Institusjoner og forvaltning

Korporatisme kan være problematisk og til og med gå i interesseorganisasjonens disfavør, hvilket den tidligere lederen i Norsk tjenestemannslag ser ut til å mene.

LO-ansatte Arvid Ellingsen har lest mitt Civita-notat om korporatisme og er ikke imponert. Jeg er ikke særlig imponert over Ellingsens kritikk heller.

I dag leverer Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine krav til staten.

I Dagsavisen 23. april blir jeg avlagt en visitt av kommentator Jo Moen Bredeveien.

Legg ned fylkeskommunen og lag større, sterkere og bedre kommuner.

Det er ikke utenkelig at interessentene som skal bidra til å utforme politikk, vil forsøke å trekke politikken i retning av egne interesser.

I debatten om ny sentralbanksjef gis det inntrykk av at Norges Bank svever som institusjon, uavhengig av politiske organer. Det gjør den ikke.

Økt saksfokus, velgerflyktighet og partifragmentering bør føre til nytenkning om hvordan den nye storkommunen skal styres.

Norsk politikk kjennetegnes av en tverrpolitisk enighet om gjennomføringen av reformer. Vil dette endres med dagens regjering?

Det er utenkelig at offentlig sektor vil kvitte seg med mål- og resultatstyring.

Når støvet har lagt seg, er det kanskje på tide med en generell debatt om ansvar og konsekvens for ledere i offentlig sektor – ikke bare når feilene som gjøres, er små, men også når de er svært store.

Så hvorfor er det slik at disse søkerlistene så ofte inneholder bare ett aktuelt navn? Årsaken er etter min mening opplagt, blogger Kristin Clemet.

"Skal vi oppnå virkelig gode resultater i offentlig sektor, trengs det mer innovasjon. Men ingen kan være innovative uten å prøve og feile. Derfor bør det styres bedre i stort og mindre i det små, innenfor rammen av tillitsbasert ledelse", skriver Kristin Clemet.

"I stedet for kostbare flytteprosesser med ren symboleffekt, bør politikerne konsentrere seg om å flytte makt nedover i det eksisterende politiske systemet."

I fagbladet Stat & Styring, nummer 2/2018, har Civitas ansatte bidratt med en rekke artikler. Her finner du linker til disse.

«Den vanvittige detaljeringsgraden i statsbudsjettet gjør at de viktige debattene forsvinner i støy», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund

"Norske velgere ønsker et mest mulig likt offentlig tjenestetilbud i hele landet, som av natur medfører en sentralstyrt forvaltning, og som gir lite rom for lokalt selvstyre og autonomi," skriver Mats Kirkebirkeland i Aftenposten.

"Det er ikke Oslo som taper at de statlige arbeidsplassene flyttes ut. Det er de andre som taper på at de flytter inn," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"Regjeringen kan jo begynne med å forenkle reglene for næringslivet, slik at vi trenger færre byråkrater til å håndheve dem. Da slipper vi også å bruke penger, tid og krefter på å flytte dem rundt," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

Vi trenger et krafttak mot unødvendige regler. Ekstra lett melk kan forklare hvorfor Regjeringen ikke klarer å redusere byråkratiet. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten:

Regjeringen lar staten utkonkurrere private IT-bedrifter. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

En av verdens mest kjente statsvitere, Francis Fukuyama, har denne uken vært i Norge. Det har også en av Skandinavias mest kjente statsvitere, Bo Rothstein. Begge kommer til samme konklusjon: De skandinaviske institusjonene er det viktigste for de skandinaviske samfunnenes trygghet og tillit. Mathilde Fasting blogger:

"Det er litt merkelig hvordan Hernes og andre som er opptatt av offentlig sektors fortrinn, kan være så voldsomt indignert over ansvarskulturen i næringslivet, der ledere faktisk ganske ofte blir holdt ansvarlige, samtidig som de ser ut til å leve godt med en offentlig sektor der lederansvar har svært få konsekvenser," skriver Torstein Ulserød.

" Tjenester som krever høy grad av spesialisering, og prosesser for å sikre rettssikkerhet, blir ikke alltid godt nok ivaretatt i de minste kommunene. Det er et stort behov for en omfattende kommunereform. Frivillighetslinjen som har vært ført til nå, må forlates. Det er Stortingets ansvar å sørge for at vi har en hensiktsmessig kommunestruktur," skriver Torstein Ulserød i VG.

"Hovedargumentet mot en kommunereform er altså likevel ikke at dagens kommunestruktur fungerer bra. Hovedpoenget for Davidsen og Nord er tvert imot at det er bra å ha kommuner som er så ineffektive som mulig, slik at private aktører ikke finner det lønnsomt å drive velferdstjenester der," skriver Torstein Ulserød i Klassekampen, i et svar til Jan Davidsen.

Svikter forvaltningens gjennomføringsevne? Hva kan gjøres for å styrke den? I panelet: Kristin Halvorsen, tidligere finans- og kunnskapsminister og leder i SV, Grete Faremo, tidligere bl.a. forsvars- og justisminister, og Ola Borten Moe, tidligere stortingsrepresentant og olje- og energiminister. Se livestreaming fra frokostmøtet her!

"Det er nesten så man må gni seg i øynene. Denne policyen hviler på et sentralt, men uholdbart premiss: At det å gi velgerne negativ, men riktig informasjon om Regjeringen er det samme som å ta stilling til og å blande seg inn i valgkampen, noe som ville kunne gå utover Riksrevisjonens uavhengighet," skriver Morten Kinander på NRK Ytring.

"Sammenslåing av kommuner er et av svarene på de utfordringene og oppgavene kommunene står overfor fremover", skriver Mathilde Fasting i Minerva.

"Forvaltningspolitikken er mye viktigere enn de fleste av de temaene vi kommer til å høre om i valgkampen", skriver Kristin Clemet i DN.

"McKinsey har rangert de nordiske landene etter hvor effektiv den offentlige sektor er i de respektive land, basert på offentlig tilgjengelig statistikk. Norge kommer klart dårligst ut. Vi oppnår ingen «gullmedaljer», og vi rangerer lavest på flere av områdene. De dårlige resultatene skyldes ikke mangel på penger," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

"I går hørte jeg - jeg vet ikke for hvilken gang - et innslag på Dagsnytt 18, der et regjeringsmedlem gikk til angrep på en navngitt kommune med et annet politisk flertall, som er valgt av denne kommunens innbyggere," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg: "Har regjeringene den samme rolleforståelsen og forholdet til valgte lokalpolitikere rundt om i landet - eller er det forskjeller?"

"Departementene har fått svakere gjennomføringskraft, og kan i verste fall bli til kortsynte PR-maskiner", skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Tilliten til beslutningstakerens upartiskhet er så avgjørende at vi ikke kan leve med en mistanke – til og med en klart ubegrunnet sådan – om at det er bånd mellom beslutningstakeren og partene som ikke burde ha vært der. Staten og forvaltningen blir stadig mer kompleks og den blir også stadig større. Da skjerpes også de prosessuelle kravene til forvaltningen," skriver Morten Kinander i Stat&Styring.