Institusjoner og forvaltning

Politikeres habilitet og uavhengighet

Det har blitt langt flere habilitetsuttalelser fra Lovavdelingen som gjelder statsrådene i Stoltenberg-regjeringens andre periode sammenliknet med dens første. Det kan tyde på at det blir mer nettverk og elitesirkulasjon, jo lenger man sitter i regjering, og at det derfor kan være sunt med et skifte av og til, skriver Torstein Ulserød i Morgenbladet, i et svar til Susanne Skjørberg.

Torstein Ulserød

Publisert: 16. august 2013

Av Torstein Ulserød, jurist i Civita

Blogger Susanne Skjørberg skrev i Morgenbladet 9. august en kommentar til min kronikk, «En særegen regjering», som stod på trykk i Morgenbladet 2. august. Kronikken handlet om politikeres habilitet og uavhengighet og er basert på et Civita-notat. Skjørberg er åpenbart lite imponert og mener jeg har «dårlige evner til analyse», og at jeg trekker «tåpelige slutninger». Jeg skal ikke bruke plass på å karakterisere Skjørberg og hennes innlegg, men jeg vil kort kommentere noen av påstandene i innlegget og klargjøre et par viktige poenger.

Det har kommet stadig flere medieoppslag om habilitet de siste årene, og Lovavdelingen i Justisdepartementet har avgitt stadig flere uttalelser om habilitetsspørsmål for statsråder og statssekretærer. Denne utviklingen har vært særlig markant under Stoltenberg II-regjeringen. Dette var bakgrunnen for å skrive et notat om habilitetssaker i regjeringen.

Spørsmålet er om disse utviklingstrekkene gir grunnlag for å si at habilitet er et større problem nå enn det var før, og hva som eventuelt er problemet. Det er ikke opplagt. Derfor har jeg heller ikke konkludert veldig bastant. Det er ikke sikkert at flere medieoppslag om habilitet betyr at dette er et større samfunnsproblem enn det var før. Det er heller ikke sikkert at økningen i antall uttalelser om habilitet fra Lovavdelingen betyr at det oftere er grunn til å stille spørsmål ved regjeringsmedlemmenes habilitet nå enn det var før. Men det virker ganske merkelig uten videre å avvise at dette kan være uttrykk for en bekymringsfull utvikling, slik Skjørberg gjør.

For øvrig skal jeg ikke gjenta alle vurderingene som er gjort i notatet – de som er interessert, kan lese selv.

Habilitet vil uansett ikke være et mindre problem for Høyre, dersom partiet kommer i regjering, skriver Skjørberg. Det har hun muligens rett i. Poenget mitt var bare å peke på at det har blitt langt flere habilitetsuttalelser fra Lovavdelingen som gjelder statsrådene i Stoltenberg-regjeringens andre periode sammenliknet med dens første. Det kan tyde på at det blir mer nettverk og elitesirkulasjon, jo lenger man sitter i regjering, og at det derfor kan være sunt med et skifte av og til.

Skjørberg skriver flere steder om Stortinget og habilitet. Det er viktig å være klar over at habilitetsreglene i forvaltningsloven ikke gjelder for stortingsrepresentanter.

Uavhengighet er like fullt sentralt også for stortingsrepresentanter, selv om det gjelder andre krav enn det gjør i departementene. Dette viser for øvrig at diskusjonen om tilliten til politikernes uavhengighet handler om mer enn bare juss og regler.

Skjørberg trekker også inn problemstillinger knyttet til politikere som begynner i PR-bransjen. Jeg er enig i at dette hører med i en diskusjon om politikeres uavhengighet. Men det er også et godt eksempel på en type problemstilling som har lite med habilitet i rettslig forstand å gjøre, og der sunne etiske vurderinger av uavhengighet er desto viktigere.

Innlegget er på trykk i Morgenbladet 16.8.13. Les også Ulserøds Civita-notat om temaet:

Habilitetssaker i regjeringen

Relatert

Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?

Institusjoner og forvaltningNorsk politikk

Bård Larsen

Institusjonene kommer ikke til å redde oss

Fra 1930 til 1950 gikk titusenvis av tyske embetsmenn på jobb gjennom tre – eller til og med fire – helt ulike politiske systemer. Mennesket tilpasser seg – også til diktaturet.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kristin Clemet

«Visjoner er dyrt»

Det er fascinerende å se hvordan noen få enkeltpersoner de senere år har greid å sette dagsorden for en stor debatt.

Institusjoner og forvaltningFinanspolitikk og offentlige utgifter

Skjalg Stokke Hougen

Generalistkommunen dør langsomt – hva skal komme etter?

Forhenværende Høyre- leder Erna Solberg har vært på besøk i Kommunal Rapports podkast Kontrollutvalget. Solberg sier at hun har sluttet å være tilhenger av generalistkommunen.

Institusjoner og forvaltning

Kjetil Wiedswang

Den kongelige motstandskraft

Den norske kongefamilien står i storm. De rir den nok av, men er ikke å misunne.

Institusjoner og forvaltning

Susanne Haaland

Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme

Torstein Eckhoff advarte mot troen på lovens magiske kraft – forestillingen om at et problem er løst bare fordi det er regulert. Denne innsikten fortjener fornyet oppmerksomhet.  

Institusjoner og forvaltningRettsstat