Forsvar og sikkerhet

Forsvaret: Utredning først – politikk etterpå

Rådet skal være grunnlag for en ny langtidsplan, og det er på dette stadiet i prosessen at politiske avklaringer vil kommer inn. Eriksen Søreides opplegg er noe nytt og vel verd forsøket. Så får det vise seg om politikerne tåler å få den faglige virkeligheten for øynene, skriver Nils Holme i Dagens Næringsliv.

Nils Holme

Publisert: 17. oktober 2014

Av Nils Holme, prosjektleder i Civita

Per M. Norheim-Martinsen, Magnus Håkenstad og Olav Bogen er i DN 11. oktober kritiske til forsvarsminister Ine Eriksen Søreides oppdrag til forsvarssjefen om utarbeidelse av et fagmilitært råd.

De hevder at forsvarets betydelige strukturelle ubalanse ikke løses ved budsjettet for 2015, og at forsvarspolitikken således er «business as usual». Det første kan vi være enige om, men oppdraget til forsvarssjefen peker ikke mot en forlengelse av fortiden.

Det pålegger ham tvert imot å gå bredt og radikalt til verks, og gi et faglig råd om forsvarets innretning, upåvirket av politiske detaljføringer. Budsjettrammen er gitt på det nivå det i dag er tverrpolitisk grunnlag for, med åpning for å begrunne økninger. Rådet skal være grunnlag for en ny langtidsplan, og det er på dette stadiet i prosessen at politiske avklaringer vil kommer inn.

Norheim-Martinsen, Håkenstad og Bogen mener at regjeringen, dersom den mente alvor, ville nedsatt et bredt forsvarspolitisk utvalg for å sikre tverrpolitisk forankring for kursendringer. Dette lyder besnærende, men erfaringen fra de seneste utvalgene er ikke overbevisende. Prosessen sikret ikke forankring, partiene fulgte ikke opp det deres representanter i utvalget gikk inn for. Arbeidet i utvalgene ble politisert på et for tidlig tidspunkt, med det resultat at innstillingene ikke var militærfaglig konsistente og planene uten samsvar mellom kostnader og forutsatte bevilgninger. Eriksen Søreides opplegg er noe nytt og vel verd forsøket. Så får det vise seg om politikerne tåler å få den faglige virkeligheten for øynene.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 17.10.14.

Se også:

Relatert

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Når den siste gruven stenger – hva skjer med norsk suverenitet på Svalbard?

Over tid kan fravær av gruveaktivitet på Svalbard svekke Norges reelle posisjon, selv om den formelle juridiske retten består.

UtenrikspolitikkPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Andrea Knudsen

Europa ruster opp, mens Norge står på gangen

EU erstatter ikke NATO, men i møte med hybride trusler fremstår NATO og EU som komplementære deler av en felles sikkerhetsarkitektur og kan fungere som et totalforsvar av Norge. Det er på tide med en ny EU-debatt.

Forsvar og sikkerhetNæringspolitikk

Andrea Knudsen

Energisikkerhet handler ikke bare om tilgang på energi

Energisikkerhet handler også om å beskytte infrastrukturen som leverer energien. Dette aspektet er avgjørende, både for vår nasjonale sikkerhet, for den sårbare naturen i Arktis, men også for europeisk forsyningssikkerhet.

Forsvar og sikkerhetNæringspolitikk

Skjalg Stokke Hougen

Norden har aldri vært viktigere

Et samlet Norden er en forutsetning for et suverent Norge. Det politiske og militære samarbeidet i Norden må derfor styrkes.

Politikk og samfunnInternasjonaltForsvar og sikkerhet

Jan Erik Grindheim

Hva kan Norden stille opp med mot Trump?

USAs president har gått løs på NATO. Svaret fra de nordiske landene bør være et tettere samarbeid i forsvars- og sikkerhetspolitikken innenfor EU.

InternasjonaltForsvar og sikkerhet

Lars Kolbeinstveit

Adam Smith, forsvar og frihandel

Myndighetene bør opptre i Smiths ånd.

HandelForsvar og sikkerhet