Institusjoner og forvaltning

Vi som trenger støtte

Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages, skriver Kristin Clemet i et svar til Klassekampen.

Kristin Clemet

Publisert: 26. september 2012

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

I et merkelig oppslag i Klassekampen 22. september påstås det at Civita «knuser» Frp, fordi vi mottar mer støtte fra Norges «superrike» enn Frp gjør. Klassekampen har regnet ut at Civita har mottatt cirka 57 millioner kroner fra sine givere siden oppstarten i 2004, altså på cirka ni år, noe som visstnok er tre ganger så mye som Frp har mottatt.

Hvorfor finansieringen av Civita skal sammenlignes med finansieringen av et politisk parti – og hvorfor det skal være Frp spesielt – vet jeg ikke. Det er under alle omstendigheter en sammenligning som halter.

Den halter, blant annet fordi Klassekampen underslår at de politiske partiene i Norge i all hovedsak er offentlig finansiert. I 2011 mottok partiene cirka 68 prosent av inntektene sine fra det offentlige. Andelen var lavest for KrF (59 prosent) og høyest for Frp (90 prosent). I den samme perioden som Civita har mottatt cirka 57 millioner kroner fra sine givere, har således Frp mottatt cirka 450 millioner kroner fra sine viktigste givere, som er skattebetalerne.

Og for å sette det hele i perspektiv: Bare i løpet av de to siste årene har Klassekampen mottatt cirka 50 millioner kroner i produksjonstilskudd fra det offentlige.

Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 26.9.12.

Relatert

Kristin Clemet

Regjeringen er ikke en yrkesgruppe

Det grunnleggende problemet med Næss’ noe forvirrende fremstilling, er at den hviler på en feil: Medlemmer av regjeringen har ikke en «jobb», og de er ikke en «yrkesgruppe».

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.

SivilsamfunnetBistand og utvikling

Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.

SivilsamfunnetBistand og utvikling

Skjalg Stokke Hougen

Tapermentalitet fra Minerva

Vi nøyer oss ikke med godt nok. La oss drømme litt.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Kristin Clemet

Fri har meninger – ikke fasit

Pride bør være en markering de fleste kan slutte opp om. Da må det være rom for å diskutere arrangøren.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Steinar Juel

Dårlig eksempel, Robert Næss!

Investeringsdirektør, og tidligere kollega i Nordea, Robert Næss mener det bør være en øvre aldersgrense på 67 år for politikere i operative stillinger som regjeringsmedlemmer.

Institusjoner og forvaltningRettsstat