å fokusere på den delen av fagbevegelsen som er utenfor LO, for å kaste lys over problemstillingene knyttet til det tette samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO.