Demokrati

ungdom
Jan Erik Grindheim

Kan ungdommen redde lokaldemokratiet?

Valgdeltagelsen blant unge økte markant ved forrige kommunevalg. Hva kan gjøres for at denne trenden holder seg også i høstens valg?
DemokratiDemokrati og rettigheter
2 sep
fredag 2 september 2022 kl. 15:00

Demokratiet på tre timer med Bernt Hagtvet

Nobels Fredssenter og Civita inviterer til en ettermiddag om demokratiet fra antikken til Donald Trump. Se direktesendingen her fra kl. 15.00!
Demokrati
Mathilde Fasting

Hvordan ser populister på demokratiet?

Populisme finnes både på høyresiden og venstresiden. Hvorfor er populisme så ødeleggende for demokratiet? Hva er den konservative revolusjonen og hvor ser vi den i dag?
IdeerDemokratiPopulisme
demokrati autoritær
Bård Larsen

Hvis det liberale demokratiet i Europa og USA kollapser

Hvis det liberale demokratiet i Europa og USA kollapser, et stykke frem i tid, er det grunnleggende sett vår skyld. Din, min og alle andres.
DemokratiDemokrati og rettigheter
fagforening
Bård Larsen

Det finnes ingen vei tilbake fra putinisme og trumpisme

Selv ikke krigen i Ukraina vil kunne vekke høyresidens mest ivrige apokalyptikere. Den vestlige kulturens helligste krigere har sluttet å tro på sannhet og demokrati. Hvordan skal resten av høyresiden forholde seg til det?
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme
debatt, kulturkrig
Bård Larsen

Kulturkrigen kan ikke vinnes i et liberalt demokrati

Med mindre man tror at ulike mennesker med ulike verdier er noe som kan overvinnes på veien mot Nirvana, må vi kunne leve med det vi oppfatter som både slemt og idiotisk.
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme

Hva er demokrati?

demokrati
Raising Hands for Participation

Demokratiet må være et liberalt demokrati for å være fullt ut demokratisk. Ser vi på de to bestanddelene i uttrykket «liberalt demokrati» kan vi si at vi med liberal vil beskrive at statens makt over borgerne skal være begrenset og med demokrati at borgerne skal ha makt over staten.

En slik beskrivelse vil imidlertid tildekke en indre spenning i selve uttrykket. En liberal stat er ikke nødvendigvis demokratisk, og en demokratisk stat er ikke nødvendigvis liberal. En stat hvor et demokratisk flertall overkjører minoriteter og ikke tilkjenner dem retten til ytringsfrihet og trosfrihet og konfiskerer deres eiendom, vil i prinsippet fortsatt være et demokrati, men liberalt er det definitivt ikke.

Mer innen Demokrati

Uavhengighet og habilitet – det samme?

"Tilliten til beslutningstakerens upartiskhet er så avgjørende at vi ikke kan leve med en mistanke – til og med en klart ubegrunnet sådan – om at det er bånd mellom beslutningstakeren og partene som ikke burde ha vært der. Staten og forvaltningen blir stadig mer kompleks og den blir også stadig større. Da skjerpes også de prosessuelle kravene til forvaltningen," skriver Morten Kinander i Stat&Styring.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheterRettsstat
Kristin Clemet

Ikke mer styring, men bedre styring av staten

Kristin Clemet blogger: "Ledelse er vanskelig. Dessuten er vi blitt vant til å lage stadig flere regler og rutiner for å sikre oss mot feil. Kanskje er det på tide å spørre om det fortsatt er veien å gå - eller om vi allerede har så mange regler og rutiner at det hindrer god ledelse og skaper dårlig kultur. Målstyring er bra. Målstyring kombinert med ekstremt mange regler kan kanskje bli for mye."
DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kommunisme og sånn

"Om avstanden til AKP er så avklart innad i Rødt som Innset og Moxnes hevder, hvorfor har de et kommunistisk program som oppfordrer til væpna revolusjon? Det er åpenbart at sentrale medlemmer har problemer med eget partiprogram og krefter i sitt eget parti," skriver Bård Larsen hos Minerva.
IdeerDemokrati
Bård Larsen

Folkestyre

"I Norge har vi grunnlovsfestet det vi kaller representativt demokrati. Det er ikke Rødt fullt ut fortrolige med. De vil heller ha revolusjon, avvæpne borgerskapet og legge beslag på militærmakten. Det er i alle fall det som står i partiprogrammet. Men det er det ingen grunn til revolusjon. Hvis folk deler Olsens syn så vil Rødt få mange stemmer. Men som vi vet er er det nesten ingen som deler Olsens syn," svarer Bård Larsen Leiv Olsens leserinnlegg.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Et politisk smertepunkt?

"Det er Leraands parti som vil bruke militærmakten som redskap i det politiske arbeidet - ikke meg. Ikke Civita. Ingen partier i det normalpolitiske landskapet heller. Bare Rødt (og RV/AKP og så videre). Rødt er sant å si ikke et «normalt» parti. Rødt befinner seg i et helt annerledes univers enn de av oss som i det minste er litt praktisk og pragmatisk anlagt," svarer Bård Larsen Rødts nestleder i Klassekampen.
IdeerDemokrati

Alvoret i politikken

Kristin Clemet blogger: "Verdsetter vi de rette egenskapene hos en politiker? Verdsetter vi litt "kjedelige" politikere, som har den erfaring og kompetanse som skal til - ikke bare for å komme med utspill og være synlig i mediene, men for faktisk å organisere og styre staten og gjennomføre politikk? Jeg er i tvil. Jeg tror statsministre og andre politiske ledere fristes til å velge statsråder som er vellykkede utad, men som ikke fungerer så godt innad."
Institusjoner og forvaltningPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Rødt vil kurere hodepine med hammerslag

"Ethvert samfunn har utfordringer, og ingen samfunn er perfekte. Heller ikke et sosialkapitalistisk samfunn som det norske. Men Rødts alternativ er som å kurere hodepine med hammerslag. Problemet er at de vil erstatte noe de oppfatter som grunnleggende urettferdig med et allerede godt utprøvd tyranni," skriver Bård Larsen og Morten Kinander i Aftenposten.
IdeerDemokrati

En annen, egen verden

"Det er kun i Rødts konstruerte forestillingsverden at et konstant fiendebilde - med ytre og til og med indre fiender - kan vokse seg så svangert at partiprogrammet i realiteten er et militært program basert på marxistiske kampmyter. Rødts prinsipprogram er en konflikt­orientert, paranoid pamflett skrevet for en annen tid og et annet kontinent," skriver Bård Larsen i et svar til Rødts nestleder Marielle Leraand.
IdeerDemokrati

Hvem eier friheten?

Kristin Clemet blogger: "Selv om alle partier unntatt Rødt nå er tuftet på det liberale demokratiet, er det fortsatt forskjeller. Instinktene trekker ofte i ulik retning. Venstresiden er mer tilbøyelig til å mene at de vet bedre enn folk flest og er derfor også mer tilbøyelig til å ville regulere våre liv. Venstresiden er også mer opptatt av likhet. Men strenge krav om likhet vil pr definisjon stå i veien for vår frihet."
DemokratiDemokrati og rettigheter
Bård Larsen

Den lange røde tråden

"Ingen i dette landet er noe særlig bekymret for Rødt. Det er ståket rundt som er spennende. Det som virkelig er interessant er hvordan mange på den radikale venstresiden flokker seg i slappe ryggmargsinitierte forsvar av dem. Venstrefascismen kjennes ikke igjen. Og dette går som en rød (!) tråd gjennom store deler av den venstreorienterte minnekulturen: eufemismer og bortforklaringer," skriver Bård Larsen i Klassekampen.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Revolusjon i Norge

Bård Larsen og Morten Kinander skriver hos Aftenposten: "Rødts ønske om revolusjon bunner i vissheten om at maktfordeling og parlamentarisme ikke gir den ønskede gevinst: Det brysomme mindretallet, beskyttet av grunnloven, vil alltid stå i veien for å innføre en bestemt ideologi som statsdoktrine. Ute blant folket selges partiet som et Ole Brumm-parti. Men er de så fromme?"
DemokratiDemokrati og rettigheter

Revolusjon i Norge

Ml-rørsla har aldri ligget an til å bli større. Nyslått leder Bjørnar Moxnes er kjekk og flink. Men de står fremdeles for en autoritær, mindretallsfiendtlig statssosialisme, skriver historiker i Civita, Bård Larsen, på Minervanett.no.
DemokratiDemokrati og rettigheter

22. juli-kommisjonen

Kristin Clemet blogger om 22. juli-kommisjonen og lederansvar: "Etter min mening må det av og til settes en standard. Det må settes en standard for hva som kan skje under en regjerings ledelse uten at det får konsekvenser. Selv for en flertallsregjering skulle man tro det var en grense for hva den kan tåle å gjøre av feil uten at den selv eller noen av dens statsråder velger å tre tilbake."
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

I Marte Michelets verden

Marte Michelet raljerer igjen over høyrepopulisme og anti-feminisme og oser av ukledelig arroganse, skriver rådgiver Eirik Løkke.
DemokratiMenneskerettigheterDemokrati og rettigheter

Feil om kommunesammenslåing

Det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing.
Institusjoner og forvaltningReformer

Habermas og Hayek

Bloggeren Pileus skriver om Habermas, Hayek og nytten av offentlig debatt: "Though formal argumentation that takes place in democratic forums is one way in which people can learn from each other, it is by no means the most important. Far more significant is the capacity to observe the lived experience of others. Much of what we need to learn cannot be ‘put into words’ – it is ‘tacit knowledge’". Will Wilkinson kommenterer.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Fascismen på fremmarsj i Europa? Hva skjer i Ungarn?

Se Civita-TV fra frokostmøtet med Gabi Gleichmann, Morten Kinander, Nils Rune Langeland og Eva Sarfi. Tema var Ungarns nyere konstitusjonelle historie, forholdet til antisemittisme og behandlingen av romfolket, samt den bredere politiske konteksten til landet som nå trues med ”konkurs” av EU.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Frokostmøte 14.2.: Fascismen på fremmarsj? Hva skjer i Ungarn?

Meld deg på frokostmøte tirsdag 14.2. Her vil vi se på Ungarns nyere konstitusjonelle historie, forholdet til antisemittisme og behandlingen av romfolket, samt den bredere politiske konteksten til landet som nå trues med ”konkurs” av EU. I panelet sitter Gabi Gleichmann, Morten Kinander, Nils Rune Langeland og Eva Sarfi.
DemokratiMenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Ove Vanebo

Rettighetsvekst uten refleksjon?

"Det finnes et stort antall måter å organisere og fordele knappe goder på i et samfunn. Norge har stort sett valgt ikke å prioritere, og istedenfor gitt oss rett til velferd," skriver Ove Vanebo hos Minerva. Men hva gjør flere rettigheter med folks verdier eller holdninger?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikkVelferdsstatenOffentlige utgifter

Rettighetsvekst uten kontroll

"Dersom vi bruker for mye penger på rettighetsordninger, som blir et pressmiddel for å få større overføringer fra politikerne, uten at tilbudet bedres, er dette sløsing som i neste omgang kan undergrave velferdsordningenes legitimitet. Dette tjener verken politikere, skattebetalere eller velferdsbrukere på," skriver Ove Vanebo i Dagbladet om "Rettighetseksplosjonen".
DemokratiDemokrati og rettigheter

Pinlig passivitet

"Høyre utviser en pinlig passivitet hvis det ikke evner å levere en klar fordømmelse av udemokratiske takter vi ikke har sett maken til i Europa på lenge, når det er så raskt ute med å fordømme lignende utvikling på motsatt ende av den politiske skalaen," skriver Kristian Tonning Riise, prosjektmedarbeider i Civita, hos Minerva.
DemokratiMenneskerettigheterDemokrati og rettigheter

Autoritære løsninger?

"Demokrati er verken en forutsetning eller garanti for økonomisk vekst. Dessverre. Men det hjelper, spesielt over tid," skriver Marius Doksheim om NHH-professor Rögnvaldur Hannessons artikler hos E24.no, på Minervanett.no. "Demokratier vokser raskere og mer stabilt enn autoritære styresett."
DemokratiØkonomi og velferd

Hva ligger bak den arabiske våren?

"Det var de liberale som frigjorde Egypt fra det autoritære styret. Det ga legitimitet til liberalisme og skapte økt nasjonalfølelse. Ett resultat er at ønsket om sharia-lovgivning er mindre, og den nasjonale identiteten sterkere," konkluderer Mansoor Moaddel, forfatter av boken Islamic Modernism, Nationalism, and Fundamentals: Episode and Discourse, fra meningsmålingene gjort etter den arabiske våren.
IdeerDemokrati

Solheim og Deng

"Erik Solheim sa nylig at Deng Xiaoping er den viktigste statslederen i etterkrigstiden, fordi Kina har brakt millioner av mennesker ut av fattigdom. Her er Solheim unyansert. Vi kan ikke forveksle Kinas illiberale statskapitalisme og geriatriske kommunisme med markedsfrihet og nødvendig demokrati. Deriblant retten til å danne frie fagforeninger. Kina har en lang vei å gå," skriver Bård Larsen i VG.
DemokratiMenneskerettigheterØkonomi og velferd

Fukuyama og politisk utvikling

Hvordan har de liberale, kapitalistiske demokratiene oppstått - og hvordan kan land som ennå ikke er det, bli det? Francis Fukuyama leter etter forklaringer i sin siste bok, The Origins of Political Order. Thomas Meaney i The Nation anmelder boken: "Far from making liberal democracy appear more imitable, the contingencies he untangles, often with great finesse, illustrate just how difficult England’s or Denmark’s experience is to replicate."
DemokratiØkonomi og velferd

SV – et foregangsparti

Kristin Clemet skriver på sin blogg om valget av ny leder i SV: "Det er i seg selv imponerende at tre dyktige kandidater har mot til å stille opp i en slik konkurranse. Slikt er det altfor lite av i norsk politikk. Og er det en sjelden gang kamp om posisjoner, fremstilles det ofte som negative "maktkamper" av pressen. Det er også imponerende, dersom SV bestemmer seg for å gjennomføre en uravstemning om hvem som skal lede SV."
DemokratiDemokrati og rettigheter

Ungdom blir lyttet til

"Sosialt, politisk, jobbmessig — utbyttet av ungdomspolitisk arbeid har vært over all forventning," skriver rådgiver Eirik Løkke hos Vox Publica: "Ønsket om å påvirke, delta i sosiale fellesskap, samt få med seg nyttige erfaringer, tror jeg er en fellesnevner på tvers av partipolitiske skiller. Jeg tror også opplevelsen av å bli tatt på alvor og få reell innflytelse er en felles erfaring i det politiske miljøet."
DemokratiDemokrati og rettigheter

Demokratiet og den politiske debatten

Vi er opptatt av at statsminister Stoltenberg må få rett i sine ønsker om at ugjerningene skal føre til mer åpenhet og mer demokrati. I respekt for de som er savnet eller døde må debatten fortsette. Her har vi samlet noe av det vi har lest de siste dagene, og som har fått oss til å tenke om hvordan demokratiet og den politiske debatten nå skal gjenopprettes og videreutvikles.
IdeerDemokrati
Kari Bjørka Hodneland

Valg i alle retninger

Kari Hodneland, prosjektkoordinator i Civita, skriver om nyvinningene i årets valg: "Nytt design skal lokke velgerne til valglokalene. Elektronisk stemmegivning skal fange opp de siste hjemmesitterne, og 16-åringene skal lokkes til stemmeurnene. Motto synes å være ”Fremad, i alle retninger!”"
DemokratiDemokrati og rettigheter

FROKOSTMØTE 11/6: Hvorfor demokrati?

DemokratiReformerDemokrati og rettigheter

NYTT CIVITA-NOTAT: Hvor du står avhenger av hvor du sitter

DemokratiDemokrati og rettigheter
Marius Doksheim

DEMOKRATI: Vi skal velge 12000

DemokratiDemokrati og rettigheter
Jan Grund

Styring og ledelsesutfordringer i norske sykehus

Institusjoner og forvaltningVelferdsstatenVelferdstjenester

FROKOSTMØTE: Regionale julenisser?

DemokratiInstitusjoner og forvaltning