Institusjoner og forvaltning

"Vi bør imøtese to granskninger. Den ene bør dreie seg om det avviket som Riksrevisjonen finner mellom det interne budsjettet og det som ble kommunisert til Stortinget, og den andre bør være om oversendelsen av rapporten kan mistenkes for å være motivert av utenforliggende hensyn. Selv den minste mistanke er nok til at Riksrevisjonen er i en alvorlig tillitskrise," skriver Morten Kinander.

"I sin varsling av granskingen av NRKs etikk la Riksrevisjonen seg ut med en yrkesgruppe som vanligvis spiller på revisjonens eget lag. Det skulle den ikke ha gjort. Saken bør få konsekvenser utover det konkrete forholdet. Riksrevisjonen innbiller seg tydeligvis at den kan felle dommer over hvordan hele det offentlige Norge utfører arbeidsoppgavene sine," skriver Morten Kinander og Geir Woxholth i Aftenposten.

"Det har blitt langt flere habilitetsuttalelser fra Lovavdelingen som gjelder statsrådene i Stoltenberg-regjeringens andre periode sammenliknet med dens første. Det kan tyde på at det blir mer nettverk og elitesirkulasjon, jo lenger man sitter i regjering, og at det derfor kan være sunt med et skifte av og til," skriver Torstein Ulserød i Morgenbladet, i et svar til Susanne Skjørberg.

Er skolevalget bare politikershow, eller kan det fortelle noe om de politiske tendensene? Hvordan blir skolevalget etter 22. juli? I år har mange valgt å beholde det som i utgangspunktet var en unntaksordning. Kan endrede rammer rundt skolevalget ha noe å si for dets betydning? Hvordan påvirker dette ungdomspartienes valgkamp? Hvilke fordeler og ulemper er det med valgtorg kontra debatt?

"Har det vært flere habilitetssaker de siste årene enn det var før? Og er habilitet et større problem for den sittende regjeringen enn det har vært for tidligere regjeringer? Svaret synes å være ja på begge spørsmål", skriver Torstein Ulserød i Morgenbladet.

"Sammenslåing av kommuner er et av svarene på de utfordringene og oppgavene kommunene står overfor fremover", skriver Mathilde Fasting i Minerva.

"Ordbok for underklassen er en morsom bok om språket i offentlig sektor, men den bommer ofte på alvoret som ligger under", skriver Torstein Ulserød i Minerva.

"Forvaltningspolitikken er mye viktigere enn de fleste av de temaene vi kommer til å høre om i valgkampen", skriver Kristin Clemet i DN.

"Faktum er at Civita-notatet viser det motsatte av det Hompland påstår at det gjør. Intet parti på Stortinget har flere som kommer fra det private enn Frp", skriver Eirik Løkke i Dagbladet.

I dette Civita-notatet ser vi på bakgrunnen til kandidatene som mest sannsynlig vil bli valgt inn på Stortinget fra oktober 2013, basert på Poll of polls sin 4.juli-beregning.

"Er det "hyklersk" eller "dobbeltmoralsk" å engasjere seg i fattigdomsbekjempelse når man samtidig kan "velte seg i luksus"? Jeg syns ikke det", skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

11. juni for 100 år siden fikk kvinner stemmerett i Norge, dvs. ett år før 100-årsjubileumet for Grunnloven i 1914. "Vi kan være stolte av å være borgerlige, samfunnsengasjerte kvinner anno 2013. Stemmerett er valgfrihet par excellence. Vi ønsker flere kvinner velkommen i samfunnsdebatten, ved stemmeurnene og i politikken", skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting.

"Uansett hvem som vinner valget i høst, bør den nye fireårsperioden brukes til å ta forvaltningspolitikken mer alvorlig. Det er et svært viktig, men forsømt område. Måten vi styrer staten på er helt avgjørende for evnen til å sette velgernes vilje ut i livet på en god og effektiv måte," skriver Kristin Clemet i VG.

"McKinsey har rangert de nordiske landene etter hvor effektiv den offentlige sektor er i de respektive land, basert på offentlig tilgjengelig statistikk. Norge kommer klart dårligst ut. Vi oppnår ingen «gullmedaljer», og vi rangerer lavest på flere av områdene. De dårlige resultatene skyldes ikke mangel på penger," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

Burde vi ha flere folkeavstemninger og mer direkte demokrati? Eller er flertallsstyre i strid med viktige liberal-demokratiske prinsipper? Har flertallet alltid rett? I hvilken grad er politikerne villige til å leve med de beslutningene folket tar? Og hvilke rettigheter skal mindretallet ha? Se film og hør podcast fra møtet med Florian Irminger, Morten Kinander, Carl I. Hagen og Rasmus Hansson.

"I går hørte jeg - jeg vet ikke for hvilken gang - et innslag på Dagsnytt 18, der et regjeringsmedlem gikk til angrep på en navngitt kommune med et annet politisk flertall, som er valgt av denne kommunens innbyggere," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg: "Har regjeringene den samme rolleforståelsen og forholdet til valgte lokalpolitikere rundt om i landet - eller er det forskjeller?"

"I DN onsdag 28. november kritiserer Nils Holme min (og andres) kritikk av Riksrevisjonen. Hovedpoenget hans er at vi trenger en riksrevisjon som avdekker kritikkverdige forhold i forvaltningen, at politikerne må vite hvordan deres midler blir brukt og at de må ha et faktagrunnlag for sin kritikk. Jeg kunne ikke vært mer enig", skriver Morten Kinander i DN.

"Norge er i ferd med å utvikle seg til et samfunn av kontrollører, hvor stadig flere ressurser må allokeres til tiltak som tilfredsstiller kontrollørenes behov", skriver Morten Kinander i DN.

"Departementene har fått svakere gjennomføringskraft, og kan i verste fall bli til kortsynte PR-maskiner", skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Det er vanskelig å forstå frykten for politisk reklame på TV. Effektene av en eventuell åpning for politisk reklame vil trolig være begrenset, og i liten grad forandre norsk politisk kultur. I alle tilfeller burde det være de som taler for forbud, som må ha bevisbyrden på sin side, og verken praktiske eller prinsipielle grunner taler for et fortsatt forbud," skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende.

Kristin Clemet blogger etter gårsdagens Dagsnytt 18: "Stortingspresidenten er stortingsrepresentantenes talsperson og "tillitsmann" og bør, etter min mening, behandle alle stortingsrepresentanter likt - og ikke bidra til å svekke tilliten til eller så tvil om integriteten til noen representanter som er lovlig valgt."

"Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages," skriver Kristin Clemet i et svar til Klassekampen.

Kristin Clemet blogger om politikere som velger å gjøre noe annet: "Kjetil Solvik-Olsen og Ola Borten Moe har takket nei til gjenvalg. Det har ledet til en debatt om rekrutteringen til politikk og om arbeidsvilkårene for stortingsrepresentantene, bl.a. i Klassekampen i dag. Det har skjedd før."

"Tilliten til beslutningstakerens upartiskhet er så avgjørende at vi ikke kan leve med en mistanke – til og med en klart ubegrunnet sådan – om at det er bånd mellom beslutningstakeren og partene som ikke burde ha vært der. Staten og forvaltningen blir stadig mer kompleks og den blir også stadig større. Da skjerpes også de prosessuelle kravene til forvaltningen," skriver Morten Kinander i Stat&Styring.

Kristin Clemet blogger: "Ledelse er vanskelig. Dessuten er vi blitt vant til å lage stadig flere regler og rutiner for å sikre oss mot feil. Kanskje er det på tide å spørre om det fortsatt er veien å gå - eller om vi allerede har så mange regler og rutiner at det hindrer god ledelse og skaper dårlig kultur. Målstyring er bra. Målstyring kombinert med ekstremt mange regler kan kanskje bli for mye."

Kristin Clemet blogger: "Verdsetter vi de rette egenskapene hos en politiker? Verdsetter vi litt "kjedelige" politikere, som har den erfaring og kompetanse som skal til - ikke bare for å komme med utspill og være synlig i mediene, men for faktisk å organisere og styre staten og gjennomføre politikk? Jeg er i tvil. Jeg tror statsministre og andre politiske ledere fristes til å velge statsråder som er vellykkede utad, men som ikke fungerer så godt innad."

"Det viktigste skillet mellom det som gikk bra, og det som gikk dårlig 22.juli fjor, er, ifølge 22. julikommisjonen, knyttet til holdninger, kultur og lederskap, særlig i departementene og i politiet. Skal man gjøre noe med det, som alle ser ut til å ville, er det dermed særlig avgjørende hva slags holdninger, kultur og lederskap lederne nå demonstrerer," skriver Kristin Clemet.

"Konklusjonene (til 22. juli-kommisjonen) samsvarer med det inntrykk som ganske mange av oss over lengre tid har sittet med, nemlig at politiet sviktet fundamentalt både taktisk og operativt. Det finnes ikke nok milliarder i verden til å kompensere for manglende kultur og holdninger. Norsk politi har i så måte en alvorlig utfordring foran seg. Det første de burde gjøre er å vise at de faktisk skjønner alvoret," skriver rådgiver Eirik Løkke hos Minerva.

Kristin Clemet blogger om 22. juli-kommisjonen og lederansvar: "Etter min mening må det av og til settes en standard. Det må settes en standard for hva som kan skje under en regjerings ledelse uten at det får konsekvenser. Selv for en flertallsregjering skulle man tro det var en grense for hva den kan tåle å gjøre av feil uten at den selv eller noen av dens statsråder velger å tre tilbake."

"Kommunestrukturen har en pris: Den demokratiske kostnaden er mer bruk av interkommunale samarbeid, som politikerne har liten kontroll på. En annen kostnad er problemer med rekruttering og kompetente fagmiljøer. Både Utdanningsdirektoratet og Barneombudet har ytret bekymring for manglende fagpersonell i mindre kommuner. Det bør bekymre flere enn liberale tankesmier på høyre­siden," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.

Det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing.

Ny Civita-rapport: Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommuner. Rapporten ser nærmere på konsekvensene av at vi går over til større kommuner og om argumentene mot kommunesammenslutning er holdbare.

"Det er forstemmende å se hvordan mange skriver nedsettende om dumme politikere, fordi de er blitt forledet til å tro at politikerne er arbeidstakere som oss andre. Derfor er det nesten enda dummere at enkelte politikere bidrar til å bygge opp under inntrykket fremfor å holde fast ved den demokratiske tradisjonen vi har. Stortingsrepresentantene er valg av folket, ikke ansatt i staten," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"Riksrevisjonen burde bruke sine ressurser på å gjøre det offentlige Norge bedre, og ikke blande seg inn i pågående politiske reformprosesser. For her har nemlig departementet gjort jobben sin. At Riksrevisjonen likevel lanserer en kritikk, tyder på at de ser seg selv som en blanding av et statlig tilsyn og en politikkens overdommer, noe som ikke tjener det offentlige Norge," skriver Morten Kinander i Bergens Tidende.