Institusjoner og forvaltning

Feil om kommunesammenslåing

Det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing.

Ove A. Vanebo

Publisert: 7. august 2012

Ove Vanebo, rådgiver i Civita.

Fra lederplass den 1. august stiller Dagsavisen seg skeptisk til gevinstene ved kommunesammenslåing, og kritiserer min Civitarapport om temaet.

Det raljeres over ensidig fokus på pengeinnsparing, samtidig som det påpekes at kommunepolitikk «er mer enn økonomi». Dette er jeg enig i, og hadde lederforfatteren lest min rapport først ville vedkommende sett at bare en sjettedel av teksten handler om økonomiske aspekter. Avisen hevder at forskning gang på gang viser at det er tvilsomt om kommunefusjoner vil spare penger. Med det overser man grundige analyser fra både Statistisk sentralbyrå og Telemarksforskning som påviser det motsatte. Videre trekkes det frem at de viktigste aspektene ved politikken overfor kommunene handler om lokaldemokrati, engasjement og folkestyre. De demokratiske effektene er selvfølgelig viktige, men undersøkelser viser liten forskjell mellom kommunene når det kommer til deltakelse, tilhørighetsfølelse og mulighet for påvirkning. Faktisk skriver forskeren Terje Hansen at «disse forskjellene er […] små, og til dels overraskende små i forhold til de utbredte forestillinger man har om at som demokratiske institusjoner er små kommuner de større fullstendig overlegne.» Lederen fastslår også at: «Størst er ikke alltid best og det mest lønnsomme». Men dette har verken jeg eller andre i Civita hevdet. I rapporten trekker jeg derimot nettopp frem at de største kommunene ofte har styringsproblemer, større utgifter og stordriftsulemper. Det mest sentrale er å få flere enn 5.000 innbyggere. Da klarer man ofte å utnytte ressursene bedre.

For det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing. I dag er det svært vanskelig å rekruttere kompetent personell til småkommuner. Det skaper dårlige fagmiljøer, blant annet innen barnevern. I tillegg gjør det tjenestene sårbare overfor for eksempel sykdom blant personalet. Dette burde bekymre Dagsavisens lederskribent også.

Innlegget er på trykk i Dagsavisen 6.august.

Relatert

Kristin Clemet

Regjeringen er ikke en yrkesgruppe

Det grunnleggende problemet med Næss’ noe forvirrende fremstilling, er at den hviler på en feil: Medlemmer av regjeringen har ikke en «jobb», og de er ikke en «yrkesgruppe».

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Steinar Juel

Dårlig eksempel, Robert Næss!

Investeringsdirektør, og tidligere kollega i Nordea, Robert Næss mener det bør være en øvre aldersgrense på 67 år for politikere i operative stillinger som regjeringsmedlemmer.

Institusjoner og forvaltningRettsstat

Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?

Norsk politikkInstitusjoner og forvaltning

Bård Larsen

Institusjonene kommer ikke til å redde oss

Fra 1930 til 1950 gikk titusenvis av tyske embetsmenn på jobb gjennom tre – eller til og med fire – helt ulike politiske systemer. Mennesket tilpasser seg – også til diktaturet.

Institusjoner og forvaltningDemokrati

Kristin Clemet

«Visjoner er dyrt»

Det er fascinerende å se hvordan noen få enkeltpersoner de senere år har greid å sette dagsorden for en stor debatt.

Institusjoner og forvaltningFinanspolitikk og offentlige utgifter

Skjalg Stokke Hougen

Generalistkommunen dør langsomt – hva skal komme etter?

Forhenværende Høyre- leder Erna Solberg har vært på besøk i Kommunal Rapports podkast Kontrollutvalget. Solberg sier at hun har sluttet å være tilhenger av generalistkommunen.

Institusjoner og forvaltning