Næringsliv

Formuesskatten doblet fra i fjor – rammer norske arbeidsplasser

Formuesskatteregningen er doblet siden i fjor, til 14 milliarder kroner i år. Det rammer arbeidsplasser i bedrifter der eierne stort sett har moderat eller lav ligningsformue.

Mathilde Fasting

Publisert: 4. juni 2022

Tilhengere av høyere skatt for private norske eiere mener at formuesskatten primært er en skatt som betales av de aller rikeste, og at en høyere formuesskatt ikke vil påvirke arbeidsplasser og verdiskaping.

I et nytt Civita-notat ser jeg på antall arbeidsplasser i bedriftene som er eid av dem som betaler formuesskatt. Analysen viser at dette ikke stemmer.

Formuesskatten rammer flest arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter, med eiere som har lave og moderate ligningsformuer.

Det blir hevdet at formuesskatten ikke påvirker verdiskaping og sysselsetting. Det har formodningen mot seg at en skatt ikke fører til tilpasninger, og at den ikke påvirker den eller de som betaler skatten. Overraskelsen var derfor stor da forskere ved Frischsenteret i 2020 analyserte sammenhengen mellom lønnskostnader og formuesskatt og fant at økt formuesskatt ville gi økt sysselsetting og mer investering i arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter.

En antagelse som også ble fremmet, var at fordi humankapital ikke kommer frem i formuesverdsettelsen, vil unoterte familiebedrifter få et incentiv til å øke sysselsettingen for å spare formuesskatt.

Hvis dette var sant, ville det være en gullgruve. Økt formuesskatt gir da økt sysselsetting, samtidig med at det gir økte skatteinntekter til det offentlige fra formuesskatt, arbeidsgiveravgift og inntektsskatt.

Analysen fikk kritikk fra flere hold, blant annet fordi det også fremkom at økt formuesskatt reduserte uttak av utbytte i mange bedrifter.

I notatet presenterer jeg en empirisk dataanalyse av alle bedrifter organisert som aksjeselskaper. Denne viser at:

Private, norskeide bedrifter sysselsetter over 60 prosent av de ansatte i fastlandsøkonomien.
63 prosent av arbeidsplassene i disse norskeide private bedriftene har eiere i formuesskatteposisjon.
Syv av ti arbeidsplasser i bedrifter med eier i formuesskatteposisjon, har en eier med under 50 millioner kroner i ligningsformue (privat og investert i næring).

Formuesskatten kan dermed ses som en skatt på arbeidsplasser i bedrifter hvor eier i hovedsak har moderat eller lav ligningsformue.

Eiere av små og mellomstore bedrifter har færre muligheter til å plassere formuen sin i andre aktiva, og svært ofte er hele næringsformuen bundet i bedriften de eier.

Det store spørsmålet er derfor: Hvordan skaffer eiere av små og mellomstore bedrifter over tid penger til å betale formuesskatt, når formuen som de betaler skatt av, er den bedriften de eier?

Er det mulig å «ansette seg bort» fra hele eller deler av formuesskatten, og vil det da påvirke kapitalen som investeres i utstyr, teknologi og bedriftens infrastruktur? Hva skjer med produktiviteten i bedriftene?

Studien indikerer at skjerpingen av formuesskatten i år treffer eiere i bedrifter som sysselsetter mer enn 300.000 ansatte. Økningen i satsen til 1,1 prosent for ligningsformuer over 20 millioner kroner kan i tillegg estimeres å ramme bedrifter med rundt 230.000 ansatte.

I sum kan den skjerpede formuesskatten antas å virke negativt på norskeide private bedrifter med mer enn 500.000 ansatte (med utgangspunkt i analysen for 2016).

Den samme analysen viser at skatteøkningene i år rammer distriktsarbeidsplasser relativt sett mer enn arbeidsplasser i sentrale strøk, siden norske arbeidsgivere står for en større andel av jobbskapingen der.

I 2022 har Støre-regjeringen doblet formuesskatten på norske arbeidsplasser, fra 7,2 milliarder kroner i fjor til over 14 milliarder kroner i år, og dette rammer spesielt arbeidsplasser skapt av små og mellomstore bedrifter og eiere med moderat formue.

Satsene er hevet, og verdsettelsesrabattene er redusert. I tillegg er utbytteskatten økt til 35,1 prosent.

SV har varslet at de ønsker å øke formuesskatten ytterligere i de pågående forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Hva vi ender på, vet vi ikke ennå, men at eiere av norske bedrifter må finne pengene ett eller annet sted, vet vi. Det mest nærliggende stedet er gjennom bedriftene de eier.

Det skal bli interessant å se hvor grensen går for når det er mulig å se andre virkninger enn økte skatteinntekter, og om det faktisk stemmer at sysselsettingen øker når formuesskatten for eksempel er på tre prosent og verdsettelsesrabattene er fjernet.

Jeg har vondt for å tro det.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 1.6.2022.