Institusjoner og forvaltning

Har fagfolkene for stor innflytelse over norsk politikk – eller er politikken for lite kunnskapsbasert? Hva kan politikerne som fagfolkene ikke kan? Og når må fagfolkene redde politikerne? Er det økonomene som bestemmer mest i norsk offentlig forvaltning? Se video fra møtet her!

Velgerne skifter oftere parti enn tidligere, men kommer politikere også til å gjøre det fremover, skriver Jan Erik Grindheim.

Det som kunne endt i en institusjonell krise, var ikke trusselen om for mye folkestyre, men tilløpet til å gå på tvers av lover Stortinget hadde vedtatt, mandater regjeringen hadde gitt og det ansvaret hovedstyret var tildelt, skriver Steinar Juel i sitt svar til Rødts gruppeleder i Stavanger, Mímir Kristjánsson.

Når støvet har lagt seg, er det kanskje på tide med en generell debatt om ansvar og konsekvens for ledere i offentlig sektor – ikke bare når feilene som gjøres, er små, men også når de er svært store.

Se ny episode av Civitasamtalen med politisk redaktør i Nidaros og tidligeres stortingsrepresentant (SV), Snorre Valen, om hvorfor han er kritisk til PR-bransjen.

"Jeg er fornøyd med å ha skiftet mening. I dag er jeg en liberal monarkist", skriver Mathilde Fasting.

Vold og våpen kan lett avle mer vold og våpen uten at samfunnet blir tryggere, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Dersom det utvikler seg en «politikerklasse» som sirkulerer mellom politikk og PR-bransjen, er det uheldig for demokratiet. Men at bransjen er illegitim, kan vanskelig begrunnes", skriver Eirik Løkke.

Så hvorfor er det slik at disse søkerlistene så ofte inneholder bare ett aktuelt navn? Årsaken er etter min mening opplagt, blogger Kristin Clemet.

Av 28 fiskeriministre etter krigen har ingen kommet fra Østlandet. Det er kanskje på tide?

"Skal vi oppnå virkelig gode resultater i offentlig sektor, trengs det mer innovasjon. Men ingen kan være innovative uten å prøve og feile. Derfor bør det styres bedre i stort og mindre i det små, innenfor rammen av tillitsbasert ledelse", skriver Kristin Clemet.

I anledning ny regjering har forholdet mellom PR-bransjen og regjeringsapparatet igjen blitt aktualisert. Eirik Løkke i Nordlys.

Å innføre selektivt yrkesforbud for bransjer eller personer man ikke liker, slik Trædal synes å ønske, gjør det norske samfunnet mindre demokratisk. Det vil i så fall være en uheldig utvikling. 

Tradisjonen, stabiliteten og det symboltunge fellesskapet monarken representerer har en viktig funksjon, selv i det demokratiske Norge, skriver Mathilde Fasting i Minerva.

Det er utenfor politiets mandat å mene noe om hvor mye rusbruk samfunnet tåler. Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Økt fragmentering av partibildet vil komme til å stille stigende krav til våre politiske ledere, og det finnes ingen quick fix eller fasit på spørsmålet om hvordan koalisjonsregjeringer bør eller kan fungere."

"Hvis den politiske sfære blir en slags «boble» uten tilstrekkelig kontakt med det virkelige livet, har vi et problem."

Man skulle tro at Stavrum vet bedre. Og gjør han det, er det ekstra god grunn til å kritisere det han skriver - fordi han da bevisst bidrar til å svekke tilliten til en av våre viktigste institusjoner, nemlig Stortinget.

"I stedet for kostbare flytteprosesser med ren symboleffekt, bør politikerne konsentrere seg om å flytte makt nedover i det eksisterende politiske systemet."

"Harald Gjein har gjort noe så unorsk som å gi myndighetene et ansikt, og å ta ansvar ved å gå av." Torstein Ulserød i Minerva.

"En av hensiktene bak lokale rovviltnemnder var å redusere konfliktnivået. Skarpe politiske skiller internt i nemndene og vedtak som hele tiden utfordrer grensene for nemndenes myndighet, bidrar de til det motsatte". Haakon Riekeles i Internrevisjonen i Aftenposten.

Erna Solberg har endret arbeidsmetoder. Intensjonen hennes er blant annet å bygge et sterkere lag og fellesskap og skape større forståelse for de respektive partienes behov for å ta vare på egen identitet. Om hun lykkes med det, er også et empirisk spørsmål.

Det er ekstra pinlig at partier på høyresiden utmerker seg i negativ forstand når det gjelder penger på fest og moro. Haakon Riekeles i internrevisjonen i Aftenposten.

"Solberg er annerledes enn flere av statsministrene før henne. Hun er opptatt av at Regjeringen skal være ett lag." Kristin Clemet i Aftenposten.

"Lærdommen er at demokratier uten institusjoner som ikke kan motvirke korrupsjon på en skikkelig måte, til slutt vil møte en vegg av antidemokrati." Bård Larsen i VG.

I fagbladet Stat & Styring, nummer 2/2018, har Civitas ansatte bidratt med en rekke artikler. Her finner du linker til disse.

14 av medlemmene i Solbergs skiftende regjeringsapparat er gift med hverandre. Så få er vi ikke i dette landet. Torstein Ulserød i Aftenposten:

Kristin Clemet i Aftenposten: "Skal vi få viktige, gjennomtenkte saker på dagsordenen igjen, krever det at vi vender tilbake til vårt eget maktfordelingsprinsipp og lar Regjeringen og embetsverket få muligheten til å prioritere, utrede og fremme vel gjennomtenkte forslag som opposisjonen så kan slutte seg til – eller ta til motmæle mot på en måte som skaper ordentlig politisk debatt."

"Å nekte sosialt samvær er en helt misforstått reaksjon på seksuell trakassering", skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"De siste dagene har nok mange oppfattet det norske storting som en barnehage. Vi har savnet en voksen som kan rydde opp i kaoset. Det er ganske utrolig at Sylvi Listhaug fikk ta den rollen", skriver Lars Kolbeinstveit.

"En egen utviklingsminister vil bare være starten på en helt nødvendig omlegging," skriver Øyvind Eggen.

«Den vanvittige detaljeringsgraden i statsbudsjettet gjør at de viktige debattene forsvinner i støy», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund