Institusjoner og forvaltning

Vi som trenger støtte

Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages, skriver Kristin Clemet i et svar til Klassekampen.

Kristin Clemet

Publisert: 26. september 2012

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

I et merkelig oppslag i Klassekampen 22. september påstås det at Civita «knuser» Frp, fordi vi mottar mer støtte fra Norges «superrike» enn Frp gjør. Klassekampen har regnet ut at Civita har mottatt cirka 57 millioner kroner fra sine givere siden oppstarten i 2004, altså på cirka ni år, noe som visstnok er tre ganger så mye som Frp har mottatt.

Hvorfor finansieringen av Civita skal sammenlignes med finansieringen av et politisk parti – og hvorfor det skal være Frp spesielt – vet jeg ikke. Det er under alle omstendigheter en sammenligning som halter.

Den halter, blant annet fordi Klassekampen underslår at de politiske partiene i Norge i all hovedsak er offentlig finansiert. I 2011 mottok partiene cirka 68 prosent av inntektene sine fra det offentlige. Andelen var lavest for KrF (59 prosent) og høyest for Frp (90 prosent). I den samme perioden som Civita har mottatt cirka 57 millioner kroner fra sine givere, har således Frp mottatt cirka 450 millioner kroner fra sine viktigste givere, som er skattebetalerne.

Og for å sette det hele i perspektiv: Bare i løpet av de to siste årene har Klassekampen mottatt cirka 50 millioner kroner i produksjonstilskudd fra det offentlige.

Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 26.9.12.

Relatert

Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Kristin Clemet

Vranglesing om Pride av AUF

Det jeg har skrevet om, er forbindelsen mellom Pride og organisasjonen FRI.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?

Institusjoner og forvaltningNorsk politikk

Bård Larsen

Institusjonene kommer ikke til å redde oss

Fra 1930 til 1950 gikk titusenvis av tyske embetsmenn på jobb gjennom tre – eller til og med fire – helt ulike politiske systemer. Mennesket tilpasser seg – også til diktaturet.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kristin Clemet

«Visjoner er dyrt»

Det er fascinerende å se hvordan noen få enkeltpersoner de senere år har greid å sette dagsorden for en stor debatt.

Institusjoner og forvaltningFinanspolitikk og offentlige utgifter

Skjalg Stokke Hougen

Generalistkommunen dør langsomt – hva skal komme etter?

Forhenværende Høyre- leder Erna Solberg har vært på besøk i Kommunal Rapports podkast Kontrollutvalget. Solberg sier at hun har sluttet å være tilhenger av generalistkommunen.

Institusjoner og forvaltning