Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
lager næringsliv
Økonomi

Farlig tunnelsyn i skattedebatten

Skattedebatten dreier seg bare om fordelingseffekter og om å skaffe mer inntekter til rekordhøye og økende offentlig utgifter. Er eierskap og egenkapital til norske bedrifter virkelig helt uinteressant?

Steinar Juel

Publisert: 23. november 2022

Som et lite land har Norge lenge hatt stor glede av utenlandsk kapital. Norge ble inntil for 20–30 år siden omtalt som «kapitalfattig». Eier- og investormiljøene var få og små. Nabolandet Sverige hadde Wallenberg-familien og andre større eiermiljøer. Vi hadde staten.

De store norske konsernene, som dels var eid av staten, viste liten interesse for å investere utenfor sine bransjer.

Dette har endret seg. Et viktig formål med skattereformene i 1992, 2006 og 2016 var å unngå at kapital ble låst inne i eksisterende bedrifter. Kapital skulle via investeringsselskaper kunne flyttes mellom bedrifter uten at gevinster og utbytter beskattes som personlig inntekt. Trolig har det bidratt til at vi nå har flere større og profesjonelle kapitalmiljøer. For å bedre næringslivets omstillingsmuligheter, og bidra til høyere økonomisk vekst, er det viktig at skattesystemet ikke hindrer kapitalen fra å bli kanalisert dit hvor avkastningen er høyest.

Den utenlandske eierandelen i norsk næringsliv er høy, og utenlandske investorer står for en stor andel av de bedriftsoppkjøp som finner sted. Selskapene på Oslo Børs eies med om lag en tredjedel av staten, utenlandske investorer og norske investorer. Vel en femtedel av de ansatte i næringslivet jobber i foretak med hovedsakelig utenlandske eiere, ifølge Statistisk sentralbyrås foretaksdata. Andelen har vært økende.

Advokatfirmaet Wiersholm samler inn og kategoriserer data om oppkjøp av norske selskaper. Utlendinger har stått for vel 40 prosent av antallet bedriftsoppkjøp i Norge fra 2018 og til så langt i år. Utenlandsandelen er spesielt høy for teknologi- og industribedrifter, over 50 prosent.

Av de salgene der verditall foreligger, utgjorde andelen kjøpt av utlendinger 60–70 prosent. Innen bransjene teknologi, industri, forretningsmessig tjenesteyting og farmasi, helse og medisin var andelene hele 80–90 prosent. (Dataene for hvordan salgene fordeler seg målt med verdiene på transaksjonene er usikre, fordi transaksjonsverdiene ikke alltid offentliggjøres.)

Norge er et lite land og kan ikke være best på alt. At eksisterende og fremvoksende bedrifter får utenlandske eiere kan bidra positivt til verdiskapingen og gi et mer allsidig næringsliv. På den annen side er det negativt for verdiskapingen hvis skatteregler og rammebetingelser ellers er til ulempe for norske eiere. Inntekter vil da gå tapt, og risikoen for at bedriftenes vekst i større grad skjer i utlandet øker.

Mange små og mellomstore bedrifter vil ofte heller ikke ha tilgang på utenlandsk kapital. Særlig ved oppstart og i tidlig utviklingsfase kan lokal kapital være avgjørende.

Gode eiermiljøers betydning verdiskapingen står i dag langt nede på listen over hva man er opptatt av i den politiske debatten. Eiermiljøene som er vokst frem, godt hjulpet av skattereformene, oppfattes mer som et problem.

De rike skal tas.

I debatten om skatt dreier alt seg om fordelingseffekter og om å skaffe mer inntekter til et rekordhøyt og voksende offentlig utgiftsnivå.

Ved utformingen av skattesystemet har det vært en god tradisjon å avveie mot hverandre hensynene til fordeling, grad av kompleksitet, effekter på effektiviteten i økonomien og på hvordan systemet virker på tilbudet av arbeidskraft og kapital. Regjeringens presentasjon av skatteendringene for 2023 er nærmest kjemisk fri for slike avveininger.

Riktignok finner en i nasjonalbudsjettet fine generelle formuleringer om at skattesystemet bør «gi gode rammebetingelser for arbeid, verdiskaping i hele landet og for investeringer i klimavennlig teknologi og industri. Næringslivet skal ha stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår.»

I gjennomgangen av de enkelte skatteforslagene finner en ingen ting om hvordan de antas å bidra til disse målene.

Økningene i formues- og utbytteskatten påvirker norske bedriftseiere. Fra i fjor til i år ble provenyet fra formuesskatten mer enn doblet, og utbytteskatten økte fra 23 milliarder til nær 32 milliarder kroner. Skatt på norsk bedriftseierskap har aldri vært høyere. Nye kraftige økninger foreslås for neste år.

Skattene reduserer norske investorers avkastning på å ta risiko ved å plassere formue i bedrifter. Incentivene til å plassere mer av formuen i boliger, hytter og renteporteføljer fremfor i bedrifter, forsterkes. Skatteøkningene oppmuntrer også mer til forbruk fremfor sparing.

Skatteopplegget for neste år trekker i retning av at flere bedrifter vil selges til utlandet. Det fremstår som et paradoks at regjeringen bruker 2,65 milliarder kroner på å sikre norsk eierskap til Meraker Brug i Trøndelag, mens den gjør det relativt gunstigere for utlendinger å kjøpe norske bedrifter.

Det er å håpe at skatteutvalget som offentliggjør sin innstilling 16. desember, vil få skattedebatten inn på en mer helhetlig spor igjen.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 21.11.2022.

Publisert: 23. november 2022
Eierskap Skatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

bank
Steinar Juel

Bankkriser – igjen

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.
PengepolitikkØkonomiØkonomiske systemer
fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
klima
Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.
ØkonomiKlima og miljø
Strømkabler, fjellet, Rauland
Mats Kirkebirkeland

Risiko i Statkraft

Statkraft og selskapets tradere tjener milliarder. Men er det en risiko for at oppsiden er privatisert, mens nedsiden er sosialisert?
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk
sveits
Steinar Juel

Ingen skam å snu – heller ikke for Vedum

Når skatten spiser opp bedriftseiernes avkastning og enda litt til, må eierne tære på bedriftene for å betale skatt – de må ta av såkornet. En Sp-statsråd skjønner at det er en dårlig strategi.
FormuesskattSkatt og avgifter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo